Nyhetsstudio

Flere oppfinnere utviklet apparater som muliggjorde samtaler over distanse, men Alexander Graham Bell var først ute med å ta patent på telefonen, 7. mars 1876.

– Mr. Watson! Come here, I want to see you, skal ha vært de første ordene i historien som ble overført via telefon. Det var oppfinneren Alexander Graham Bell som hjemme i Boston ringte til sin assistent Thomas A. Watson i rommet ved siden av, 10. mars 1876. Det var tre dager siden han betalte for patentet på oppfinnelsen sin.

Antonio Meucci ble i 2002 anerkjent av Representantenes hus i USA som telefonens far. Han konstruerte en primitiv rørtelefon allerede i 1849 og forbedret den flere ganger. Han var imidlertid for fattig til å søke om patent for sin oppfinnelse, og dermed var Bell først ute med patent i 1876.

Året etter fant den første telefonsamtalen i Norge sted, ifølge Tekna, da demonstrert som et artig leketøy.

Det var imidlertid enorm interesse for muligheten for å snakke direkte med andre personer over telefon, og nytten av å ha telefon ble raskt tydelig. I 1880 åpnet den første telefonsentralen i Kristiania. Etter en stund med private aktører, ble overtok det statlige Telegrafverket, senere Televerket.

Fra sveiv til mobil

Prinsippet for telefonien var hentet fra telegrafteknologi, som overførte enkle elektriske impulser. Målet var å utvikle et apparat som kunne forvandle tale til elektriske signaler, sende signalene over et telefonnett fram til mottakerens telefon, og forvandle de elektriske signalene til tale igjen. Den første telefonen hadde tale- og lytterør i ett, som gjorde det nødvendig å vente med å si noe til personen i andre enden hadde snakket ferdig. Det tok ikke lang tid før telefonapparatene hadde todelt rør, med mulighet for å lytte og skravle på en gang.

Teknisk museum har en egen etasje viet Tele og data, med flere hundre års historie fra telegrafen og fasttelefonen til mobilen og pekere mot fremtiden. Dette er en svært populær avdeling.

– De fleste av våre besøkende har vært en del av denne historien, om det er telefoner med sveiv, nummerskive, de første blytunge mobiltelefonene eller smarttelefonene. Mange ser sin første mobiltelefon eller fasttelefon utstilt, sier Laila Andersen, avdelingsleder for kommunikasjon og marked, til NTB.

Venteliste og irritasjon

Det var i Norge venteliste for å få fasttelefon helt til 1970-tallet. Inntil da var alternativet når man trengte å ringe, å bruke telefonkiosk. Der var det ofte kø og irriterte ventende utenfor om man ikke fattet seg i korthet.

Televerket sørget for at abonnenter fikk et sekssifret nummer, og sendte telemontør og apparat, som ble koblet til nettet. Telefonene fikk nye design etter hvert som teknologien utviklet seg.

Opplysning og informasjon var sentralt. Hvert år fikk telefonabonnenter utlevert en telefonkatalog for fylket de bodde i og en katalog med gule sider, med numrene til firmaer og bedrifter. Det var også mulighet for å ringe nummeropplysningen om man ikke fant fram selv.

I 1932 opprettet Oslo Telefonanlegg en automatisk teletjeneste, også kalt Frøken Ur, som oppga klokkeslettet. På grunn av manglende trafikk, ble tjenesten lagt ned av Telenor i 2007.

Televerket hadde for øvrig monopol på å selge telefonapparater fram til 1988.

Glemte begreper

Etter hvert begynte overgang fra analog til digital nett, og på 1980-tallet kom de første mobiltelefonene til privat bruk, tunge og dyre, ikke akkurat allemannseie. Motorola lanserte det som regner som den første mobilen, Motorola Dynatac 8000x, i 1983.

Deretter har verden gradvis gått over fra fasttelefonen til mobilen, og telefonbegreper som «summetone», «tellerskritt» og «tastafon» og uttrykk som «å slå på tråden» framstår som uforståelige til de fleste i den oppvoksende generasjonen.

Digitaliseringen har for øvrig gjort telefonen til mye mer enn et verktøy for å prate med en annen person.

Med smarttelefonen er de fleste blitt nærmest avhengige av mobilen. Ifølge Statistisk sentralbyrå bruker 97 prosent av befolkningen en mobiltelefon daglig, men det siste tiåret ar andelen som faktisk bruker telefonen til å ha samtaler daglig, er redusert fra 82 til 73 prosent.