Nyhetsstudio

Norske sykehus kan i verste fall måtte stenge MR-maskiner dersom Iran-krigen fører til langvarig heliummangel.

Heliumproduksjonen i Qatar er stengt som følge av krigen. Landet står vanligvis for rundt en tredel av verdens heliumproduksjon, og det er ventet knapphet framover, skriver Teknisk Ukeblad.

– Det blir alvorlige konsekvenser hvis helseforetakene ikke får helium. Da må de i verste fall stenge ned MR-maskinene, sier Harald Johnsen, divisjonsdirektør for støttetjenester og administrative kjøp i Sykehusinnkjøp.

Helium brukes blant annet i produksjon av databrikker og i sykehusenes MR-maskiner. Brikkeprodusentene i Asia er de største forbrukerne, mens MR-maskiner er blant de største medisinske bruksområdene. I MR-maskiner brukes helium til å kjøle ned kraftige magneter.

Foreløpig har ikke mangelen slått inn. Årsaken er lagerkapasitet og lang transporttid. Norske sykehus får nå helium fra produsenter i USA og Algerie.

Helium utvinnes som et biprodukt i produksjonen av flytende naturgass. Equinor opplyser at det ikke er aktuelt å starte heliumproduksjon i Norge.

– Det har aldri vært vurdert og det er nokså lite sannsynlig at det ville kunne blitt en business case ut av det, sier pressetalsperson Ellen Maria Skjelsbæk i Equinor.

Norske virksomheter får nå mulighet til å følge CO₂-avtrykket fra sitt nettverksutstyr i sanntid. Ifølge Globalconnect kobler selskapets nye funksjon i kundeportalen Mint nettverksdata direkte med klimadata.

– Kundene våre slipper å basere seg på grove estimater. I stedet kan de se det faktiske CO₂-avtrykket fra nettverksutstyret sitt direkte i kundeportalen, sier Juhee Kim, produktansvarlig for Mint-portalen i Globalconnect, til selskapets pressemelding.

Verktøyet gir virksomheter tilgang til aktivitetsbaserte utslippstall, noe som gjør det mulig å føre et presist klimaregnskap helt ned på enhetsnivå for hver lokasjon. Dette gir mulighet til å overvåke effekten av teknologivalg i sanntid, og synliggjør hvordan konsolidering av tjenester, oppgradering av maskinvare eller forlengelse av utstyrets levetid påvirker det samlede klimaavtrykket.

Lanseringen markerer første skritt mot en mer automatisert ESG-rapportering. I første omgang er tjenesten tilgjengelig i Norge, men Globalconnect planlegger å rulle ut løsningen i resten av Norden. Dette initiativet kommer som svar på økende krav til ESG-rapportering, hvor behovet for valide klimadata er større enn noen gang. ESG står for environmental, social, og governance. ESG-rapportering er dokumentasjon av en virksomhets arbeid med miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. (hf)

Elektronikkgiganten Samsungs driftsresultat i første kvartal var mer enn åtte ganger høyere enn i fjor.

Det er først og fremst selskapets produksjon av mikrobrikker til kunstig intelligens (KI) som har drevet veksten. Ifølge CNBC har Samsung Electronics omsetning økt med rundt 70 prosent i første kvartal 2026 sammenlignet med samme periode i fjor.

Dermed slår selskapet markedsanalytikernes forventninger både når det gjelder omsetning og driftsresultat, ifølge LSEG.

Driftsresultatet lå på rundt 359 milliarder kroner.

Etterspørselen fra blant annet KI-sentre har lenge vært enorm, noe som har bidratt til høyere prisnivåer.

Metas aksjer falt fem prosent etter at det i kvartalsregnskapet ble meldt om nye investeringer i kunstig intelligens (KI).

Selskapet falt med 5 prosent i ettermarkedet etter at de amerikanske børsene stengte.

For bare en uke siden kom det fram at Meta planlegger å si opp ti prosent av selskapets ansatte. Det tilsvarer rundt 8000 medarbeidere.

Meta hadde en omsetning i første kvartal på 56,31 milliarder dollar. Det tilsvarer 359,5 milliarder kroner.

Analytikerne hadde forventet en omsetning på 55,45 milliarder dollar.

IT-selskapet Microsoft overgikk forventningene, fremgår det av kvartalsrapporten som ble framlagt onsdag.

Selskapet er verdens fjerde høyest verdsatte børsselskap.

Overskuddet per aksje ble 4,27 dollar i kvartalet, sammenlignet med de 4,06 dollar som analytikerne i snitt ventet ifølge analyseselskapet LSEG, melder CNBC.

Omsetningen endte på 82,89 milliarder dollar, noe som var bedre enn forventede 81,39 milliarder dollar ifølge LSEG.

Et omstridt journalsystem kan ha vært en medvirkende årsak til sju dødsfall i det svenske helsevesenet de siste årene, ifølge kringkasteren SVT.

Det er SVT-programmet Uppdrag granskning som har undersøkt hendelsene.

Ved et tilfelle i Dalarne krasjet journalsystemet Cosmic samtidig som en pasient fikk hjertestans. Dermed kunne ikke helsepersonellet lese pasientens journal.

I avviksmeldingen står det at pasientens liv trolig uansett ikke kunne vært reddet. Likevel betegnes hendelsen som et alarmerende eksempel på hvor sårbart det er i akutte situasjoner når det ikke raskt er mulig å hente ut viktig informasjon fra systemet.

Selskapet som står bak Cosmic, sier i en uttalelse at de tar opplysningene på største alvor, men at de ikke har fått informasjon som utpeker feil i systemet som årsak til dødsfall.

I Norge har journalsystemet Helseplattformen fått mye kritikk de siste årene. Systemet ble av fylkeslegen omtalt som en mulig medvirkende faktor ved et dødsfall ved St. Olavs hospital i Trondheim i 2023.

I en spørreundersøkelse utført på vegne av Telenor svarer 59 prosent av de spurte i Nord-Norge at de er bekymret for at mobilnettet kan bli satt ut av drift som følge av sabotasje, ifølge en melding fra selskapet.

– Ingen kan love at nettet aldri går ned. Det er det viktig å være ærlig på, men vi skal heller ikke være redde. Telenor har bygget et nett, et system og en organisasjon som står klar til å håndtere de aller fleste utfordringer og kriser, sier Birgitte Engebretsen, administrerende direktør, Telenor Norge.

Både Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet peker på sabotasje av infrastruktur som et scenario vi må være forberedt på kan treffe Norge når som helst. De siste fem årene har Telenor investert 14 milliarder i modernisering og sikring av nettene sine.

– Norge står i dag overfor den mest alvorlige geopolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og sabotasje mot norsk infrastruktur er en reell trussel. Det innebærer at vi som eier og drifter samfunnskritisk infrastruktur har helt andre krav til oss når det gjelder sikkerhet, beredskap og robusthet enn for bare få år siden. Dette innebærer styrket sikkerhet også i Nord-Norge, fortsetter Engebretsen. (hf)

Jannicke Hilland, konserndirektør i Telenor og primærinnsider i Telenor ASA, har den 28. april kjøpt 1968 aksjer i Telenor til kurs 152,6 kroner per aksje. Hun har nå en beholdning etter transaksjonen på 14.817 aksjer.

Benedicte Schilbred Fasmer, konsernsjef i Telenor og primærinnsider i Telenor ASA, har den 28. april 2026 kjøpt 1750 aksjer i Telenor til kurs 151,90 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonen er 29.672 aksjer.

Torbjørn Wist, Group CFO og primærinnsider i Telenor ASA, har den 28. april 2026 kjøpt 1500 aksjer i Telenor til kurs 150,50 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonen er 30.709 aksjer.

Gyrid Skalleberg Ingerø, styremedlem i Telenor ASA, har den 28. april 2026 kjøpt 4.400 aksjer i Telenor til kurs 150,99 kroner per aksje. Ny beholdning etter transaksjonen er 8.400 aksjer.

Denne opplysningen er informasjonspliktig etter EUs markedsforordning, jf verdipapirhandelloven § 3-1 og verdipapirhandelloven § 5-12. (hf)

Elon Musk har tirsdag inntatt vitneboksen i søksmålet mot OpenAI, som står bak ChatGPT. Han mener han ble forrådt da selskapet gikk i en mer kommersiell retning.

– Hvis vi gjør det greit å plyndre en veldedig organisasjon, blir hele grunnlaget for veldedige foreninger i USA ødelagt. Det er min bekymring, sier Elon Musk i sin innledende kommentar tirsdag.

Musk forklarte at hans interesse for OpenAI stammet fra en tro på at Google ikke brydde seg om KI-sikkerhet mens de stormet fram med teknologien.

Han fortalte retten at han støttet prosjektet i den forstand at det skulle være en ideell virksomhet som satte samfunnets beste først, og at all teknologi som ble utviklet skulle være åpen kildekode.

– Jeg ville ikke finansiere OpenAI for å lage trygg KI, for å så finne ut at det faktisk laget utrygg KI, sa Musk.

Fikk tilsnakk

Før retten ble satt tirsdag ble Musk irettesatt av dommer Yvonne Gonzales Rogers for hans omtale av saken i sosiale medier. Musk langet mandag ut mot OpenAI-sjef Sam Altman på X og anklaget ham for å ha stjålet en veldedig organisasjon.

Dommeren sa at hun ikke ønsket å ta rettslige skritt for å forsikre at han ikke unødig uttaler seg om saken, men at hun oppfordret Musk til å ikke forsøke ta saken utenfor rettssalen.

Musk gikk med på å minimere sin aktivitet i sosiale medier, og Altman gikk med på det samme.

Det er ventet at Musk skal fortsette forklaringen sin onsdag.

Vil ha Altmann fjernet

Opprinnelig ble OpenAI grunnlagt som en ideell organisasjon i 2015 med formål om å utvikle kunstig intelligens på en trygg måte som kom hele menneskeheten til gode. I løpet av de første årene bidro Musk med 38 millioner dollar til prosjektet.

OpenAI avviser Musks anklager og hevder milliardæren er drevet av misunnelse, et stort ego og et ønske om å stikke kjepper i hjulene for en konkurrent. I 2023 opprettet Musk sitt eget KI-selskap, xAI – som blant annet står bak samtaleroboten Grok.

Ifølge nyhetsbyrået AP krever han nå i stedet en uspesifisert erstatningssum som skal overføres til OpenAIs ideelle virksomhet. I tillegg vil han ha Altman fjernet fra OpenAIs styre.

​SV vil straffe teknologiselskaper som tillater voldelige kulter som 764-nettverket å operere på plattformene deres. Nå har de fremmet forslag for Stortinget.

– Det er helt uutholdelig hva barna våre eksponeres for på nett, gjennom blant annet det ekstremistiske og voldelige 764-nettverket som får barn og unge til å utøve selvskading og selvmord. Sånt kan vi ikke tillate at barn og unge eksponeres for, sier Mirell Høyer Berntsen, familiepolitisk talsperson i SV i en epost til NTB.

Hun snakker om voldelige kulter som 764-nettverket som Aftenposten skrev om i starten av mars. På det tidspunktet ble det i Norge etterforsket minst sju saker knyttet til nettsekten. Bare måneder før var antallet null.

– Dette er ondskap på et helt nytt nivå, sa politiadvokat Ole Kristian Holtsmark i Oslo politidistrikt.

– Sadistisk utnyttelse av barn

Aftenpostens sak beskriver 764-nettverket som en sadistisk nettsekt, der barn ikke bare blir presentert for blodige bilder og filmer – men også hvordan barna blir styrt av nettsekten til å gjøre grusomme ting, både på seg selv og andre.

– Dette er sadistisk utnyttelse av barn. Dette er handlinger ingen normale mennesker noen gang ville trodd at noen kom til å gjøre på nett, sier John Shehan, direktør i National Center for Missing and Exploited Children (NCMEC) til avisen. Selskapet bekjemper seksuell utnyttelse av barn og spredning av overgrepsmateriale på nett.

Tirsdag fremmet SV forslag i Stortinget om å straffe teknologiselskaper som tillater slike nettverk å operere. De viser til at det i senere år har vokst fram en rekke voldelige og ekstremistiske digitale nettverk som opererer på tvers av sosiale medier og digitale plattformer, blant annet Discord, Telegram, Snapchat, Tiktok og Instagram.

– Uutholdelig

Berntsen sier situasjonen i sosiale medier er uutholdelig.

– Jeg vet at mange foreldre har blitt helt forferdet av å se sakene om 764-nettverket den siste tiden, det er klart at vi på Stortinget da må ta grep, for det kan ikke være opp til foreldrene å bekjempe disse morbide nettverkene, sier Berntsen.

SV skriver i sitt forslag at teknologiselskapenes samfunnsansvar ikke står i forhold til den faktiske makten de besitter over informasjonsflyt, oppmerksomhet og barns digitale liv. Berntsen mener regjeringen må tørre å ta opp kampen mot teknologigiganter som tjener på at skadelig innhold spres.

Partiet er klar på at dersom ikke teknologimilliardærene klarer å påse at barn har det trygt på plattformene deres, må de straffes så det koster.