Nyhetsstudio

– De kommende årene vil være avgjørende for om vi lykkes med å bekjempe den neste generasjonen av KI-drevne påvirkningsoperasjoner, sier SINTEF-forsker Daniel Thilo Schroeder, i en pressemelding fra Sintef.

Schroeder er en av forfatterne av en artikkel i prestisjefylte science som beskriver et mulig problem med det de kaller KI-svermer.

KI-svermene kan bli et propagandaverktøy som kan gi et inntrykk av at alle rundt den som blir utsatt er enige om en gitt sak.

– I stedet for å gjenta et ferdig manus, itererer svermene. Det betyr at de tester mange varianter mot publikum, måler respons og forsterker det som fungerer best, sier Schroeder.

Ifølge Sintef kjennetegnes svermene av disse fem punktene:

1. «Kube»-koordinering

I stedet for én sentral datamaskin samarbeider tusenvis av KI‑personaer, altså falske identiteter, som en kube. De kan endre narrativer i sanntid og til og med utvikle egne interne «sosiale normer», noe som gjør dem vanskeligere å oppdage.

2. Strategisk infiltrasjon

Disse svermene kartlegger sosiale nettverk for å finne sårbare grupper. De bruker spesifikke kulturelle koder, slang og skreddersydde budskap for å «gli inn» og vinne tillit.

3. Menneskelignende etterligning

De benytter fotorealistiske profilbilder og naturlig språk for å omgå sikkerhetsfiltre. Ved å unngå repeterende mønstre lurer de deteksjonssystemer til å tro at kontoene er uavhengige, ekte mennesker.

4. Optimalisering i maskinhastighet

KI‑systemene gjennomfører kontinuerlig millioner av små «mikrotester» på publikum. De identifiserer hvilke formuleringer, budskap og påstander som skaper størst engasjement, og sprer umiddelbart de mest effektive variantene på tvers av nettet.

5. Permanent tilstedeværelse

I motsetning til enkeltstående propagandakampanjer er disse svermene alltid aktive. De kan forbli integrert i digitale fellesskap i årevis og gradvis, subtilt endre språk, symboler og identitet i gruppen.

Tirsdag 27. januar markeres oppstarten for Norsk senter for maritim kunstig intelligens (MAI) på Dokkhuset i Trondheim. Forskningsrådet omtaler senteret som verdens første i sitt slag. Målet er å styrke norske bedrifters konkurranseevne gjennom teknologier som autonome skip, ruteoptimalisering og smartere energiforbruk.

Satsingen ledes av NTNU og har en totalramme på over 250 millioner kroner. Med tunge partnere som Kongsberg, Equinor og DNV i ryggen, skal senteret koble forskning tett på næringslivet. Over 1 000 bedrifter vil få tilgang til resultatene, og prosjektet vil involvere hele 30 doktorgradsstipendiater og 200 studenter.

Rektor ved NTNU, Tor Grande, foretar den offisielle åpningen sammen med senterdirektør Tor Arne Johansen. Programmet inkluderer også bidrag fra Forskningsrådet og internasjonale eksperter, som skal belyse hvordan maritim sektor kan tilpasse seg den lynraske utviklingen innen kunstig intelligens.

Globalconnect melder at de vil gjøre en større oppgradering av fibernettverket mellom Norge, Sverige og Finland. Selskapet skriver i en pressemelding at dette blir en av de største oppgraderingene i Nordens historie.

1250 kilometer fibernett skal få en oppgradering til tre ganger høyere kapasitet enn i dag. I Norge går forbindelsen som skal oppgraderes gjennom de seks kommunene Oslo, Marker, Aurskog, Lillestrøm, Indre Østfold og Halden. I tillegg forbinder nettverket byer som Gøteborg, Stockholm, Gävle og Helsingfors.

– Store deler av Nordens digitale infrastruktur er mer enn 20 år gammelt, og går tom for kapasitet. Nå fremtidssikrer vi forbindelsen for å holde tritt med et økende behov drevet av stadig flere datasentre og AI-hotspots i regionen, sier Martin Lippert, konsernsjef i GlobalConnect Group. (hf)

Den svenske leverandøren av telenett, Ericsson, melder om seks prosent økt salg i fjerde kvartal og 2 prosent vekst i 2025 som helhet, på området nettverk, skyprogramvare og tjenester.

For hele året omsatte Ericsson for 236,7 milliarder svenske kroner, ned fra 247,9 milliarder i 2024. Bruttoinntektene økte i fjor fra 111,4 til 113,9 milliarder svenske kroner. Justert bruttomargin endte på 48,1 prosent, opp fra 44,9 prosent året før.

Ericsson-sjef Börje Ekholm sier det er motiverende at selskapet leverte organisk vekst i et flatt RAN-marked, på grunn av innsatsen innen nødnett, 5G kjerneutstyr og til bedrifter. (hf)

I en prognose for veksten for fiberbredbånd i 2025 og 2026, anslår fagredaktør Arne Joramo i Telecom Revy at veksten i 2026 vil bli på mellom 60.000-70.000. I 2025 mener han det kom til 70.000 nye fiberkunder.

– Selv om fiberveksten er synkende, tyder mye på at den vil holde seg på et betydelig nivå fortsatt, et sted mellom 50.000 og 75.000 årlig fra 2025 til og med 2028, skriver publikasjonen.

De viktigste kildene til fibervekst er overgang fra kabel-TV-nett (koaksialkabler) til rene fibernett, nye boliger og de få husstandene som ikke har bredbånd med høy hastighet i dag. (hf)

På en rekke områder vil kunstig intelligens endre både hva og hvordan vi bør lære. Vi vet ennå ikke hvordan kunstig intelligens vil endre samfunnet. Derfor vet vi heller ikke hva det vil kreve av kunnskaper og ferdigheter å sikre fornuftig og trygg bruk. Vi kan likevel være sikre på at KI på en rekke områder vil endre både behov og tilegnelse av kunnskap; hva og hvordan vi bør lære, skriver Bjørn Wassnes i Klassekampen.

Dette er en utfordring vi ikke tar alvorlig nok. KI utfordrer våre begreper og praksiser på måter som gjør at vi bør tenke utdanning på nytt. Mange har sikkert fått nok av skolereformer, men denne gangen handler det om noe like fundamentalt som da vi gikk fra håndverks- til industrisamfunn, nemlig en ny fordeling av oppgaver mellom mennesker og teknologi.

KI vil overta mange oppgaver som nå krever menneskelig intelligens. Ett eksempel er søk og behandling av informasjon. Andre er simulering og utprøving av nye løsninger innen eksempelvis medisin. (hf)

Nordmenn svindles for millioner via telefonen. Nå ønsker teleselskapene å kunne dele informasjon når de mistenker svindel, skriver NRK.no.

– Digital kriminalitet er et stort samfunnsproblem. Vi gjør det vi kan innenfor dagens lovverk, men skal vi kunne gjøre mer må vi ha en utredning på hvordan vi kan samarbeide og i større grad dele informasjonen vi sitter på med flere aktører, forteller toppleder Ragnhild Mathisen i Telenor Norge.

Også Telia og Ice har liknende budskap. Telias svindelekspert Øivind Kristiansen ønsker lovhjemler som ikke beskytter kriminelle på samme måte som vanlige kunder. Svindelanalytiker May Liss Rafoss i Ice ønsker en koordinert tilnærming på tvers av sektorer. (hf)

Kinesiske Bytedance har gjennomført salget av den amerikanske delen av Tiktok til en gruppe investorer, melder The New York Times. USAs president takker Kina.

Dermed er en seks år lang strid tilbakelagt, skriver The New York Times.

De nye investorene består av den amerikanske IT-giganten Oracle og investeringsselskapet MGX i Abu Dhabi, samt Silver Lake, et annet investeringsselskap. De nye investorene eier dermed til sammen over 80 prosent av Tiktoks amerikanske del.

Teknologimilliardæren Michael Dell er også på eiersiden med en personlig investering, opplyser Tiktok ifølge NYT.

200 millioner brukere

Amerikanske myndigheter har krevd at Tiktoks virksomhet i USA måtte fjernes fra kinesiske hender, av hensyn til USAs nasjonale sikkerhet. Hvis Bytedance ikke hadde gått med på salget, ville Tiktok ha mistet et marked med over 200 millioner brukere i USA.

Avtalen mellom Bytedance og investorene ble undertegnet i desember. 19,9 prosent av den amerikanske virksomheten skal fortsatt eies av Bytedance selv.

Takker Xi

USAs president Donald Trump takker Kinas president Xi Jinping for å ha bidratt til løsningen.

– Jeg er så glad for å ha bidratt til å redde Tiktok, som nå skal eies av en gruppe store amerikanske patrioter og investorer, de største i verden, og bli en viktig stemme, skriver Trump i et innlegg på Truth Social.

– Jeg håper bare at jeg blir husket langt inn i fremtiden av de som bruker og elsker Tiktok. Takk også til visepresident J.D. Vance og alle andre i administrasjonen min og som har bidratt til å få denne avtalen i havn med en svært dramatisk, endelig og vakker avslutning, skriver presidenten videre, før han til slutt takker Xi.

– Jeg vil også takke Kinas president Xi for å samarbeide med oss og gi endelig tilslutning til avtalen. Han kunne ha latt være, men gjorde det ikke, så jeg er takknemlig for beslutningen hans, skriver Trump.

Ericsson mener de vil klare å levere lokalisering på mindre enn 10 centimeters presisjon utendørs og 1 meter innendørs. Inne trengs Ericssons innendørsløsning og i begge tilfellene må nettet støtte ren 5G (5G stand alone), skriver selskapet i en pressemelding.

Lokasjonsteknologien skal være klar i første kvartal 2026. Ericsson mener dette vil gi nye inntektsmuligheter til kommunikasjonsleverandører fra kunder innen blant annet produksjon, helse, nød- og beredskapsetater, transport og droner.

Det som lokaliseres er vanlige 5G-enheter, noe som betyr lang batteritid på ting man ønsker å vite hvor er. Ericsson tror dette markedet vil få rask vekst, drevet av etterspørsel etter presis lokalisering fra flere bransjer. (hf)

Lillestrøm fronter 16 kommuner med over en halv million innbyggere til sammen som skal skaffe seg ny elektronisk pasientjournal.

Store deler av Kommune-Norge står foran et teknologisk generasjonsskifte drevet av eldrebølge, bemanningskrise og krav om mer automatiserte løsninger, skriver MedWatch. Nettstedet melder torsdag om den siste konkurransen lagt ut for leverandører av pasientjournalsystemer.

Lillestrøm og samarbeidskommunene har behov for en ny løsning for elektronisk pasientjournal (EPJ) og la anbudskonkurransen ut på Doffin mandag. Ifølge Medwatch har kontrakten en estimert verdi på 650 millioner kroner.

Nittedal, Rælingen, Ås, Frogn, Nordre Follo, Enebakk, Aurskog-Høland, Lørenskog, Ullensaker, Nes, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum, Eidsvoll og Jevnaker er med på samarbeidet, mens Nesodden, Lunner og Gran er med på opsjon.

For øyeblikket har også 25 kommuner i Agder ute e tilsvarende konkurranse, et historisk samarbeid om å anskaffe felles EPJ for helse- og omsorgstjenestene. Der er verdien anslått å ligge på 250 millioner kroner.

Stavanger har tilsvarende samarbeid med 27 rogalandskommuner og hadde anbudskonkurranse ute i fjor for EPJ med estimert verdi på 608 millioner kroner.

Leverandører fra inn- og utland kan levere anbud. Norge har selskaper som Aidn, Tieto Caretech og Visma Flyt.

Aidn har vunnet anbudskonkurranse i Lofot-kommuner, Hadsel, Ullensvang, Voss kommune, samt Bodø og 21 andre nordlandskommuner.