Flere personer hevder at Open AIs språkmodell Chat GPT har utløst åndelige og religiøse vrangforestillinger hos deres nærmeste. I en reportasje fra Rolling Stone forteller en 27 år gammel lærer at kjæresten hennes begynte å bruke chatboten for å strukturere hverdagen – men at det raskt utviklet seg til noe langt mer.

– Han sa at KI-en lærte ham å snakke med Gud – og etter hvert at han selv var Gud, forteller hun.

Chat GPT skal ha beskrevet ham som et «barn av spiralgalaksen» og en «elvevandrer», og gjentatte bekreftelser på hvor «kosmisk og banebrytende» han var.

Videre forteller en kvinne at hennes ektemann, en mekaniker, opplevde at chatboten ble selvbevisst og kalte ham «gnistbæreren» – fordi han angivelig hadde vekket den kunstige intelligensen til live. Han skal ha utviklet en egen KI-persona døpt Alumina, som angivelig skal ha gitt ham både tegninger til en teleportasjonsenhet og tilgang til et «eldgammelt arkiv» med kunnskap om universets skapere – fiktiv teknologi og idéer hentet fra klassisk science fiction.

Open AI har ikke kommentert det magasinet omtaler som et fenomen, men selskapet har nylig trukket tilbake en oppdatering som gjorde språkmodellen for smigrende og ettergivende i tonen. Eksperter advarer om at generative modeller som Chat GPT kan bekrefte brukerens virkelighetsoppfatning framfor å utfordre den – og dermed bidra til å forsterke psykologiske vrangforestillinger hos enkelte.

Foran presidentvalget 18. mai står Polen overfor et «forsøk uten sidestykke fra russisk side» på å påvirke valgprosessen, sier landets digitaliseringsminister.

– Dette gjøres ved å spre desinformasjon samt hybridangrep på kritisk infrastruktur i Polen for å paralysere statens ordinære funksjoner, sier Krzysztof Gawkowski på en forsvarskonferanse tirsdag.

Polske myndigheter har hevet beredskapen foran valget. Landets sentrale rolle i leveranser av våpen, nødhjelp og annet materiale til Ukraina har gjort det til et mål for russiske desinformasjons- og dataangrepskampanjer.

I Romania, et annet land som grenser til Ukraina, ble presidentvalget i desember ugyldiggjort på grunn av angivelig russisk påvirkning. Russland har alltid avvist anklagene om at de forsøker å påvirke valg i andre land.

Blant annet sier Gawkowski at det er gjennomført angrep mot vann- og avløpsselskaper, varme- og kraftverk og offentlig administrasjon. Mengden russiske cyberangrep skal være doblet siden i fjor.

18. mai holder Polen presidentvalg, der sittende president Andrzej Duda ikke kan stille til gjenvalg. Favorittene er regjeringspartiet Borgerplattformens kandidat, Warszawa-ordfører Rafal Trzaskowski, og det største opposisjonspartiet Lov og rettferdighets kandidat, Karol Nawrocki.

Blant unge synker bruken av tradisjonelle medier, mens nyheter gjennom sosiale medier utgjør en stadig større andel.

Nær halvparten av 16-24-åringene oppsøker ikke redaktørstyrte medier hver dag, men likevel får ni av ti med seg nyheter når man inkluderer sosiale medier, viser en ny rapport fra Medietilsynet.

Rapporten om bruksmangfold bygger på SSBs mediebarometer for 2024.

– For de fleste eldre er sosiale medier et supplement til et allerede variert nyhetskonsum, mens disse plattformene i større grad er selve informasjonsnavet for mange unge, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Nyhetsinteressen blant nordmenn er fortsatt stor. Kun 2 prosent oppgir at de ikke følger med på nyheter i det hele tatt. Sju av ti over 18 år følger nyheter hver dag.

I 2024 var det omtrent like mange som fikk sine daglige nyhetsoppdateringer gjennom sosiale medier (57 prosent) som gjennom nettaviser (58 prosent).

Likevel mener 64 prosent at den viktigste kilden til nyheter er gratis nettaviser, fulgt av TV på 57 prosent. 27 prosent av de spurte sier at sosiale medier er deres viktigste kilde til nyheter. Podkast er viktigst for 11 prosent, en økning fra de siste tre årene.

(NTB)

DNB har etablert et nytt fond og inviterer småsparere til å investere i våpenindustrien. Flere av selskapene fondet har andel i, er svartelistet av Norges største pensjonsfond KLP.

DnBs nye aksjefond har fått navnet DNB European Defence og ble lansert i forrige måned.

Fondet forvaltes av Stian Ueland, som har bakgrunn fra oljefondet.

– Vi har opplevd en fredsdividende siden Berlinmurens fall, der USA har vært den fremste garantisten for fred i verden. Nå har maktbalansen, og det amerikanske fokuset, vendt seg tydelig i retning mot Kina, sa han i forbindelse med lanseringen av fondet.

Moderne krigføring

I presentasjonen av fondet understreker DNB at det ikke bare skal investere i våpenprodusenter, men også i andre selskap med tilknytning til forsvarssektoren.

– Angrep på sivil infrastruktur, logistikk og digital infrastruktur spiller en stadig større rolle i moderne krigføring, heter det.

– Det er derfor viktig at man parallelt med satsing på forsvar, øker hele samfunnets motstandsdyktighet mot blant annet cyberangrep og angrep på sivil infrastruktur, heter det videre.

Svartelistet av KLP

I DNBs presentasjon av fondet går det fram at Adyen, Thales, Dassault, Hexagon, Saab, Rheinmetall, Iveco, Chemring, Rolls-Royce og ThyssenKrupp er blant de største investeringene.

Norges største pensjonsfond KLP svartelistet i 2021 Dassault og Thales og begrunnet dette med at de to franske selskapene «produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper».

Av samme grunn ble også Rolls-Royce Holdings fjernet fra KLPs portefølje.

Atomvåpen

KLP viste til at franske Dassault produserer kampflyet Rafale, som kan utstyres med atomvåpen. Det i seg selv gir ikke grunnlag for svartelisting, men selskapet har også en betydelig eierandel og innflytelse på Thales. Det kvalifiserer derimot til utelukkelse, mener KLP.

Franske Thales er en av verdens største våpenprodusenter som blant annet utvikler og produserer atomraketter og leveringsplattformer for slike.

– Begge deler anses å være i strid med våpenkriteriet, slår KLP fast.

Har vurdert

KLP kvittet seg også med eierandelen i Rolls-Royce Holdings og viser til at det britiske selskapet produserer «komponenter til en rekke fartøy som er i stand til å avfyre kjernevåpen, og som er typisk ment for denne type våpen».

– DNB European Defence følger DNBs konserninstruks for ansvarlige investeringer, sier kommunikasjonsrådgiver Lukas Loeb.

– Vi har vurdert at disse selskapene ikke er i brudd med vår konserninstruks, sier han.

Oljefondet

DNB er for øvrig ikke alene om å investere i de tre våpenprodusentene, noe også oljefondet har gjort.

Oljefondet eide ved årsskiftet drøyt 2,2 prosent av Rolls-Royce Holdings, en investering verdt drøyt 15 milliarder kroner.

Oljefondet eide også aksjer verdt rundt 3 milliarder kroner i Thales og aksjer verdt rundt 3,6 milliarder kroner i Dassault.

Blant dem som har kritisert dette, er Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican), som i 2017 ble belønnet med Nobels fredspris.

Ican viser til oljefondets retningslinjer som slår fast at det ikke skal investeres i selskaper som «selv eller gjennom enheter de kontrollerer utvikler eller produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper», «herunder atomvåpen».

Endre Rangnes (65) trer i dag, 5. mai 2025, inn som midlertidig konsernsjef i Tietoevry. Utnevnelsen ble kunngjort i forrige uke samtidig som selskapet meddelte at finske Kimmo Alkio går av etter 14 år i stillingen.

Rangnes, som allerede leder Tietoevry Banking, vil beholde den rollen parallelt med toppvervet i IT-konsernet med 23.000 ansatte. Nordmannen har lang fartstid som leder i teknologiselskaper som IBM Norge, EDB Business Partner, Lindorff og Axactor, og etablerte inkassoselskapet Zolva i 2020.

– Jeg er beæret og spent på å tre inn i rollen i en avgjørende tid, sier Rangnes i en pressemelding.

Kimmo Alkio takker samtidig for seg etter å ha ledet Tietoevry gjennom store transformasjoner de siste to tiårene.