Nyhetsstudio

Onsdag morgen klokka 8.34 norsk tid vil en SpaceX-rakett ute av kurs kollidere med månens overflate. Nedslaget vil utløse en energi tilsvarende 3 tonn TNT, melder Astroevents.

Den kommende kollisjonen vil skje på den siden av månen som vender mot jorda.

– Lysglimtet som vil oppstå idet raketten treffer månens overflate, vil kun vare i et par sekunder og være for svakt til å ses med det blotte øye eller kikkert, skriver astronomi- og romfartsformidler Anne Mette Sannes i Astroevents i en epost til NTB.

Hendelsen vil uansett ikke bli synlig fra Norge da himmelen er for lys. Men fra østlige deler av USA og Canada, der månen vil være høyt oppe på mørk himmel, vil profesjonelt utstyr kunne fange opp dramatikken og studere i detalj hva som skjer. Det er ikke bare interessant, men også viktig for å finne ut hvordan vi i fremtiden kan hindre at raketter treffer månen, forklarer Sannes.

Enorm hastighet

Raketten ble skutt opp i januar i fjor. Den øverste delen av raketten, 2. trinn på en av SpaceX’ Falcon9-raketter, endte opp i kurs mot månen i en hastighet på nær 8700 kilometer i timen.

– Hendelsen setter fokus på problemet med romsøppel, men gir også forskerne en gylden mulighet til å studere hva som skjer med tanke på de mange fremtidige ferdene til Månen de kommende årene, og ikke minst hvordan en slik hendelse vil kunne skade fremtidige astronauter på Månen, sier Sannes.

Ifølge eksperter ville et lite dytt kunne sendt raketten i retning sola.

Raketten kommer til å smelle ned på en øde slette nær Einstein-krateret. Det er ventet at den vil skape et nytt stort krater og at mye vrakrester og månestein vil bli sendt ut i bane rundt månen.

Mye informasjon

Raketten er 12 meter lang, 4 meter bred og 4 tonn tung.

– Siden tyngdekraften på Månen er svært lav, kun en sjettedel av tyngdekraften her på Jorden. Det finnes heller ikke vind som kan blåse bort støvet. Stein, støv og vrakrester vil virvle opp fra overflaten etter nedslaget og være synlig med profesjonelt utstyr i 20-90 minutter, sier Sannes.

Ifølge Astroevents er det ventet at krateret blir rundt 30 meter i diameter og 5 meter dypt. Det er i så fall for lite til å kunne ses fra jorda, men det vil bli synlig for romfartøy.

– Nedslaget onsdag vil i ettertid gi oss en gylden mulighet for å studere hva slags sammensetninger som har blitt kastet opp i luften, og siden forskerne både kjenner størrelsen på raketten, farten og omtrent hvor farkosten vil treffe, vil de få nøyaktig kunnskap om hva som skjer når noe treffer Månens overflate, sier Sannes.

Det er den andre kjente raketten som krasjlander på månen ved en feil. I 2022 krasjet en kinesisk rakett på Månen og skapte flere kratere.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener tjenestenektangrepet mot offentlige tjenester natt til mandag ikke var et skadelig dataangrep.

Tjenester som ID-porten, Helsenorge og Altinn ble natt til mandag utsatt for et tjenestenektangrep (DDoS). Det medførte problemer for brukere som skulle logge inn på offentlige tjenester.

– Tjenestenektangrep er ikke farlig. Det er irriterende, skriver avdelingsdirektør for operativ cybersikkerhet i NSM, Martin Albert-Hoff, i en uttalelse til NTB.

– Handler om oppmerksomhet

Han forklarer at denne typen angrep som regel handler om oppmerksomhet, ikke om å påføre skade.

Teknisk sammenligner Albert-Hoff det med en motorvei som har begrenset plass. Hvis det kommer mye trafikk i samme retning, vil det føre til trafikkork, som igjen fører til treghet før alt stopper helt opp.

– Det er den typen trafikkork disse nettstedene blir utsatt for. Noen sitter et sted og sender massivt med trafikk i samme retning. Dette er sjelden langvarig, det får heller ikke store konsekvenser rent teknisk. Med andre ord er det ingen som har kommet seg inn i datasystemene. Derfor burde ikke tradisjonelle tjenestenektangrep oppfattes som spesielt dramatisk, mener Albert-Hoff.

Viktig å ha en plan

Han legger til at angrepene kan få konsekvenser for tidskritiske systemer, samt føre til økonomiske tap. Det er derfor viktig å ha en plan for håndtering av tjenestenektangrep.

– Sørg for å ha en plan for håndtering, i tillegg til gode reserveløsninger. En annen mulighet er å teste om iverksatte tiltak faktisk funker, sier Albert-Hoff.

Flere norske virksomheter har vært plaget av tjenestenektangrep den siste tiden. NSM anbefaler virksomheter med åpne og tilgjengelige nettsider å sette seg inn i hvordan de kan for ebygge tjenestenektangrep.

Store skalafordeler for Telenor, viktig strategisk beliggenhet, økt sikkerhet i det store bildet og et særdeles veldrevet selskap. Dessuten var det flere beilere på banen i kampen om å overta Enivest, skriver Arne Joramo i Telecom Revy.

Telenor betaler 86.000 kroner per Enivest-kunde – det dobbelte av prisen per Globalconnect-kunde. Telenor Norge-sjef Birgitte Engebretsen sier at det var konkurranse om å få kjøpe et så godt og veldrevet selskap. Hun sier det er store skalafordeler for Telenor å eie mer fiberinfrastruktur, fordi de da kan krysselge sikkerhet og underholdning.

Telia Sverige vurderer mulighetene for å øke prisene på mobilmarkedet som større enn på bredbånd, der konkurransen er sterkere. Det kom fram på en analytikerkonferanse i sommer, skriver Telekomnyheterna.

Konsernsjef Patrik Hofbauer sier mobil, tv og samfunnskritiske kommunikasjonstjenester utvikles sterkt i Sverige. Her er etterspørselen stor både fra offentlig og privat sektor. 

De fire store mobiloperatørene i Sverige økte antallet mobilabonnementer med 128.000 i andre kvartal 2026, ifølge Telekomnyheterna.

Tre økte mest, med 49.000 abonnenter, fulgt av Telenor med 36.000, Tele2 med 22.000 og Telia med 21.000.

Dette er den tredje sterkeste veksten i mobilabonnementer på ti år i Sverige.

Robotics eXperience – RX – er Samsung electronics navn på avdelingen som skal styrke selskapets satsing på roboter. Børsene likte nyheten om at Samsung går inn i det de kaller fysisk kunstig intelligens, og sendte aksjeprisen opp, skriver CNBC.

Robot-avdelingen samler alt fra teknisk utvikling til salg av roboter. Nyheten kommer etter at Samsung tidligere i måneden har fortalt at de planlegger investeringer på 60 trillioner won, rundt 381 milliarder kroner i Yeongnam-regionen. Rundt 121 milliarder innen fysisk KI- infrastruktur og utvikling av fabrikker for humanoide roboter. 

Offentlige digitale tjenester i Norge ble rammet av et DDoS-angrep natt til mandag. Det er ikke overraskende, mener sikkerhetsekspert.

Det melder Aftenposten.

– Angrepet i dag er ikke så overraskende, den globale og geopolitiske konteksten tatt i betraktning, sier professor Aristidis Kaloudis ved institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU.

Han påpeker at tidspunktet er interessant siden det skjer på tampen av sommerferien og mange fortsatt er i feriemodus.

– Angriperne har helt sikkert overvåket og mye mulig fått tilgang på systemer allerede før sommeren. Så har de bestemt at dette er tidspunktet å angripe på, sier Kaloudis.

Mandagens dataangrep var et såkalt tjenestenektangrep (DDoS), og rammet ID-porten som driftes hos Digitaliseringsdirektoratets driftspartner Vivicta.

Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.

Dataangrepet kommer etter en rekke lignende angrep i Norge og flere europeiske land.

Teknologigiganten Amazon har for første gang passert 3000 milliarder dollar i markedsverdi. Selskapet blir dermed det femte noensinne som når denne milepælen.

Det tilsvarer svimlende 28.500 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

Amazon-aksjen steg nesten 5 prosent på børsen mandag og løftet verdien til 3100 milliarder dollar – omtrent 29.500 milliarder kroner.

Amazon er det femte selskapet som når grensen på 3000 milliarder dollar, etter Apple, Alphabet, Microsoft og Nvidia.

Selskapet la nylig fram et kvartalsoverskudd på mer enn 62 milliarder dollar, tilsvarende rundt 592 milliarder kroner. Overskuddet drives av skytjenester for kunstig intelligens og databrikker.

De offentlige tjenestene som var nede i over et døgn, fungerer nå som normalt igjen for alle, opplyser Digitaliseringsdirektoratet.

For brukere i Norge var det normal drift fra rundt klokka 1.30 natt til tirsdag, opplyste Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) klokka 9.

Flere brukere som oppholder seg i Tyskland, Sveits, Nederland og Belgia, hadde fortsatt trøbbel.

Rundt klokka 13 var det igjen normal drift for alle, ifølge en statusoppdatering.

Tjenester som ID-porten, Helsenorge og Altinn ble natt til mandag rammet av et stort dataangrep.

Det er snakk om et tjenestenektangrep (DDoS) som rammer ID-porten, som driftes hos Digdirs driftspartner Vivicta. Dette påvirker flere av Digdirs løsninger og gjør at brukere opplever problemer med å logge inn på offentlige tjenester.

Følgende tjenester har vært berørt: ID-porten, MinID, eFormidling, selvbetjeningsløsninger, Altinn, Kontakt- og reservasjonsregisteret, E-innsyn, Maskinporten, ELMA og Ansattporten.

Dataangrepet førte også til problemer for landets apotek.

Både Helsenorge, HelseID, Reseptformidleren, Kjernejournal og ePROM ble rammet.

Et DDoS-angrep er et dataangrep som overbelaster en nettside eller server med falsk trafikk fra mange maskiner, slik at den slutter å virke for vanlige brukere.

Mindre enn 48 timer etter at tek-giganten Google kunngjorde integrasjon av KI-bildegeneratoren Nano Banana 2 i Google Earth, sier selskapet at de stopper tjenesten, ifølge BBC News.

Årsaken er at den kunstig intelligens-drevne bildegeneratoren kunne brukes til å lage bilder på toppen av Google Earth og deretter publisere de falske bildene på andre plattformer.

Google sier de jobber med å legge inn sterkere beskyttelse i løsningen. – Vi vet at folk stoler på Google Earth for å få et pålitelig utsyn over verden, sier selskapet.