Nyhetsstudio

President Donald Trumps administrasjon har lagt fram et utkast til en plan i 28 punkter for å få en slutt på krigen i Ukraina. Dette er en tilnærmet ordrett oversettelse av utkastet, slik det gjengis i internasjonale medier.

1. Ukrainas suverenitet skal bekreftes.

2. Det skal inngås en omfattende ikke-angrepspakt mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene vil bli ansett som avklart.

3. Det forventes at Russland avstår fra å invadere naboland og at Nato ikke utvides ytterligere.

4. Det skal holdes dialog mellom Russland og Nato, med USA som megler, for å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape forutsetninger for avspenning for å sikre global sikkerhet og øke mulighetene for samarbeid og framtidig økonomisk utvikling.

5. Ukraina skal få pålitelige sikkerhetsgarantier.

6. Størrelsen på Ukrainas væpnede styrker skal begrenses til 600.000 soldater.

7. Ukraina skal grunnlovsfeste at landet ikke blir med i Nato, og Nato skal i sine vedtekter slå fast at landet heller ikke blir medlem i framtida.

8. Nato skal ikke stasjonere styrker i Ukraina.

9. Europeiske kampfly skal stasjoneres i Polen.

10. USA garanterer:

* USA får kompensasjon for garantien.

* Dersom Ukraina invaderer Russland, vil landet miste garantien.

* Dersom Russland invaderer Ukraina, vil det føre til en koordinert militær respons, alle globale sanksjoner vil bli gjeninnført, og anerkjennelse av det nye territoriet og alle andre fordeler ved denne avtalen blir trukket tilbake.

* Dersom Ukraina uten grunn avfyrer en rakett mot Moskva eller St. Petersburg, vil sikkerhetsgarantien bli ansett som ugyldig.

11. Ukraina er kvalifisert for EU-medlemskap og vil få adgang til det europeiske markedet mens søknaden behandles.

12. En kraftfull global pakke med tiltak for å gjenreise Ukraina, som vil inkludere, men som ikke er begrenset til:

a) Opprettelse av et ukrainsk utviklingsfond for raskt å investere i voksende næringer, inkludert teknologi, datasentre og kunstig intelligens.

b) USA vil samarbeide med Ukraina om i fellesskap å gjenreise, utvikle, modernisere og drifte Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg.

c) Felles innsats for å rehabilitere krigsrammede områder slik at byer og andre boligområder kan gjenoppbygges og moderniseres.

d) Utvikling av infrastruktur.

e) Utvinning av mineraler og naturressurser.

f) Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å framskynde denne innsatsen.

13. Russland skal reintegreres i verdensøkonomien:

a) Opphevelse av sanksjoner skal diskuteres og avtales i etapper og fra sak til sak.

b) USA vil inngå en langsiktig avtale (med Russland) om økonomisk samarbeid for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, utvinningsprosjekter for sjeldne jordmetaller i Arktis og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter.

c) Russland vil bli invitert med i G8 igjen.

14. Frosne midler vil bli brukt som følger:

100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler vil bli investert i USA-ledede tiltak for å gjenreise og investere i Ukraina. USA vil motta 50 prosent av overskuddet fra dette prosjektet. Europa vil også bidra med 100 milliarder dollar til gjenoppbygging i Ukraina. Gjenværende frosne europeiske midler skal frigjøres. De gjenværende frosne russiske midlene skal overføres til en amerikansk-russisk investeringsmekanisme som skal gjennomføre felles prosjekter innenfor spesifikke områder. Disse midlene har som mål å styrke forholdet og øke felles interesse for ikke å vende tilbake til konflikt.

15. Det vil bli opprettet en felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål som skal fremme og sikre at alle deler av denne avtalen blir overholdt.

16. Russland skal grunnlovsfeste sin ikke-angrepslinje overfor Europa og Ukraina.

17. USA og Russland skal forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert Start 1-avtalen.

18. Ukraina samtykker i å være en atomvåpenfri stat i samsvar med traktaten om ikke-spredning av atomvåpen.

19. Atomkraftverket i Zaporizjzja skal settes i drift under tilsyn av IAEA, og strømmen som produseres, skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina.

20. Begge land forplikter seg til å gjennomføre programmer i skoler og samfunnet for øvrig der det fremmes forståelse og toleranse for ulike kulturer og som har som mål å utrydde rasisme og fordommer:

a) Ukraina vil vedta EUs regler om religiøs toleranse og beskyttelse av språklige minoriteter.

b) Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak og garantere rettighetene til ukrainske og russiske medier samt utdanningssektoren.

c) All nazi-ideologi- og aktivitet må avvises og forbys.

21. Territorier:

a) Krim-halvøya, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske områder, også av USA.

b) Frontene i Kherson og Zaporizjzja skal fryses, noe som vil innebære de facto anerkjennelse langs frontlinjen.

c) Russland vil gi fra seg andre territorier landet kontrollerer, utenfor disse fem regionene.

d) Ukrainske styrker vil trekke seg tilbake fra den delen av Donetsk som de for tiden kontrollerer. Området de forlater, vil bli ansett som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som russisk territorium. Russiske styrker får ikke gå inn i denne demilitariserte sonen.

22. Etter å ha blitt enige om framtidige territorielle ordninger, forplikter både Russland og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene ved hjelp av makt. Sikkerhetsgarantier vil ikke gjelde om denne forpliktelsen brytes.

23. Russland skal ikke hindre Ukraina i å bruke Dnipro-elva til kommersielle aktiviteter, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet.

24. Det skal opprettes en humanitær komité for å løse gjenværende spørsmål:

a) Alle fanger og døde skal utveksles på en «alle for alle»-basis.

b) Alle sivile fanger og gisler skal returneres, inkludert barn.

c) Det skal gjennomføres et program for familiegjenforening.

d) Det skal iverksettes tiltak for å lindre lidelsene til ofrene for konflikten.

25. Ukraina skal holde valg om 100 dager.

26. Alle parter som er involvert i konflikten, får fullt amnesti for sine handlinger under krigen og samtykker i å ikke fremme noen krav eller klager i framtida.

27. Denne avtalen skal være juridisk bindende. Gjennomføringen vil bli overvåket av Fredsrådet, ledet av president Donald Trump. Ved brudd vil det bli ilagt sanksjoner.

28. Straks alle parter samtykker til denne planen, vil våpenhvilen tre i kraft umiddelbart etter at begge sider har trukket seg tilbake til avtalte punkter for å starte implementeringen av avtalen.

Kilde: AFP / Reuters / AP / NTB

Børsdagen i USA stengte mer stabilt fredag enn torsdag, etter at også denne uken var preget av svingninger drevet av frykt for en KI-boble.

Den brede S&P-indeksen stengte opp 1 prosent, mens industriindeksen Dow Jones avsluttet handelsuken opp 1,1 prosent. Også den teknologitunge Nasdaq-indeksen fikk en opptur fredag og stengte opp 0,9 prosent.

Uken har vært preget av svingete handel preget av bekymringer for at KI-aksjer er overvurdert. Fredagen på USAs børser var mye roligere med en oppgang allerede fra start.

Torsdagen viste imidlertid at en god start på børsdagen ikke nødvendigvis er mye verdt. Da var Nasdaq opp over 2 prosent kort tid etter at handelsdagen begynte, men indeksen endte ned 2,2 prosent ved stenging. Det var også nedgang på de to andre hovedindeksene.

Oppgangen torsdag morgen var drevet av det gode kvartalsresultatet til databrikkeprodusenten Nvidia, som dempet bekymringene for en mulig KI-boble.

Fredag presterte fire av de svært indekstunge teknologiselskapene bra, og bidro til å løfte aksjemarkedet. Googles morselskap Alphabet presterte best, med en oppgang på 3,5 prosent.

Bransjekollega Oracle gjorde det dårligere, med et fall på 5,7 prosent.

UD anmeldte i 2023 Telenor for mulige brudd på sanksjonsreglene i Myanmar, melder Panorama. PST etterforsket saken, men henla den.

– Saken ble henlagt på bakgrunn av bevisets stilling, opplyser seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste til NTB.

Det var Panorama som først omtalte saken.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité rettet i oktober flere spørsmål til regjeringen knyttet til Telenors handlinger da datterselskapet Telenor Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærjuntaens kupp i 2021. Stortingskomiteen ba om svar fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) med en rekke spørsmål knyttet til regjeringens eierstyring i forbindelse med saken.

I svaret til Stortinget datert torsdag svarer utenriksministeren at UD 15. juni 2023 anmeldte Telenor til politiet «for overtredelse av forbud mot overføring av utstyr og ytelse av faglig bistand/tjenester for kommunikasjonsovervåking i forskrift om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Myanmar/Burma».

– Understreker alvoret

Leder i kontrollkomiteen, Per-Willy Amundsen (Frp), sier til Panorama at saken er alvorlig og at svaret fra regjeringen vil bli tema i et møte tirsdag neste uke.

– Dette er en såpass alvorlig og omfattende sak at her bør vi bruke tid før vi skal ha sterke meninger om svarene vi har fått, sier Amundsen.

– Jeg har aldri hørt at UD har anmeldt et selskap de er medeier i. Og at en slik anmeldelse understreker alvoret i saken, kan det ikke være tvil om, sier Amundsen videre.

Solgte til militærstyrt selskap

I det seks sider lange svaret til Stortinget redegjør Eide for hvordan Telenor tilbake i 2020, etter krav fra myndighetene i Myanmar, installerte et såkalt LIG-system, som ville gjøre myndighetene i stand til å overvåke i sanntid og lagre kommunikasjon mellom brukere.

Etter militærkuppet i februar 2021 nektet imidlertid Telenor å skru på systemet og opplyste selv i februar 2022 at det var grunnen for at de bestemte seg for å selge datterselskapet.

Etter militærkuppet i februar 2021 inngikk Telenor om sommeren avtale om salg av Telenor Myanmar til den libanesiske M1-gruppen. Høsten 2021 og våren 2022 var det flere møter mellom UD og Telenor, og i et møte 19. desember informerte Telenor om at aksjeposter fra M1-gruppen var blitt solgt det lokale selskapet Shwe Byain Phyu som har koblinger til landets militære ledelse.

Norske sanksjoner

Mange land, deriblant Norge, innførte sanksjoner mot Myanmar etter militærkuppet. Det var på grunn av disse, og basert på informasjon som Telenor selv hadde gitt til Utenriksdepartementet, at selskapet ble anmeldt til politiet.

I samtalene hadde UD gitt klart uttrykk for de ikke ville tillate levering av utstyr som kunne brukes til overvåking.

– Det ble påpekt at Utenriksdepartementet forventer at alle norske selskaper i Myanmar følger gjeldende sanksjonsregelverk og eksportrestriksjoner, skriver Eide.

Regjeringen foreslår å gi politiet adgang til å bruke kunstig intelligens til ansiktsgjenkjenning og har sendt forslaget ut på høring.

Politiet skal få bruke ansiktsgjenkjenning, som i forslaget heter «biometrisk fjernidentifikasjon», kun etter forhåndsgodkjenning.

– Bruk av KI i etterforskningen er viktig i kampen mot kriminalitet og kan blant annet bidra til å identifisere mistenkte personer. Samtidig kan enkelte verktøy innebære et inngrep i våre privatliv. Derfor er det viktig med rettslige rammer som sikrer rimelig og forsvarlig bruk, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.

Frist for å gi innspill til høringen er 16. januar.

Må oppfylle EU-krav

Kravet om forhåndsgodkjenning innføres blant annet for å oppfylle personvernreglene i EUs KI-forordning om europeisk regelverk for kunstig intelligens.

– Endringsforslagene i høringsnotatet søker å oppstille et tilsvarende beskyttelsesnivå som KI-forordningen artikkel 26 nr. 10, skriver Justisdepartementet i høringsbrevet.

I tråd med artikkelen foreslås det derfor å innføre et krav om forhåndsgodkjenning av politiets bruk av KI-system til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon.

Sammenlignes med ansiktsfoto i register

Ansiktsgjenkjenning kan etter forslaget brukes til målrettet søk etter personer som er mistenkt eller dømt for å ha begått et lovbrudd, unntatt når systemet anvendes til innledende identifikasjon av en mistenkt.

– Godkjenningsmyndigheten foreslås lagt til påtalemyndigheten. I tillegg foreslås det innført krav til dokumentering av bruken av KI-systemer til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon, og det åpnes for å innføre et krav om årlig rapportering om bruken til Datatilsynet, skriver departementet.

I praksis vil det primært være aktuelt å benytte video- eller bildemateriale som sammenlignes med biometrisk ansiktsfoto i et register.

– For å ta høyde for eventuell utvikling på feltet foreslår departementet likevel ikke å begrense bestemmelsen til bestemte typer biometriske opplysninger. Bestemmelsen er likevel ikke ment å omfatte sammenligning av spormateriale med sikte på identifikasjon, eksempelvis søk mot politiets DNA-register eller fingeravtrykkregister. I slike tilfeller vil de biometriske opplysningene være innhentet fra et åsted eller lignende, og ikke direkte fra personen selv uten dennes medvirkning, heter det i høringsbrevet.

I Fredrikstad kommune krangles det i Fredrikstad Blad om oppføring av ei 24 meter høy mobilmast som Lyse Tele ønsker å sette opp. I et debattinnlegg signert Erik Skauen og Gunhild Vigdisdatter skrives det at «nå skal også lekeområdene og turskogen til de som bor på Holte/Buskogen ødelegges av en 24 meter høy telemast».

Det skrives videre at «Og nå stiller vi spørsmål til om det er gjort en grundig nok vurdering til at man skal tillate en telemast i et område som er regulert til friluftsområde på Holte/Buskogen».

Direktør for byutvikling i Fredrikstad kommune, Per-Erik Torp, skriver i et leserinnlegg at uttalelsene kan være med på å skape et inntrykk av at Fredrikstad kommune har godkjent at det etableres en telemast på dette området. Han understreker at kommunen ikke har mottatt en søknad. – Vi har derfor heller ikke tatt stilling til hvorvidt en søknad skal innvilges eller ikke. (hf)

Telenors konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer har ifølge en børsmelding blitt tildelt 2663 aksjer i Telenor til 147,92 kroner per aksje. Dette ser ut til å være en del av lønnsavtalenhennes. Hun har nå 24.237 aksjer i selskapet hun leder.

Torbjørn Wist, finansdirektør (CFO) i Telenor ASA, har den 20. november kjøpt 1738 aksjer i Telenor til kurs 143,8 kroner per aksje. Etter transaksjonen har Wist nå 28.576 aksjer i selskapet, ifølge Euronext.

Fast trådløst bredbånd (FTB/FWA) i India ventes å nå 21,4 millioner abonnenter mot slutten av 2030. Det er en årlig vekst på 21,4 prosent de fem årene. Veksten i bredbånd via mobilnettet kommer i områder der det er stor etterspørsel etter bredbånd med høy hastighet, men dårlig utbygd fibernett, ifølge analytikerne i Globaldata.

De venter at fast trådløst bredbånd vil øke andelen av bredbåndsforbindelsene fra 15,3 prosent i 2025 til rundt 28 prosent i 2030. De to mobiloperatørene Bharti Airtel og Reliance Jio markedsfører sine tilbud om bredbånd via mobilnettet som henholdsvis Xstream AirFiber og JioAirFiber. (hf)

Vi er inne i årets travleste tid for netthandel. Black week-tilbudene florerer. Det gjør også svindelforsøkene.

– I de siste ukene før jul ser vi økt phishingaktivitet via e-post og SMS og en økning i antall falske nettbutikker. Falske tilbud, falske hentemeldinger og falske betalingsoppfordringer er gjengangere, sier Thorbjørn Busch, leder for Fraud, Crime & Abuse-teamet i Telenor.

Telenor blokkerte i tredje kvartal nesten 7 millioner utrygge nettsider og forsøk på digital kriminalitet hver eneste dag. Svindelaktiviteten mot nordmenn er høy, og det er ingen grunn til å tro det vil avta de neste ukene.

YouGov gjennomførte en landsrepresentativ spørreundersøkelse på vegne av Telenor i oktober. 6 av 10 spurte svarte at de er ekstra på vakt mot svindel og digital kriminalitet i perioden vi nå går inn i med Black Friday og julehandel.

– Jo, mer personalisert og målrettet et svindelforsøk er, jo vanskeligere vil det være å avsløre. Mange er nok på vakt når de mottar en direktemelding de ikke forventer via SMS eller e-post, men ikke alle er like kritiske til annonser eller nettsider de selv har søkt opp. Her er det lett å bli lurt. De kriminelle benytter seg gjerne av annonser i sosiale medier og søkeroptimaliserte treff i google for å spre sine svindelforsøk, sier Busch. (hf)

Dagen etter at Asia-børsene klatret etter gode Nvidia-tall i USA, har frykten for en KI-boble likevel ikke sluppet taket og flere teknologiaksjer stuper.

Nedturen i Asia kommer etter en laber ettermiddag på Wall Street i kjølvannet av jobbtall fra USA.

I Seoul var Kospi-indeksen ned nesten 4 prosent fredag formiddag, mens Nikkei-indeksen i Tokyo gikk ned 2,3 prosent i den tidligere handelen. Dermed var oppgangen fra dagen før nullet ut på begge børsene, som er blant de viktigste i Asia.

Tekgiganten Samsung falt 4,8 prosent i Sør-Korea, mens konkurrenten SK hynix var ned nesten 9 prosent. I Tokyo var det Softbank, en viktig støttespiller for OpenAI, selskapet bak ChatGPT, som fikk den verste starten på dagen med et fall på 10,7 prosent.

Eksport av avanserte databrikker fra Nvidia er ledd i et nytt KI-samarbeid mellom USA og Saudi-Arabia.

Partnerskapet ble lansert onsdag, da Saudi-Arabias mektige kronprins Mohammed bin Salman besøkte USA.

Amerikanske myndigheter godkjente eksport av opptil 35.000 avanserte KI-databrikker fra selskapet Nvidia til det saudiarabiske selskapet Humain.

Et eget partnerskap mellom Nvidia og Humain er også lansert, og det omfatter bygging av datasentre både i Saudi-Arabia og USA.

Eksporten av avanserte Nvidia-brikker er strengt regulert av amerikanske myndigheter for å unngå at de ender opp i Kina.

USA har også godkjent salg av kampflyet F-35 til Saudi-Arabia og inngått en avtale om kjernekraft med det saudiarabiske regimet. Landet har dessuten fått status som en viktig alliert av USA.

Det amerikanske næringsdepartementet opplyser at også det statlige selskapet G42 i De forente arabiske emirater får kjøpe opptil 35.000 avanserte brikker fra Nvidia.