En ny rapport fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) viser at over 99 prosent av husstandene i Norge nå har grunnleggende 5G-dekning. Litt under 92 prosent har 5G-dekning som sannsynligvis gir minst 30 Mbit/s, mens omtrent 69 prosent kan forvente hastigheter på 100 Mbit/s, skriver Nkom i en nyhetsmelding.
Det er store variasjoner mellom fylkene, med Oslo og Finnmark som ytterpunktene.
Men kun 61 prosent av landets areal er dekket med et 5G-signal, men uten betydelige hastigheter. Arealdekningen for 5G er fortsatt begrenset i de fleste fylker. Dette viser at det fortsatt er mye arbeid som gjenstår for å nå målet om at 5G-dekningen skal tilsvare 4G-dekningen fra 2020, som var på omtrent 84 prosent, skriver Nkom.
Et av målene er å ha tre fullverdige mobilnett i Norge. Ved utgangen av første halvår 2023 hadde over 72 prosent av husstandene signaler fra tre 5G-nett. I Oslo var dette tallet hele 93 prosent. Når det gjelder høyere hastigheter, er dekningen fra tre 5G-nett betydelig lavere, med litt over 18 prosent av husstandene som har 5G-dekning fra tre mobilnett ved 100 Mbit/s, skriver Nkom.
Rapporten inkluderer data fra Telenor, Telia og Ice.
De store europeiske telekomselskapene oppfordrer EU-kommisjonen i et felles brev til å gjøre 6 GHz-båndet mer tilgjengelig for mobiltjenester (IMT). Blant de 11 som har undertegnet brevet, er Ericssons Börje Ekholm, Telias konsernsjef Patrik Hofbauer, BTs Allison Kirkby, Nokias Pekka Lundmark og Timotheus Höttges fra Deutsche Telekom, skriver Telekomnyheterna.
Telelederne skriver at den øvre delen av 6 GHz-båndet bør gjøres tilgjengelig for mobile tjenester uten unødvendige hindre. De mener det vil gjøre EU mer konkurransekraftig.
– Europas mobiltrafikk vokser med 20-25 prosent per år og med flere bruksområder vil folk og bedrifter ha et kritisk behov for ytterligere mobilspektrum, skriver telesjefene, som frykter at 6 GHz-båndet vil bli delt mellom mobil og wifi.
Den finske skapelsesberetningen, beskrevet i nasjonal-eposet Kalevala, har blitt til en 20 minutter lang kortfilm, generert i sin helhet av generativ kunstig intelligens. Navnet på filmen er «The Kalevala – a few selected poems about creation».
Premieren var på Helsinki International Film Festival i september. Nå er filmen lagt tilgjengelig på Youtube. Skaperne Umberto Onza og Juha Snellman kaller dette for et eksperimentelt filmprosjekt. I skapelsesprosessen – av filmen – har de brukt 15 generative KI-verktøy. I tillegg til å utforske historiefortelling av nasjonaleposet på en ny og humoristisk måte, er ideen å bidra i debatten om framtida for filmindustrien.
Samarbeidet vil vi Ice tilgang til Techsteps plattform for håndtering av mobiltelefoner og annet utstyr i hele livsløpet. I tillegg kommer andre tjenester og sikkerhet.
Avtalen gir Ice en tjenesteportefølje som skal sikre bedre administrasjon og fleksibilitet rundt ansattes kjøp og bruk av mobiltelefoner og annet utstyr. Tjenestene skal gi bedriftene bedre innsikt i sine klimautslipp knyttet til mobile enheter, samt sikrer økt sirkularitet med gjenbruk og resirkulering av alt utstyr.
Regjeringens nye digitaliseringsstrategi tar sikte på å forme det digitale Norge frem mot 2030. I prosessen har Creo, fagforeningen for kunstnere og kulturarbeidere, levert innspill om hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker kunstnerøkonomien.
«Vi har påpekt hvordan strømmetjenester og andre digitale plattformer har bidratt til økt konsum av musikk, men samtidig en nedgang i de utøvende og skapende kunstnernes del av økonomien i dette markedet. Vi har kommentert DSM-direktivets krav til «rimelig betaling», uoverdragelige plattformrettigheter og viktigheten av at kollektiv forvaltning av rettigheter som sikrer transparens. Videre har vi beskrevet hele problemstillingen rundt trening av KI-modeller på opphavsrettslig beskyttet materiale», skriver foreningen i en uttalelse tirsdag.
Foreningen skriver videre at innspillene har blitt redusert til et avsnitt som sier at det er viktig at rettighetene til dem som har skapt åndsverk og andre vernede arbeider respekteres, og at den generelle bevisstheten om slike rettigheter økes.
«Dette er gode intensjoner som vi deler fullt og helt, vi skulle bare ønske at strategien var tydeligere på hvordan den generelle bevisstheten om slike rettigheter skal økes», skriver de.
Regjeringen har imidlertid lovet en avklaring om lovlig bruk av åndsverk i tekst- og datautvinningsprosesser, noe Creo ønsker velkommen.
«Vi forutsetter at dette ikke vil resultere i et knefall for store internasjonale tech-selskaper, men sikre opphavernes rettmessige rettigheter. Vi bidrar gjerne med ytterligere innspill til hvordan dette burde løses», heter det i uttalelsen.
Italias statsminister Giorgia Meloni vitnet onsdag i saken mot to menn som lagde og distribuerte pornografiske deepfake-videoer av henne.
Såkalte deepfakes benytter seg av kunstig intelligens for å produsere video, lyd og bilder som er vanskelig å avsløre som falske.
Meloni uttalte seg via videolink til domstolen i Sassari på Sardinia. Hun sa at de som er ansvarlige for videoene, må straffes.
– Dette er en form for vold mot kvinner, sa hun ifølge det italienske nyhetsbyrået ANSA.
Det er en far og en sønn, begge italienere, som er anklaget for å ha laget videoene, der Melonis ansikt er plassert på kroppene til pornoskuespillere.
Ifølge påtalemyndigheten lå videoene ute på en amerikansk nettside i månedsvis, der de ble sett flere millioner ganger.
Meloni, som leder ytre høyre-partiet Italias brødre, ber om 100.000 euro, nesten 1,2 millioner kroner, i oppreisning.
Hun har lovet å gi den eventuelle oppreisningssummen til et fond som støtter kvinner som har blitt utsatt for voldsbruk fra menn.
Meloni sier hun vil at søksmålet skal sende et budskap til kvinner og jenter som utsettes for vold og overgrep, om at de ikke må være redde for å gå rettens vei.
– Påvirkningen disse videoen hadde på meg, er ulidelig. Det er en stor påkjenning for hvem som helst, særlig for noen som meg, som kjemper mot vold mot kvinner hver dag, sa Meloni.
Etterforskningen mot de to mennene begynte i 2020. Videoen ble laget mens Meloni, som tiltrådte i oktober 2022, fortsatt var i opposisjon.
Etter at hun vitnet, utsatte dommeren den videre rettergangen til februar 2025.
Storbritannias overføring av Chagosøyene til Mauritius kan bety slutten for det populære .io-domenet, som brukes av mange teknologiselskaper.
Domenet, opprinnelig knyttet til det britisk-indiske territoriet, kan bli trukket tilbake når landkoden IO fjernes fra internasjonale standarder. Tidligere erfaringer med oppløste land som Sovjetunionen og Jugoslavia viser at slike domener blir pensjonert.
Kilde: Every, Gareth Edwards
Ifølge Canalys vokste det globale PC-markedet for fjerde kvartal på rad, med en økning på 1,3 prosent til 66,4 millioner enheter. Bærbare maskiner økte med 2,8 prosent til 53,5 millioner enheter, mens stasjonære PC-er falt med 4,6 prosent til 12,9 millioner.
Veksten ventes å fortsette da mange PC-er må oppgraderes før Windows 10-støtten avvikles i oktober 2025. Til tross for beskjeden vekst i tredje kvartal, viser markedet tegn til bedring, ifølge Ishan Dutt, sjefsanalytiker i Canalys.
Etterspørselen fra bedrifter har økt, ettersom mange må oppgradere til Windows 11 innen et år. 54 prosent av analyseselskapets partnere forventer vekst i PC-salget i andre halvdel av 2024 sammenlignet med året før. Nye KI-prosessorer (kunstig intelligens) fra Intel, AMD og Qualcomm gjør det også mer attraktivt å oppgradere eldre PC-er. Forbrukeretterspørselen har vært lavere, men sesongkampanjer i 2024 kan gi moderat vekst.
Lenovo var markedsleder i tredje kvartal 2024 med 16,5 millioner enheter og en vekst på 3 prosent. HP kom på andreplass med 13,5 millioner enheter og flat vekst. Dell beholdt tredjeplassen, men falt 4 prosent til 9,8 millioner enheter. Asus hadde høyest vekst med 16 prosent og tok fjerdeplassen, mens Apple solgte 5,1 millioner Mac-er, som er 17,5 prosent færre enn samme periode ett år tidligere.
Både Tyrkia og Russland har blokkert tilgangen til chattetjenesten Discord.
Tyrkia har blokkert tilgangen til Discord etter en kjennelse i en domstol.
Årsaken er blant annet mistanke om at seksuelle overgrep mot barn har funnet sted på tjenesten, ifølge landets justisminister Yilmaz Tunc.
Avgjørelsen kommer etter at to kvinner nylig ble drept av en 19 år gammel mann, og flere brukere på Discord skal ha hyllet drapene.
I Russland er Discord blokkert etter at selskapet nektet å betale en bot for å ha unnlatt å fjerne det russiske myndigheter mener er ulovlig innhold.
Kilde: NTB
Med satellitt-kommunikasjon som «trendy» teknologi, er det mange som lurer på om de vil erstatte bakkebasert mobilkommunikasjon og mobilmastene. Fierce Network har stilt spørsmålet til en rekke kilder og det rungende svaret er: Nei.
Der satellittene vil gjøre en forskjell er i ekstremt fjerntliggende områder der det er utfordrende og dyrt å operere bakkebaserte mobilnett.
Det er ikke rart at folk stiller spørsmål ved om vi trenger alle disse mobilmastene når satellittene tilsynelatende gjør samme jobb fra rommet. Enkelt forklart er signalene fra rommet svakere og kapasiteten vil være begrenset i forhold til å knyttes seg til ei mobilmast like nedi gata.
Med sitt satellitt-prosjekt Kuiper vil Amazon i tillegg til bredbånd også levere direkte kommunikasjon fra satellitt til smartmobiler på bakken. Ifølge et brev til den britiske regulatøren Ofcom skal dette bli den mest allsidige tekniske løsningen for direkte-til-satellitt-tjeneste, skriver Light Reading.
De 3000 Kuiper-satellittene Amazon planlegger å sende opp fra 2025, er ikke alene på markedet. Hele prosjektet ser ut som en kopi av Starlink-prosjektet, som har de første 300 satellittene med mulighet for direkte-kommunikasjon i lav jordbane (Leo) allerede.
I tillegg er det en rekke andre aktører som enten leverer tjenester fra satellitt til mobil, eller som håper å kunne gjøre det: Globalstar, AST SpaceMobile, EchoStar, MidWave Wireless, Omnispace, Ligado Networks, Skylo, Lynk Global, Viasat, Iridium med flere.