Nyhetsstudio

Alexandra Beverfjord blir ny daglig leder og ansvarlig redaktør mens Frode Hansen blir sjefredaktør i Nettavisen.

Det opplyser Amedia i en pressemelding tirsdag.

Beverfjord har tidligere ledet Dagbladet i fem år. For et drøyt år siden ble hun ny konserndirektør i Amedia. Hun ble i Dagbladet erstattet av Frode Hansen, som gikk av med umiddelbar virkning på høsten samme år.

Nå gjenforenes de to altså i den nye Nettavisen-ledelsen. De går umiddelbart inn i sine nye stillinger.

– Vi skal posisjonere Nettavisen enda sterkere. Det handler om å forsterke vår eksisterende kraft, men også om å bygge ut produktet med mer video og lyd og mer offensiv bruk av kunstig intelligens, sier Beverfjord.

– Å være en del av Amedia gir oss et nettverk ingen andre kan matche. Vi skal bli ledende på nyheter, levende bilder og podkast. Og vi skal være mer offensive i bruk av KI og ny teknologi, sier Beverfjord.

Den australske historikeren Lyndal Roper får Holbergprisen på 6 millioner kroner for forskning om reformasjonstiden, hekser, makt og menneskesinnet.

Lyndal Roper er en av historiepionerene innen forskning om heksejaktene, bondeopprør og Martin Luthers liv. Funnene har endret vår forståelse av perioden, og ikke minst gjelder dette hvordan kjønn, kropp, psyke og makt har påvirket samfunnet.

– Roper er en av de aller fremste forskerne på Europas tidlige moderne historie og er en særdeles original historiker. Hun utfordrer etablerte antakelser om tidlig moderne tid, sier Holbergkomitéens leder, professor Ann Phoenix om begrunnelsen.

Prisvinner Lyndal Roper er født i Melbourne. Hun jobber i dag som professor på universitetet i Oxford.

Holbergprisen og Nils Klim-prisen blir delt under en seremoni i universitetsaulaen i Bergen 4. juni.

Vold og drikking

– Gjennom hele min karriere har jeg forsøkt å skrive historie nedenfra, sier Roper etter at hun ble kjent med at hun fikk prisen.

Hennes hovedverk er boka «Oedipus and the Devil» fra 1994 som drøfter hvordan kjønn, kropp og psyke ikke kan skilles fra historiske fenomener. Hun undersøker mannlig ære i tidlig moderne Europa og hvordan vold, drikking, seksuell atferd formet protestantisk identitet.

I boka «Witch Craze» fra 2004, som er basert på hundrevis av rettsprotokoller fra Sør-Tyskland om hekseprosessene, beskrives hvordan det i hovedsak var eldre kvinner som var ofre og deretter hvordan framstillingene fra den tiden av hekser i kunst og litteratur, har påvirket hvordan vi ser på eldre kvinner.

– Jeg ønsket en historie som inkluderte stemmene til vanlige mennesker, av alle slag, uavhengig av farge og klasse, og spesielt kvinner. Jeg ønsket nye historiske fortellinger som ikke handlet om store menn og dramatiske begivenheter, sier hun.

Andre sentrale bøker fra henne er «Der feiste Doktor» fra 2012 og «Martin Luther: Renegade and Prophet» fra 2016. Hun har tidligere mottatt en rekke prestisjetunge og viktige utnevnelser for arbeidene sine.

KI og identitetsvansker

Vinner av Nils Klim-prisen er den danske psykologen Majse Lind. Prisen gis til yngre forskere i Norden. Lind er førsteamanuensis i klinisk psykologi ved universitetet i Aalborg. Hun får prisen for forskning på psykisk helse for ungdom og eldre. Hun har undersøkt hvordan det mennesker forteller om seg selv kan brukes til å behandle personlighetsforstyrrelser og identitetsproblemer.

Forskningen hennes inkluderer bruk av kunstig intelligens for å avdekke tidlige tegn på identitetsvansker.

– Som ung forsker foregår mye av arbeidet i stillhet, drevet av nysgjerrighet, engasjement og en langvarig tro på betydningen av spørsmålene man stiller. Å få dette arbeidet anerkjent er utrolig inspirerende, sier Majse Lind som får prisen på 500.000 kroner.

Forskningsuke

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) gratulerer begge vinnerne. Prisene ble opprettet av Stortinget i 2003.

Holbergprisen er en internasjonal forskningspris og dekker fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. Nils Klim-prisen går til yngre forskere som har utmerket seg innenfor Holbergprisens fagområde.

I forbindelse med prisutdelingen i Bergen arrangeres Holberguka 1.–4. juni med foredrag og arrangementer.

NTNU vil tilby en ny studieretning innen kvanteteknologi på de femårige sivilingeniørstudiene «fysikk og matematikk» og «elektronisk systemdesign og innovasjon». Den nye studieretningen gir studentene mulighet til å fordype seg i et banebrytende og raskt voksende teknologifelt, skriver NTNU i en pressemelding.

Denne spesialiseringen er i tråd med regjeringens ønske om flere studieplasser innen kvanteteknologi. I statsbudsjettet fikk NTNU og Universitetet i Oslo (UiO) 50 studieplasser hver på dette feltet.

– Kvanteteknologi er et område i eksplosiv utvikling, og Norge trenger kandidater som kan forstå, utvikle og anvende teknologien i praksis. Ved å samle studenter fra to studieprogrammer i en felles, tverrfaglig studieretning vil studentene få en unik og innovativ kombinasjon av solid fysikkforståelse, avansert matematikk og praktisk systemdesign, sier instituttleder ved Institutt for fysikk, Kathrine Røe Redalen.

Nscale kjøper selskapet American Intelligence & Power Corporation for å bygge det de hevder er en av verdens største KI-fabrikker i Vest Virginia. Oppkjøpet skaper en KI hyperscaler, integrert fra energi til databehandling, skriver selskapet i en pressemelding.

I handelen kjøper Nscale Monarch Compute Campus, med potensielt mer enn åtte gigawatt lokalt. Med på handelen er Fidelis New Energy og 8090 Industries. Samtidig etableres Nscale Energy & Power, en ny global divisjon, med hovedkvarter i Houston i Texas.

Parallelt med dette har Nscale signert en intensjonsavtale med Microsoft for 1,35 GW KI-datakraft ved hjelp av Nvidia Vera Rubin NVL72 GPRU-er. I tillegg har Nscale signert en avtale med Caterpillar for å bygge et 2 GW naturgasskraftverk, som skal levere kraft i første halvår 2028.

I en børsmelding opplyser Aker at deres eierandel i Nscale på grunn av transaksjonen vil gå ned fra 23,9 til 22,7 prosent. 

I over 50 saker mener regjeringen de har levert som bestilt til Stortinget. Men kontrollkomiteen er uenige og ber Støre rydde opp.

– Det er ikke valgfag for regjeringen å gjennomføre det Stortinget har vedtatt. Det skal de gjøre, sier leder av kontrollkomiteen på Stortinget Per-Willy Amundsen til NTB.

Han mener det gir grunn til bekymring at det hoper seg opp med stortingsvedtak som regjeringen ennå ikke har gjennomført.

– Det er svært mange stortingsvedtak som ikke er blitt fulgt opp i tilstrekkelig grad av regjeringen, sier han.

Tirsdag behandler Stortinget den årlige oversikten fra regjeringen om hvordan de har levert på såkalte anmodningsvedtak, hvor Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre politikk.

– Vi erfarer også at når regjeringen skal kvittere ut stortingsvedtak, så gjør de det gjerne med å vise til at ting er på høring. At det er igangsatt prosesser. Det holder ikke. Vedtakene må være gjennomført i praksis, sier Amundsen.

Flere saker

Regjeringens oversikt viser at det er 424 stortingsvedtak som de ennå ikke har gjennomført.

Men det er også over 50 saker hvor regjeringen mener de er ferdige, men hvor kontrollkomiteens flertall nå sier seg uenige.

– Komiteen legger til grunn at regjeringen følger opp disse vedtakene, skriver de i sin innstilling.

Blant sakene der regjeringen bes om å fullføre jobben, finner man blant annet:

* Tiltak mot høye strømpriser i NO2

* Særskilt kompensasjonsordning for oljepionerene

* Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen

* Utarbeide kampanje for å redusere bruken av narkotika

* Rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor

* Overgrepsmottak for barn

Venter på strømsak

Selv trekker Amundsen fram saken der regjeringen ble bedt om å gi nasjonale sikkerhetsinteresser forrang i strømnettet.

– I en situasjon hvor Norge har mangel på strøm, er det underlig at man kan ha satt nasjonens interesser på spill, fordi man har prioritert såkalte grønne prosjekter likt som forsvar og beredskap. Dette ble det fattet vedtak om i mai i fjor.

– Da synes jeg det er litt svakt at regjeringen forsøker å kvittere ut ved å henvise til at man har sendt et forslag på høring. Det er ikke kvittert ut før det er lagt fram en proposisjon for Stortinget.

Støre: Vi svarer ut samvittighetsfullt

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NTB at de tar vedtakene som kommer fra Stortinget på alvorlig.

– Det er et veldig høyt antall anmodningsvedtak som kommer, understreker han.

– Vi tar dem på alvor, og følger opp de som vi mener ligger innenfor det det er budsjetter til, og som er lovlige.

Han sier at det kan være utfordringer knyttet til lovlighet og reglene som allerede eksisterer når de skal gjennomføre noen av vedtakene.

– Men vi svarer dem ut samvittighetsfullt, sier han.

– Lederen i kontrollkomiteen mener det gir grunn til bekymring at så mange vedtak ikke er fulgt opp. Er det grunn til bekymring?

– Det går bra med Norge. Den diskusjonen får vi ta med komiteen.

Advarer mot diffuse formuleringer

Amundsen i kontrollkomiteen tar også litt selvkritikk på vegne av Stortinget når det gjelder mengden anmodningsvedtak.

– I noen tilfeller ser man at man kanskje gjør vedtak dobbelt opp. At det allerede er gjort vedtak som gjøres på nytt igjen. Det er ikke nødvendigvis i Stortingets interesse at man handler på den måten.

– Stortinget må også være tilbakeholden med å gjøre bruk av diffuse anmodningsvedtak som ikke er lett målbare. Det bør være klare og konkrete vedtak som kan følges opp.

– Er det et demokratisk problem at sakene ikke blir fulgt opp?

– Det kan fort bli det. Det er ofte sånn at i noen tilfeller går det mange år før man ser resultatet av stortingsvedtak, sier han.

Den iranske Revolusjonsgarden kommer med nye trusler om å angrep på amerikanske selskaper og ber ansatte i Midtøsten om å evakuere.

– Ansatte i amerikanske selskaper blir forespurt om å forlate disse områdene umiddelbart. Disse områdene vil straks bli mål for angrep fra Revolusjonsgarden, sier den mektige militære styrken på sin offisielle nettside Sepah mandag.

Det er ikke klart hvilke selskaper som trues, men i forrige uke publiserte nyhetsbyrået Tasnim en liste over mulige mål. Den inneholdt kontorene til teknologiselskaper som Amazon, Google, Microsoft og Nvidia i de arabiske golflandene.

<

Globalconnect lanserer Network Access Control (NAC), en administrert sikkerhetstjeneste som skal gi virksomheter bedre oversikt og kontroll over hvem og hva som kobles til nettverket. Tjenesten skal bidra til å styrke etterlevelsen av stadig strengere sikkerhetskrav, skriver selskapet i en pressemelding.

– Hvis du ikke vet hvem eller hva som er koblet til nettverket ditt, har du heller ikke et sikkert nettverk, sier Anna Granö, EVP B2B i GlobalConnect.

NAC-tjenesten er spesielt utviklet for å håndtere sikkerhetshull som oppstår med den økende bruken av IoT-enheter, hjemmekontor og private enheter i bedriftsnettverk. Ved å identifisere og klassifisere hver enkelt bruker og enhet, sørger NAC for at tilgang kun gis basert på strengt definerte regler, noe som reduserer risikoen for uautorisert tilgang og potensielle sikkerhetsbrudd.

NAC begrenser også skadeomfanget ved sikkerhetshendelser. Ukjente eller ikke-kompatible enheter kan blokkeres eller plasseres i begrensede nettverkssegmenter. Dette beskytter kritiske systemer dokumenterer tydelig kontroll over digitale miljøer. (hf)

Telia og investeringsselskapet Brookfield inngår et langsiktig samarbeid om det som omtales som Sveriges største satsing på suveren kunstig intelligens (KI). Det melder Telia i en pressemelding.

Brookfield har tidligere fortalt om planer for å investere opptil 95 milliarder svenske kroner i KI-infrastruktur, mens Telia Cygate skal levere og drifte sikre KI-tjenester basert på denne infrastrukturen.

– Vi er glade for å lansere Sveriges største suverene KI-initiativ sammen med Brookfield, sier Anders Olsson, leder for Telia Sverige.

Telia skal knytte sammen Brookfields planlagte KI-sentre ved hjelp av sitt landsomfattende fibernett, og har eksklusiv rett til å markedsføre og selge prosjektets KI-tjenester i Sverige. Telia skal også ha det operasjonelle ansvaret, fra fysisk aksess til datastyring. En av oppgavene her er å sikre at KI-tjenestene skal leveres under svensk jurisdiksjon og følger lover om datasuverenitet. (hf)

Regjeringen vil styrke Norges digitale allianser og samarbeid. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung og Canadas KI- og innovasjonsminister Evan Solomon har derfor signert en felles uttalelse om at de vil styrke samarbeidet om digital suverenitet og KI.

– Norge ønsker å samarbeide tettere med nære allierte som Canada for å sikre gode alternativer innen kunstig intelligens, språkmodeller og verktøy som er godt egnet for oss, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.

Ønsket om styrket samarbeid kommer som en følge av at de to ministrene har hatt gode samtaler om digitalt handlingsrom, digital suverenitet og trygg og ansvarlig bruk av kunstig intelligens.

Norge og Canada ønsker blant annet å samarbeide tettere om sikkerhet i KI-modeller, KI-adopsjon i offentlig og privat sektor, KI-infrastruktur og forskning på kvanteteknologi.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Canadas statsminister Mark Carney inngikk i dag en avtale om tettere strategis samarbeid, blant annet i rommet.

De to regjeringssjefene møttes i Oslo i dag, etter at Carney har vært noen dager i Norge under Nato-øvelsen Cold Response. De inngikk en avtale om strategisk samarbeid, samt samarbeid om digital suverenitet, romsamarbeid og kritiske mineraler.

– I en urolig tid må norsk sikkerhet ha flere bein å stå på. Vi er sterkere når vi står sammen med land som Canada, med store økonomier, solide demokratier, betydelige ressurser og sterke institusjoner, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.

Samarbeidet om rommet har som formål å sikre nordområdene.

– I en alvorlig sikkerhetssituasjon må vi stå sammen med allierte for å forsvare Natos territorier. Det styrker forsvarsevnen vår, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Norge og Canada inngikk i 2023 en avtale om militært samarbeid og mellom de to landenes kystvakter. Nå styrkes samarbeidet på flere områder.

Støre ramser opp at samarbeidet skal styrkes innen: Arktis, støtten til Ukraina, energi, økonomisk sikkerhet og klima, samt viktige industriområder som kritiske mineraler, romfart og kunstig intelligens.