Reynir Johannesson: Digital sikkerhet er nasjonal sikkerhet
– I Justiskomiteens høring om totalberedskapsmeldingen løftet vi i Lyse et viktig tema: Hvordan sikrer vi at digital infrastruktur og samfunnskritiske tjenester som nødnummer og nødnett faktisk tåler en krise? Skriver Lyses Reynir Johannesson på Linkedin. Der ligger også videolenke til selve innlegget.
Kort oppsummert mener han at telekombransjen bør samarbeide mer om utvikling av flernett-løsninger som kan avlaste hverandre og gjøre det vanskeligere å ta tjenestene helt ned.
– Dette er det dessverre ikke kultur for i Norge. 2024 ga oss flere alvorlige påminnelser. I tillegg til nedetid grunnet uvær og graveskader var nødnummer ute av drift flere ganger, togene stod et helt døgn grunnet feil i GSM-R nettet og det var roaming-feil i kjernenett hos en internasjonal leverandør som berørte bl.a. våre egne kunder, sier Johannesson.
– Feil skjer, enten det skyldes menneskelig svikt, tekniske problemer eller ondsinnede angrep. Spørsmålet er om vi jobber med løsninger som fungerer og skjermer kundene våre når krisene inntreffer.
– Vi må spre risiko. Kritiske samfunnsfunksjoner bør ikke hvile på én enkelt aktør eller ett kjernenett. Vi må bygge robusthet gjennom flere uavhengige infrastrukturer, ta dem i bruk og samarbeide. Det handler om beredskap, trygghet og motstandskraft, sier han. (hf)
Starlink lokker kunder med gratis utstyr
Det ser ut til at tilbyderen av satellitt-bredbånd, Starlink, sliter med å få opp markedsandelen for bredbånd til hjemmet. Det gjelder både i USA og globalt. Den 28. april kom Starlink med et tilbud om at nye kunder får utstyret for å ta imot signalene fra satellittene gratis – mot å binde seg i 12 måneder. Normalt koster dette utstyret 349 dollar, for tiden 3627 kroner, skriver Fierce Network.
Tilbudet er kun tilgjengelig der Starlink har overskuddskapasitet. Det betyr i halve USA, ifølge selskapets egne kart. (hf)
DNB inviterer småsparere til å investere i våpenprodusenter
DNB har etablert et nytt fond og inviterer småsparere til å investere i våpenindustrien. Flere av selskapene fondet har andel i, er svartelistet av Norges største pensjonsfond KLP.
DnBs nye aksjefond har fått navnet DNB European Defence og ble lansert i forrige måned.
Fondet forvaltes av Stian Ueland, som har bakgrunn fra oljefondet.
– Vi har opplevd en fredsdividende siden Berlinmurens fall, der USA har vært den fremste garantisten for fred i verden. Nå har maktbalansen, og det amerikanske fokuset, vendt seg tydelig i retning mot Kina, sa han i forbindelse med lanseringen av fondet.
Moderne krigføring
I presentasjonen av fondet understreker DNB at det ikke bare skal investere i våpenprodusenter, men også i andre selskap med tilknytning til forsvarssektoren.
– Angrep på sivil infrastruktur, logistikk og digital infrastruktur spiller en stadig større rolle i moderne krigføring, heter det.
– Det er derfor viktig at man parallelt med satsing på forsvar, øker hele samfunnets motstandsdyktighet mot blant annet cyberangrep og angrep på sivil infrastruktur, heter det videre.
Svartelistet av KLP
I DNBs presentasjon av fondet går det fram at Adyen, Thales, Dassault, Hexagon, Saab, Rheinmetall, Iveco, Chemring, Rolls-Royce og ThyssenKrupp er blant de største investeringene.
Norges største pensjonsfond KLP svartelistet i 2021 Dassault og Thales og begrunnet dette med at de to franske selskapene «produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper».
Av samme grunn ble også Rolls-Royce Holdings fjernet fra KLPs portefølje.
Atomvåpen
KLP viste til at franske Dassault produserer kampflyet Rafale, som kan utstyres med atomvåpen. Det i seg selv gir ikke grunnlag for svartelisting, men selskapet har også en betydelig eierandel og innflytelse på Thales. Det kvalifiserer derimot til utelukkelse, mener KLP.
Franske Thales er en av verdens største våpenprodusenter som blant annet utvikler og produserer atomraketter og leveringsplattformer for slike.
– Begge deler anses å være i strid med våpenkriteriet, slår KLP fast.
Har vurdert
KLP kvittet seg også med eierandelen i Rolls-Royce Holdings og viser til at det britiske selskapet produserer «komponenter til en rekke fartøy som er i stand til å avfyre kjernevåpen, og som er typisk ment for denne type våpen».
– DNB European Defence følger DNBs konserninstruks for ansvarlige investeringer, sier kommunikasjonsrådgiver Lukas Loeb.
– Vi har vurdert at disse selskapene ikke er i brudd med vår konserninstruks, sier han.
Oljefondet
DNB er for øvrig ikke alene om å investere i de tre våpenprodusentene, noe også oljefondet har gjort.
Oljefondet eide ved årsskiftet drøyt 2,2 prosent av Rolls-Royce Holdings, en investering verdt drøyt 15 milliarder kroner.
Oljefondet eide også aksjer verdt rundt 3 milliarder kroner i Thales og aksjer verdt rundt 3,6 milliarder kroner i Dassault.
Blant dem som har kritisert dette, er Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican), som i 2017 ble belønnet med Nobels fredspris.
Ican viser til oljefondets retningslinjer som slår fast at det ikke skal investeres i selskaper som «selv eller gjennom enheter de kontrollerer utvikler eller produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper», «herunder atomvåpen».
Ny toppsjef i Tietoevry: Endre Rangnes overtar midlertidig
Endre Rangnes (65) trer i dag, 5. mai 2025, inn som midlertidig konsernsjef i Tietoevry. Utnevnelsen ble kunngjort i forrige uke samtidig som selskapet meddelte at finske Kimmo Alkio går av etter 14 år i stillingen.
Rangnes, som allerede leder Tietoevry Banking, vil beholde den rollen parallelt med toppvervet i IT-konsernet med 23.000 ansatte. Nordmannen har lang fartstid som leder i teknologiselskaper som IBM Norge, EDB Business Partner, Lindorff og Axactor, og etablerte inkassoselskapet Zolva i 2020.
– Jeg er beæret og spent på å tre inn i rollen i en avgjørende tid, sier Rangnes i en pressemelding.
Kimmo Alkio takker samtidig for seg etter å ha ledet Tietoevry gjennom store transformasjoner de siste to tiårene.
Spania sier det skjedde en «hendelse» sekunder før gigantisk strømbrudd
19 sekunder før strømmen gikk i hele Spania og Portugal sist tirsdag, var det en «hendelse» i strømnettet, ifølge Spanias energiminister Sara Aagesen Muñoz.
Totalt var det tre tilfeller av strømavbrudd, men strømnettet klarte å håndtere to av dem. Det tredje tilfellet, som oppsto sørvest i Spania, ble imidlertid for mye.
Dermed gikk strømmen i hele Spania og Portugal, samt deler av Frankrike. Det tok mange timer før den kom på igjen på størsteparten av Den iberiske halvøy. Titusentalls mennesker ble stående fast i heiser og på t-baner og tog, og minst sju personer døde.
Det etterforskes fortsatt akkurat hva som forårsaket strømbruddet, men både Spania og Portugal har utelukket cyberangrep.
Taiwan-operatør vil ikke ha avtale med Starlink-satellitter
Teleoperatøren Chungwa Telecom på Taiwan er i samtaler med Amazon-eier Jeff Bezos Project Kuiper og Telesat, men vil ikke ha Starlink.
Målet for operatøren er å få flere satellitt-samarbeid for å øke kapasiteten i nettet, men også få flere leverandører og dermed bedre leveringssikkerhet. De har fra før avtaler med Oneweb og Astranis. Sistnevnte har fått en avtale om 115 millioner dollar for bruk av en Geo-satellitt som skal sendes opp mot slutten av 2025, skriver Light Reading.
Legger ned Skype – den første store meldingstjenesten
Fra blomstrende langdistanse-forhold til å hjelpe folk å holde kontakten. I en årrekke har Skype hatt en spesiell plass i folks hjerter. I tiden før Zoom, Whatsapp og Teams, var Skype en av verdens mest populære nettsteder. Den ga folk mulighet til å gjennomføre meldingstjenester, deriblant video, fra datamaskin til datamaskin.
De siste årene har eieren, Microsoft, fokusert på Teams, og Skype-tjenestene legges ned for godt den 5. mai, unntatt når det gjelder «Skype for Business». I denne artikkelen har BBC samlet historier fra folk som fikk livene sine berørt av Skype etter lanseringen i 2003.
NRK: På innsiden av svindelsentralen
En strøm av tekstmeldinger pumpes ut til mobilbrukere over hele verden. Meldingene som sendes er designet for å lure oss. NRK har i to artikler vist hvordan de, med hjelp av dataeksperter, har sporet opp noen av folkene bak svindel via SMS.
– Svindlerne vet ikke at NRK har holdt øye med dem i ett år. Vi har lest over 40.000 chatmeldinger for å forstå hvordan svindelen fungerer. Svindlerne har lurt millioner av mennesker over hele verden, også flere tusen nordmenn, skriver NRK i den første av to artikler.
Inga Strümke mener folk bruker kunstig intelligens feil
Menneskelig latskap fører til uriktig bruk av kunstig intelligens, mener forsker Inga Strümke. Hun henviser blant annet til saken der Tromsø kommune foreslo å legge ned skoler, med KI-generert ikke-eksisterende forskning som begrunnelse, skriver NRK.
– Hvis du har fått i oppgave å skrive en rapport, så skal du skrive den selv. Det spiller ingen rolle om det er en venn eller kunstig intelligens som har skrevet den for deg. Man skal ikke utgi seg for å skrive noe man ikke har skrevet selv, sier Strümke.
– Språkmodeller er laget for å skrive gode setninger, ikke for å undersøke virkeligheten. KI gir oss merarbeid, fordi vi må kvalitetssikre all teksten, sier hun.
Hackerangrep på valgdagen i Romania
Nettsider som tilhører henholdsvis den rumenske regjeringen og flere rumenske presidentkandidater, er blitt hacket på valgdagen søndag.
Nettsidene er oppe igjen, opplyser landets direktorat for cybersikkerhet ifølge Politico.
Ifølge det rumenske nyhetsmediet G4media er det den russiske hackergruppen DDOSIA/NoName057 som antas å stå bak.
Angrepet rammet Romanias forfatningsdomstol, regjeringens primære nettside, utenriksdepartementet og fire presidentkandidaters nettsider.
Trump la ut bilde av seg selv som pave
Etter å ha spøkt med at han gjerne ville blitt pave, har USAs president Donald Trump har lagt ut et KI-generert bilde der han er utkledd i paveklær og bispelue.
Bildet, som synes å være laget med hjelp av kunstig intelligens, er lagt ut på Truth Social uten noen beskrivelse. På bildet sitter Trump med pekefingeren opp i luta og et gyllent kors rundt halsen.
Denne uka spøkte Trump med at han burde bli ny pave etter pave Frans' bortgang 21. april.
– Jeg vil gjerne bli pave, det ville vært førstevalget mitt, svarte Trump på spørsmål om hvem han synes bør ta over. Han la til at han ikke har noen preferanse, men at det er en kardinal i New York som er «veldig god».
Han kan ha vist til New Yorks erkebiskop Timothy Dolan, som regnes som konservativ og en svoren abortmotstander. Trump deltok i pave Frans' begravelse i forrige uke i det som var hans første utenlandstur siden han tiltrådte i januar.
Rundt 20 prosent av USAs befolkning anser seg som katolikker, og valgdagsmålinger fra valget i november tilsier at rundt 60 prosent av dem stemte på Trump, ifølge AFP.
Konklavet som skal velge ny pave, samles 7. mai bak lukkede dører i Det sixtinske kapell i Vatikanet, der de skal velge pave Frans' etterfølger.