Nyhetsstudio

Arbeidsledigheten blant ingeniører økte betydelig i fjor. Det er kun starten, ifølge fagforening, som mener politikere og næringslivet må ta signalene på alvor.

Vi trenger flere ingeniører og teknologer, er beskjeden fra politikere og næringslivet til unge i dag som skal ta valg om utdanning.

Samtidig er det flere med denne bakgrunnen som i disse dager enten ikke får jobb eller mister den.

I 2025 økte ledigheten blant ingeniører betydelig. Og andelen nyutdannede ingeniører uten jobb doblet seg i fjor fra året før.

– Vi ser noen mørke skyer i horisonten her. Jeg er usikker på om man skal bruke ordet «krise» ennå, men vi er bekymret, sier Kjetil Lein, president i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (Nito), til NTB.

Stavanger Aftenblad har også skrevet om saken tidligere.

Lavt, men «grunn til bekymring»

Tallene fra Nito viser at:

* Rundt 1500 ingeniører står i dag uten jobb.

* Siden første kvartal i 2025 har ledigheten gått opp med 28 prosent.

* Ingeniørledigheten steg med 40 prosent fra mars til september i fjor.

* I 2025 økte antall saker om bistand til sluttavtaler i Nito med 35 prosent.

* Ledigheten blant nyutdannede ingeniører fra 2025-kullet er på 9,41 prosent – en dobling fra året før.

* Det gjelder særlig ingeniører innen oljebransjen, IKT og det offentlige.

– Selv om det blant befolkningen generelt kanskje ikke er vanvittig høye tall, er det grunn til bekymring når ingeniører og teknologer, som markedet skriker etter, begynner å bli ledige, sier Lein.

Ingeniører har ofte jobb allerede før de er ferdig å studere. Det er gjerne dem man holder på lengst når man skal kutte i arbeidsstokken, ifølge Nito-lederen.

Han mener det kan ligge et frampek i tallene om at det er ting i vente som ikke er bra for arbeidsmarkedet.

Ras av nedbemanninger

Det siste året har flere bedrifter i industrien varslet nedbemanninger. I forrige uke kunngjorde Aker Solutions, Norges største leverandørselskap, at 500 årsverk skal kuttes.

Tidligere har Worley Rosenberg, et skipsverft i Stavanger, sagt at rundt 300 ansatte kan miste jobben. Og ConocoPhillips skal også kutte.

I tillegg varslet Hydro i fjor sommer at 750 stillinger ryker, og i Statkraft kan 500 stillinger rammes av nedbemanning i forbindelse med kostnadskutt.

– Når vi får de signalene som vi gjør nå, tror vi kanskje ikke det vil stoppe der, sier Lein.

Den økende ledigheten i olje- og gassbransjen knyttes blant annet til at oljeskattepakken flater ut. Den var et grep politikerne tok under pandemien for å få fart på investeringene i oljenæringen.

De siste prosjektene som ble startet opp på grunn av pakken, er i ferd med å bli ferdigstilt.

Bakpå med omstilling

Samtidig som det er ventet lavere investeringer på den norske sokkelen framover, lar prosjekter innen fornybar energi ennå vente på seg.

I mellomtiden kan det oppstå et vakuum, ifølge Lein.

– Den grønne omstillingen har ikke kommet kraftig nok i gang til at vi tør å være så optimistiske på den. Så hvis petroleumsindustrien nå går litt dårligere tider i møte, så er vi ganske bekymret for at vi kan få en lang periode uten at det skjer noen ting.

En annen bekymring han har, er de unge som ikke kommer seg i jobb.

– Man skriker etter kompetanse noen steder, men det er klart at en ung, nyutdannet ingeniør med 15 års erfaring er ganske vanskelig å finne. Noen må begynne å tørre å ansette disse nye.

Mest bekymret for ingeniørmangel

Den økende ingeniørledigheten skjer samtidig som bedrifter oppgir at de mangler kompetanse og arbeidskraft.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er derfor mer bekymret for mangelen på ingeniører enn overskuddet av dem.

– I 2024 manglet NHO-bedriftene anslagsvis 7450 nyansatte innen ingeniør- og tekniske fag. Det er vanskelig å si hvorfor tallene er noe høyere nå, men fra det bedriftene rapporterer vil behovet for ingeniører øke og ikke minke.

Det sier Rebekka Borsch, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering i NHO, til NTB.

Hun sier at det er viktig både for kommende ingeniører og erfarne å satse på kvalitet og relevans i utdanningen eller videreutdanningen.

– NHO forventer at regjeringen følger opp NOU-en fra 2025 om en kompetansereform med konkrete satsinger i forslaget til statsbudsjettet.

Oppfordring til makta

Nito-lederen oppfordrer også politikerne ta grep for å få fortgang på omstillingen av industrien.

Konkret ønsker Lein blant annet finansiering av viktige bransjeprogrammer som energi, digitalisering, kunstig intelligens og vann og avløp, samt en sterk offentlig sektor.

Håpet hans hviler enn så lenge på den såkalte omstillingskommisjonen, som ble besluttet i høstens budsjettforhandlinger på Stortinget, og som skal vurdere ulike veier ut av oljealderen.

– Når vi så hva man fikk til med oljeskattepakken under pandemien, har vi håp om at denne omstillingskommisjonen skal kunne være med og snu utviklingen.