Nyhetsstudio

Flere land melder om økende cyberangrep mot private nettverk. Sårbare rutere blir utnyttet av hackere – du kan også bli rammet.

IT-ekspert og rådgiver Torgeir Waterhouse i rådgivingsselskapet Otte sier dette er en problemstilling som gjelder alle.

– Utstyr må holdes jevnlig oppdatert, og det kan være lurt å ta en omstart nå. Det kan bidra til å fjerne uønskede aktører fra systemet, sier Waterhouse til Nynorsk pressekontor.

Forrige uke varslet amerikanske NSA internettbrukere i USA om at de bør starte internett-ruterne sine på nytt. Advarselen kom etter flere dataangrep rettet mot hjemmenettverk som stjal personlige data.

Dette var knyttet til at også USAs føderale politi- og sikkerhetsetat FBI advarte om at den russiske GRU-gruppen (militær etterretningstjeneste) utnyttet sårbare rutere.

Oppdag og rett feil

Også britene ble advart om at flere russiske hackere utnyttet vanlige internett-rutere til å stjele personlige data.

Det har vært en økning i angrep etter Russlands invasjon av Ukraina, og sikkerhetssituasjonen er skjerpet.

Ved å oppdatere ruteren din blir feil oppdaget og rettet.

– Det kan sammenlignes med en sykkel med hull i dekket – oppdateringen tetter hullet, sier IT-eksperten hos Otte.

– Vær oppdatert

Samtidig er det ikke gitt at én oppdatering er nok.

– Man må selv sørge for å oppdatere egne rutere, samtidig som leverandørene har et ansvar for å utvikle utstyret slik at det er lett å oppdatere og gjerne tilby automatisk oppdatering, sier Waterhouse.

I en epost skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) at de er kjent med at aktører utnytter hjemmerutere som et ledd i å utføre cyberangrep mot norske virksomheter. I 2023 advarte de om at SOHO-rutere ble brukt som en del av angrepet mot Service- og sikkerhetsorganisasjonen til departementene (DSS).

– Vi anbefaler å holde nettverkstilkoblet utstyr oppdatert og å ikke bruke utstyr som ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer, skriver NSM til Nynorsk pressekontor.

Landene i Norden må samarbeide langt tettere om beredskap – og snakke med større bokstaver, mener statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Er vi i Norden godt nok forberedt på en krise? Svaret er nei, sa Støre i sin tale til Nordisk råd, som fredag har temasesjon om krise og fleksibelt samarbeid på Stortinget.

– Vi lever på en illusjon: Verden der ute ser på Norden som ett. Men vi må bryte den illusjonen om at vi har et veldig tett samarbeid. For det kan bli enda tettere. Vi kan og bør gjøre mer for å styrke beredskapen i Norden, slo Støre fast.

– Handler om mer enn Nato

I en ny geopolitisk virkelighet må hele samfunnet være forberedt på kriser, understreker Støre. Han peker på at beredskap handler om mer enn forsvar og Nato.

– Mitt budskap er at samfunnsberedskap må bli en prioritet hos oss alle. Det er egentlig en ganske alvorlig situasjon akkurat nå.

– Samarbeides det for lite?

– Det samarbeides allerede veldig bredt. Men jeg tror vi som politikere må snakke i litt større bokstaver for å understreke viktigheten av at dette arbeidet trappes opp. Vi vet ikke hva en neste krise kan bestå av. Derfor må dette høyere opp på dagsordenen, sier Støre til NTB.

Han mener det nå er nødvendig med både regelverk, rammer og møteplasser for å få fortgang i arbeidet.

– Her i Norden handler det om energisystemer, havner, jernbane, satellitter, maritime installasjoner, politiske beslutningsprosesser, energitilførsel. Våre land ligger så geografisk tett at hvordan vi samarbeider rundt de områdene, er helt avgjørende for vår egen beredskap, sier Støre.

Ingen er selvforsynt

Han trekker fram beredskapslagring som særlig viktig. For trass i at alle landene har beredskapslagre for viktige varer, er ingen selvforsynt på nær noen ting.

– Verden er ikke organisert for at vi er selvforsynt. Vi må ha samarbeid, og planer for samarbeid, slår han fast.

– Våre kriseenheter i Norden må samarbeide og snakke sammen. Vi kan samarbeide om mange av disse praktiske sakene knyttet til energi, havner, jernbane og så videre. Vi kan fortsette med å bygge ned handelshindringer, og vi kan videreutvikle og fordype samarbeidet omkring forsvar.

– Men jeg tror det som konkret må skje, er å ha gode rutiner når det gjelder strømforsyning, datasikkerhet, kritiske innsatsfaktorer i økonomien. Hvis ett nordisk land rammes av det, så er sannsynligheten stor for at et naboland også er rammet, og da å ha gode rutiner for hvordan man kan hjelpe hverandre, det er det viktigste.

Sårbar energiforsyning

Støre trekker også fram at særlig energiforsyningen er sårbar for det som nå skjer i Midtøsten.

– Dette kommer til å føre til en ny debatt om fornybar energi. For vi må gjøre oss mindre avhengige av fossile energikilder. Norge skal være en stabil leverandør av olje og gass så lenge det trengs, men vi må også være med på det skiftet.

Overfor NRK fredag slo Støre fast at Norge foreløpig har full kontroll på drivstoffberedskapen, trass i at kravene er langt lavere i Norge – 20 dagers forbruk – enn i Sverige og Finland, som lagrer diesel og flybensin til 90 dagers forbruk.

Men situasjonen i Hormuzstredet kan raskt endre på dette, medgir statsministeren.

– Dersom Hormuzstredet forblir lukket, så er det alvorlig, så det jobber vi for fullt med, sier han.

Telenor Norge oppretter fra 1. juni en ny divisjon for å styrke sin satsing på bredbånd og underholdning i privatmarkedet. Divisjonen vil bli ledet av Magnus Sæther Aasjord, som i dag leder selskapets arbeid med bredbånd.

– Vi skal gi kundene våre enda bedre kundereiser, og de skal være digitale og sømløse. Det skal bli enklere å få bredbånd fra Telenor, og opplevelsen når du er kunde skal bli enda bedre, sier Magnus Sæther Aasjord.

Bredbåndsmarkedet i Norge er i stor endring, med mange aktører og høy konkurranse etter mange år med mye utbygging. Telenor har signalisert at de vil vokse på brebåndsområdet fremover, blant annet gjennom oppkjøp.

– Vår ambisjon er å tilby enda flere kunder våre fantastiske brebånds-, mobil-, underholdnings- og sikkerhetsprodukter. Vi skal tilpasse oss et marked i endring, og har ambisjoner om vekst, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Birgitte Engebretsen. (hf)

Ericsson rapporterer en organisk salgsvekst på 6 prosent i første kvartal 2026, drevet av økt etterspørsel etter nettverksutstyr. Det viser selskapets kvartalsrapport torsdag. 

Nettoresultatet falt til 0,9 milliarder svenske kroner, ned fra 4,2 milliarder året før. Justert Ebitda (inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger) endte på 5,6 milliarder kroner, ned fra 6,9 milliarder. 

– Våre resultater viser fortsatt robusthet i et dynamisk marked, sier konsernsjef Börje Ekholm, som også kan rapportere om økte kostnader for kjøp av komponenter til produksjonen. (hf)

Iranere kan igjen motta telefonsamtaler fra utlandet, og internettilgangen er delvis gjenopprettet for første gang siden i slutten av februar.

Myndighetene har åpnet for internasjonale samtaler til fasttelefoner «som del av en gradvis oppmykning av kommunikasjonsrestriksjonene», men samtaler til mobiltelefoner er fortsatt blokkert, ifølge lokale medier.

Tjenester fra Google er også tilgjengelige igjen etter nær 50 dager, men fungerer fortsatt ustabilt.

Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at angrepene startet 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder.

Samtidig har deler av militæret og maktapparatet hatt ubegrenset tilgang til internett.

Offisielt begrunner myndighetene nedstengningen med sikkerhetshensyn. Observatører mener imidlertid at hensikten først og fremst var å hindre spredning av informasjon, bilder og videoer om krigens reelle skadeomfang og stemningen i befolkningen i sosiale medier.

78 nordmenn har mottatt advarsel fra Kripos etter å ha blitt identifisert som brukere av ulovlige DDoS-tjenester. Det er også opprettet straffesak mot én mann.

Det skjer etter at Kripos deltok i en internasjonal aksjon 13. april, koordinert av Europol med 21 land. Totalt ble over 3 millioner brukere identifisert globalt, 23 ble pågrepet og 53 domener stengt.

– DDoS-angrep rammer både offentlige og private virksomheter og kan føre til store økonomiske tap og driftsforstyrrelser. Mange av brukerne er unge mennesker som kanskje ikke forstår alvoret i handlingene sine, sier politioverbetjent Lene Andreassen Sønsthagen i Kripos i en pressemelding.

Et DDoS-angrep (Distributed Denial of Service), eller tjenestenektangrep, er et digitalt angrep som overbelaster nettsteder eller tjenester med store mengder falsk trafikk fra et botnett av infiserte enheter.

– Vi ønsker å gjøre det helt klart at bruk av slike tjenester er straffbart. Samtidig vil vi nå ut til unge brukere før de havner i en kriminell løpebane, sier politiadvokat Terje Michelsen i Kripos.

E-post-kontoen kronprinsesse Mette-Marit brukte til å kommunisere med Jeffrey Epstein med, ble slettet. Nå opplyser Slottet at de har prøvd å gjenopprette den.

– Vi har fått bekreftet fra leverandør at dette ikke er mulig, skriver kommunikasjonsrådgiver Simen Løvberg Sund i en epost til Aftenposten torsdag.

Slottet har ikke svart på når eller hvorfor kontoen opprinnelig ble slettet.

Særlig eposten «Jeg googlet deg etter forrige mail. Jeg er enig, det så ikke så bra ut. :)» kronprinsessen sendte til den overgrepsdømte mangemilliardæren i 2011, vakte stor oppsikt da korrespondansen mellom dem ble kjent i vinter.

I et intervju med NRK tidligere i vår ble Mette-Marit spurt om «hva det var som ikke så bra ut». Kronprinsessen svarte blant annet at hun ikke husker:

– Jeg skulle ønske jeg hadde resten av epost-korrespondansen.

Slottet har tidligere opplyst at epostkontoen, som ble brukt for 12–15 år siden, er slettet. Kontoen tilhørte domenet broadpark.no, knyttet til NextGenTel, og var ikke en offisiell hoffadresse.

Ifølge nettstedet Have I Been Pwned ble kronprinsessens passord lekket i juli 2012 etter et datainnbrudd i Dropbox – mens hun fremdeles hadde epostkontakt med Epstein. Kontakten fortsatte til 2014.

Slottet ønsker ikke å svare på spørsmål om passordlekkasjen av sikkerhetsmessige årsaker.

Datatilsynet opplyser til NRK at det har besluttet å åpne tilsyn mot Telia etter avsløringen av en feil som gjorde det mulig å spore mobilkunders bevegelser.

– Vår foreløpige vurdering av saken viser hvor alvorlig feilen var. Vi åpner nå tilsyn mot Telia, der vi først og fremst vil se på hvilke konsekvenser den kan ha hatt for enkeltpersoner, sier direktør i Datatilsynet Line Coll.

Tidligere torsdag ble kjent at også Nasjonal kommunikasjonsmyndighet åpner tilsyn mot mobilleverandøren.

Konkurransetilsynet har behov for å gjøre en grundigere vurdering av Elkjøps oppkjøp av Eplehuset.

– Det er en mulighet for at oppkjøpet kan svekke konkurransen i markeder som er viktige for mange forbrukere, både når det gjelder salg av Apple‑produkter og tilgang til autorisert service og reparasjon. Derfor varsler vi nå at det er behov for å se nærmere på oppkjøpet, sier prosjektleder Johannes Hjartlie i Konkurransetilsynet.

De skriver at de i dag har sendt et såkalt 25‑dagersvarsel til Elkjøp Nordic AS og Hovedhuset AS (Eplehuset). Varselet innebærer at tilsynet har behov for å gjøre grundigere vurderinger av om inngrep mot oppkjøpet er aktuelt.

Elkjøp har meldt om oppkjøp av samtlige aksjer i Hovedhuset AS.

– I våre videre vurderinger vil vi blant annet se på om oppkjøpet kan føre til redusert konkurranse innen salg av Mac (datamaskiner) og Ipad (nettbrett) til privatkunder, samt for autorisert service og reparasjon av Apple‑produkter, skriver Konkurransetilsynet og viser til at partene er blant de største aktørene innen salg av Mac og Ipad-produkter i Norge.

– Konkurransetilsynet må gjøre en nærmere vurdering av hvilke effekter det vil få at konkurransepresset mellom partene faller bort, både nasjonalt og lokalt. Tilsynet vil også vurdere om oppkjøpet kan føre til koordinerte virkninger innen salg av forbrukerelektronikk, enten ved at sannsynligheten for koordinering øker eller at en allerede eksisterende koordinering blir enklere, mer stabil eller mer effektiv, fortsetter de.

Varslet er ikke et endelig vedtak, men innebærer at Konkurransetilsynet går videre med saken for å gjøre en detaljert vurdering av oppkjøpet.

Andelen unge musikkskapere som sier de frykter utviklingen av kunstig intelligens (KI) har nesten doblet seg til 63 prosent, viser en undersøkelse fra Tono.

For to år siden svarte 36 prosent av musikkskapere mellom 15 og 29 år at de opplevde KI som en trussel mot det de driver med. I årets undersøkelse svarer seks av ti at de frykter at kunstig intelligens utgjør en trussel.

Blant de eldre musikkskaperne er frykten mindre. Blant de spurte mellom 40 og 49 år svarer halvparten at de opplever KI som en trussel.

– Ungdommer og unge voksne som lager musikk er i en etableringsfase og er kanskje mer sårbare enn mer etablerte musikkskapere, sier Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i TONO.

I alt 1618 norske låtskrivere, komponister og sangtekstforfattere er spurt i undersøkelsen, som også ble gjennomført i 2024. Tendensen blant de spurte er tydelig, de opplever langt større usikkerhet knyttet til teknologien enn tidligere. For hele undersøkelsen viser antallet at 53 prosent at de opplever KI som en trussel. For to år siden var det samme tallet 38 prosent.

Samtidig stiger antallet som sier de er negative til å ta i bruk KI i sin musikkskaping, fra 51 prosent i 2024 til 64 prosent i dag. Snaut fire av ti svarer de synes KI er spennende, mens nesten halvparten svarte det samme for to år siden.

Hver dag lastes 60.000 KI-genererte spor opp i strømmetjenestene. Dette utgjør 39 prosent av all musikk som lastes opp. Opptil 25 prosent av musikkskapernes inntekter globalt er i faresonen, ifølge en måling gjennomført av Ispos for den franske musikkplattformen Deezer i november i fjor.