Romfarts-Europa samler seg om Kiruna
Nordsvenske Kiruna kan bli plattform for et kommende europeisk romfartseventyr der målet er å gå forbi USA og Kina. Fra Norge melder også Andøya seg på.
I en skog utenfor Kiruna skal Europa bygge opp en egen rombase. Samtidig satser Andøya i Nord-Norge. Målet er å frigjøre seg fra USA og hevde seg mot Kina og Russland.
Esrange Space Center ligger mer enn 20 mil nord for polarsirkelen. Basen ble etablert på 1960-tallet, men har fått fornyet aktualitet i romkappløpet. På et område på 5200 kvadratkilometer, dekket av bjørk, furu og myr, tester forskere raketter, ballonger og fallskjermsystemer til Mars-sonder.
– Rakettmotoren faller rett ned i bakken. Derfor må vi være sikre på at ingen mennesker befinner seg i området, sier Mattias Abrahamsson ved Esrange til nyhetsbyrået AP.
Basen er eid av Swedish Space Corporation og regnes nå som en nøkkel i Europas forsøk på å etablere egne oppskytningsplattformer.
Andøya på kartet
Norge er også med. I mars skjøt den tyske oppstartsbedriften Isar Aerospace opp sin første rakett fra Andøya Spaceport. Den styrtet i havet etter 30 sekunder, men ble likevel sett på som en suksess. Ingen regnet med at en første test ville nå helt opp.
Andøya og Esrange har til felles at de ligger så langt nord at kommunikasjon med satellitter over polområdene blir enklere enn nær ekvator.
Mens Esrange har uendelige skogsområder, har Andøya den fordelen at raketter kan falle trygt ned i havet.
Europa vil opp i rommet
Hittil har Europa vært avhengig av basen i Fransk Guyana, kun 500 kilometer nord for ekvator, eller av å leie kapasitet fra Nasa på Cape Canaveral i Florida. Men USAs «America First»-politikk under Donald Trump og Kinas raske framgang har fått Europa til å satse mer selv.
– Gapet er stort. Europa må minst doble investeringene i romfart de neste fem til ti årene, sier Hermann Ludwig Möller ved European Space Policy Institute til AP.
Portugal, Spania, Italia, Tyskland og Storbritannia er blant landene som ønsker egne baser. Möller tror en vellykket orbitalt oppskyting fra fastlands-Europa kan komme i løpet av det neste året.
Geopolitikk i rommet
Bak forskningen ligger også sikkerhet og forsvar. USA utvikler et nytt missilforsvarssystem kalt «Golden Dome» som for første gang kan plassere våpen i rommet. Kina og India har allerede demonstrert nye kapasiteter, mens Russland i flere tiår har hatt militære satellitter.
USAs visepresident J.D. Vance advarte i vinter Europa mot å lene seg på amerikanerne. Samtidig skaper Elon Musks kontroll over Starlink-satellittene uro i europeiske hovedsteder fordi systemet er avgjørende for Ukrainas forsvarskrig.
Satellitter i hverdagen
Romfart er ikke lenger bare storpolitikk og raketter. Antallet satellitter ventes å øke eksplosivt de neste fem årene, og mye av hverdagslivet er allerede avhengig av dem.
– Jeg oppfordrer folk om å tenke over hvor dataene på mobilen deres kommer fra, sier Ulrika Unell, divisjonspresident i Swedish Space Corporation.
– Rommet er i ferd med å bli et fellesgode, ikke bare for forskere og astronauter, men for hele samfunnet.