Nyhetsstudio

USAs president Donald Trump synes å ha en annen tilnærming til embetet enn sine forgjengere, da familievirksomheten investerer mer i utlandet enn noensinne.

I flere tiår har amerikanske presidenter vært nøye med å unngå enhver mistanke om personlig vinning. Harry Truman nektet å låne bort navnet til næringslivet – selv etter han pensjonerte seg. Richard Nixon gikk så langt som å avlytte sin brors telefon av frykt for at han skulle utnytte slektskapet. Og George W. Bush solgte alle aksjene sine før han tiltrådte.

Donald Trump har en annen innfallsvinkel.

Familiebedriften hans Trump Organization står midt i sin raskeste internasjonale ekspansjon siden grunnleggelsen for snart hundre år siden. Bedriften ledes av Trumps sønner, Eric og Donald jr.

I Trumps første presidentperiode inngikk bedriften ingen avtaler i utlandet – men i løpet av det drøye året som har gått i hans andre periode, har den inngått åtte avtaler, ifølge nyhetsbyrået AP.

Golfklubb og resort

Avtalene er inngått i land som Qatar, Vietnam og Saudi-Arabia. Trump Organization sier de forholder seg til en selvpålagt regel om at de ikke inngår avtaler med myndigheter i andre land.

Men i Qatar er avtalen – om utvikling av en Trump-golfklubb og et villaprosjekt – inngått med et selskap delvis eid av myndighetene. I Vietnam har The New York Times meldt at myndighetene presser bønder bort fra landområdene deres for å gi plass til en Trump-resort. Og i Saudi-Arabia bygges en planlagt «Trump Plaza»-resort ved Rødehavet av en eiendomsutvikler som står landets kongefamilie nær.

Om disse avtalene har hatt innvirkning på amerikansk politikk er nærmest umulig å vite, skriver AP. Men landene har fått flere ønsker innvilget av USA: Qatar har fått tilgang på avansert amerikansk teknologi, Vietnam har fått reduserte tollsatser og Saudi-Arabia har fått jagerfly.

Og Trump Organization har fått titalls millioner i honorarer.

Kryptovirksomhet

En annen avtale som har ført til spørsmål om interessekonflikter, ble først kjent i en artikkel i Wall Street Journal i januar, ett år etter at den ble inngått.

Dager før han ble innsatt, solgte Trumps familie nesten halvparten av kryptovirksomheten sin World Liberty Financial til et selskap med bånd til myndighetene i De forente arabiske emirater for 500 millioner dollar, meldte avisen.

WSJ skrev også at et annet selskap fra Emiratene, et statlig fond, investerte i kryptobørsen Binance ved å bruke en digital myntenhet fra World Liberty. Investeringen var verdt 2 milliarder dollar. Det gjorde at Trump-selskapet som mottok pengene kunne investere de trygt og beholde titalls millioner i renter.

Kort tid etter dette, reverserte Trump-administrasjonen en begrensing fra Biden-tiden og ga Emiratene tilgang til amerikanske databrikker.

World Liberty har nektet for at det var noen interessekonflikt, og sa at avtalen ikke hadde noen forbindelse til Trumps databrikke-politikk.

«Meme-mynter »

World Liberty har også gitt en separat inntektsstrøm til et nytt Trump-aksjeselskap gjennom salg av «governance tokens», som gir eierne visse stemmerettigheter i virksomheten. Det førte til 2 milliarder dollar i inntekt i fjor, noe Trump-familien tjener på gjennom sin eierandel i World Liberty.

Blant kjøperne var Justin Sun, en kryptomilliardær som i henhold til amerikansk lov ikke har lov til å gi politiske donasjoner i USA siden han er utenlandsk statsborger. Han brukte ifølge AP 75 millioner dollar på handelen. I februar i fjor ble et føderalt søksmål som anklaget Sun for å ha lurt investorer, satt på pause, før det ble inngått forlik i mars.

I tillegg ble suvenirlignende «meme-mynter» med Trumps ansikt lagt ut for salg dager før han ble innsatt. I løpet av de neste fire månedene genererte disse kryptomyntene 320 millioner dollar i inntekter til Trump-tilknyttede selskaper, ifølge Chainalysis.

Det er mer enn dobbelt så mye som Trumps hotell i Washington hadde i inntekter da han var president første gang.

I motsetning til lobbyister eller valgkampdonorer, kan kryptohandlerne kjøpe myntene anonymt. Men en som valgte å offentliggjøre kjøpet av meme-myntene, var Sun, som brukte 200 millioner dollar på dem.

Med det fikk han komme på en eksklusiv galla som Trump holdt for de ivrigste kjøperne av mynten.

– Ingen interessekonflikter

– Uansett hvilke begrensninger det var i den førte presidentperioden, ser de ut til å ha forsvunnet fullstendig. Ønsker man at framtidige presidenter skal være «åpne» for høystbydende? spør historiker Timothy Naftali ved Columbia-universitetet.

AP har bedt Det hvite hus om kommentar, og fikk til svar at Trump opptrer på en etisk forsvarlig måte. Det er barna hans som forvalter midlene hans, og Trump selv er ikke involvert i familieforretningene, heter det fra Det hvite hus.

– Det er ingen interessekonflikter, sier talsperson Anna Kelly.

I en egen uttalelse sier Trump Organization at de opptrer fullt ut i samsvar med alle gjeldende etikk- og interessekonflikt-lover, og legger til:

– Implikasjoner om at politikk har beriket Trump-familien er ubegrunnet.

I januar i år sa Trump selv til The New York Times at når det gjelder mulige interessekonflikter, «fant jeg ut at ingen brydde seg».

Han siktet da til et unntak presidenten har fra loven som forbyr føderale tjenestepersoner å ha økonomiske interesser i virksomheter som påvirkes av politikk de er med på å forme.

Forbes anslår at Trumps nettoformue nå er på 6,3 milliarder dollar, en økning på 60 prosent fra før han returnerte som president.

Nikkei-indeksen i Tokyo steg 2,4 prosent torsdag og nådde ny toppnotering, drevet av optimisme om en mulig avtale mellom USA og Iran.

I Tokyo steg Nikkei-indeksen 2,4 prosent til ny rekord. Også børsene i Seoul, Hongkong, Shanghai, Sydney og Singapore var i pluss.

MSCI-indeksen for Asia-Stillehavet utenom Japan steg 0,9 prosent og er på vei mot sin tredje dag på rad med oppgang

– Vi er fortsatt positive til aksjer i fremvoksende markeder, der inntjeningsveksten trolig vil være sterk, skriver analytikere i Goldman Sachs i en rapport.

De peker på at etterspørsel knyttet til kunstig intelligens ventes å drive resultatveksten og i mindre grad påvirkes av økte oljepriser.

Senere torsdag ventes resultater fra chipgiganten Taiwan Semiconductor Manufacturing Company (TSMC), der analytikere venter en kraftig økning i overskuddet som følge av høy etterspørsel etter avanserte brikker.

Kinesiske aksjer steg 0,7 prosent etter at nye tall viste en økonomisk vekst på 5 prosent i første kvartal, som var bedre enn ventet.

Stemningen i markedene er også støttet av sterke resultater fra amerikanske storbanker, som tyder på at økonomien tåler økte oljepriser og høyere inflasjon.

En feil som oppsto hos Telia i 2023 gjorde at flere av deres mobilkunder har vært sporbare via mobilen. Alvorlig sikkerhetsbrudd, mener flere.

– Vi beklager selvfølgelig på det sterkeste det avviket som har oppstått, sier Lena Lundgreen, leder for bedriftsmarkedet i Telia Norge, til NRK.

Hun forteller at dette er en feil som oppsto ved en konfigurasjonsendring som Telia gjorde i 2023.

Feilen ble oppdaget 20. mars av sikkerhetsforsker Harrison Sand. Han jobber for det norske selskapet Mnemonic som spesialiserer seg på IT-sikkerhet, skriver NRK.

NRK varslet Telia om sikkerhetshullet mandag 13. april og feilen ble rettet natt til tirsdag.

På grunn av glippen var det mulig å lese informasjon som ble sendt til mobiltelefonen ved et anrop.

Informasjonen avslørte hvilke basestasjoner den som ble oppringt var tilkoblet. I bynære strøk kan man med denne informasjonen anslå en mobilbrukers posisjon til mellom 100 og 200 meters nøyaktighet.

Disse undersøkelsene viste også at man kunne spore toppolitikere og ansatte i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Datatilsynet.

Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, kaller det et alvorlig sikkerhetsbrudd.

– Spesielt med tanke på krigen i Ukraina, så er det bekymringsfullt om disse har kunnet blitt sporet, sier han til kanalen.

Også digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) ser alvorlig på saken.

– Norske innbyggere skal være trygge på at personopplysningene blir behandlet ordentlig og skikkelig.

Nkom iverksetter nå tilsyn med Telia.

Våren 2025 ble et svensk varmeverk utsatt for et cyberangrep fra en prorussisk aktivistgruppe, opplyser Sveriges sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin.

– Sikkerhetspolitiet har håndtert saken og fikk identifisert aktøren bak. Heldigvis fikk det ingen alvorlige konsekvenser siden kraftverket hadde et innebygd sikkerhetssystem, sier Bohlin på en pressekonferanse onsdag.

Svenske myndigheter sier at angrepet viser en endring i Russlands handlinger og skiller seg fra vanlige cyberangrep som tidligere har vist seg som overbelastningsforsøk.

Denne siste hendelsen dreide seg om et angrep mot et såkalt operativt system som i sin tur styrer kritisk infrastruktur i samfunnet. Hvis slike systemer blir satt ut av drift eller blir fjernstyrt av en fiendtlig aktør, kan skadevirkningene i samfunnet bli store, mener Bohlin.

Telenor i Sverige har lansert et produkt de har kalt 5G Laptop Connect, ifølge en pressemelding. At en bærbar datamaskin er koblet direkte til mobilnettet er det ikke noe nytt med. Det spesielle her er at maskinen er koblet direkte til det rene 5G-nettet, eller 5G standalone (SA) som det heter på bransjespråket. Ren 5G betyr at det ikke benytter 4G-nettet for å koble opp datasesjonen.

Fordelene Telenor Sverige peker på, er at ansatte i mindre grad trenger å bruke wifi-nett. I tillegg blir det mulig å kjøpe tjenester som prioritering i nettet, garantert båndbredde og økt sikkerhet. (hf)

Tall fra Digdir, digitaliseringsdirektoratet, viser at andelen husstander som har tilbud om bredbånd med 1 gibabit per sekund kapasitet, har nådd 96 prosent. Det er en oppgang fra 95 prosent i 2023. Målet til regjeringen er at alle skal ha tilgang til bredbånd med høy hastighet, definert som 1 Gbit/s innen 2030.

På nettstedet til Digdir finner vi 14 nøkkelindikatorer fra strategien «Fremtidens digitale Norge». Her finner vi at Norges plassering på Digital Goverment Index er 5, ned fra fjerdeplass i 2023. Målet for 2030 er å være best. Vi finner også at 71 prosent av kommunene  har evaluert, forbedret eller fornyet sine styringssystemer for informasjonssikkerhet. Og at 60 prosent av bedriftene rapporterer et underdekket IKT-kompetansebehov. 44 prosent av statlige virksomheter benytter kunstig intelligens i sin oppgaveløsning. Her er målet for 2030 100 prosent. (hf)

Antall saker der Skatteetaten kopierer data fra mobiltelefoner har økt kraftig. Skatteadvokat Bettina Banoun mener etaten misbruker sin makt.

I fjor kopierte Skatteetaten data i totalt 75 sakskomplekser, ifølge tall Dagens Næringsliv (DN) har fått. Det er en økning fra 51 året før. Hittil i år har Skatteetaten kopiert data i 24 saker.

Når Skatteetaten har kontroll, viser verken til noen mistanke eller en beslutning fra retten før den krever kopi av innholdet på telefoner, ifølge avisen. Den profilerte skatteadvokaten Bettina Banoun mener praksisen er ulovlig.

– Det er et frislipp hos Skatteetaten som er hårreisende, sier hun til DN.

– I straffesaker har man et system for dette: Hvis man skal ha innsyn i mobiltelefonen må det være en mistanke om straffbart forhold. Så må tingretten gjøre en vurdering av om vilkårene er oppfylt, sier hun.

Skattekrimsjef Erik Nilsen mener de har hjemmel i skatteforvaltningsloven, og at tilgangen er nødvendig for å opprettholde et velfungerende, tillitsbasert og moderne skattesystem.

– For at Skatteetaten skal sikre riktig skatt på vegne av fellesskapet, så må vi ha tilgang til informasjon om virksomheten. Telefoner og PC-er som benyttes i drift av virksomheten er en del av virksomhetens arkiv, og kan inneholde opplysninger som er sentrale når Skatteetaten kontrollerer, skriver Nilsen i en e-post til DN.

Han kaller denne tilgangen helt avgjørende for å kunne gjennomføre bokettersyn.

Tidligere Nav-direktør og sjef for Skatteetaten Hans Christian Holte (61) har søkt på jobben som direktør for den nyopprettede etaten KI Norge.

Holte, som er en av 47 søkere til jobben, bekrefter til Klassekampen at han står på søkerlisten.

– Jeg søker jobben fordi jeg synes det er et stort og viktig oppdrag. Det er et område i veldig rask utvikling, og et område som har potensielt stor betydning for Norge og offentlig sektor i Norge, sier han til avisen.

Den nye KI-direktøren får en nøkkelrolle i gjennomføringen av nasjonal KI-politikk de kommende årene. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) har sagt at regjeringen vil øke satsingen på bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

Holte gikk i november i fjor av som Nav-sjef etter at det ble kjent at etaten hadde gitt feil informasjon til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Før han begynte som Nav-direktør i 2020 hadde han ledet han Skatteetaten siden 2013.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ber Riksrevisjonen undersøke hvordan Telenor drev sin virksomhet i Myanmar fram til den ble solgt.

Dette skjer i forbindelse med at Telenor er blitt saksøkt av tidligere kunder i Myanmar, som fikk sine kundedata overlevert til landets militærjunta. Kontrollkomiteen har hatt dialog med regjeringen om saken.

– At en statseid norsk gigant i praksis har bidratt til en brutal militærjuntas overvåking, fengsling og i verste fall drap på egne borgere, er svært alvorlig og ikke akseptabelt, sier Jonas Andersen Sayed (KrF).

Den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk skal samarbeide med OpenAI om utvikling av legemidler ved hjelp av kunstig intelligens.

KI-selskapets verktøy skal blant annet brukes til å analysere komplekse datasett, identifisere lovende nye medisiner og redusere tiden det tar å gå fra forskning til pasient, opplyser Novo Nordisk i en pressemelding.

– Dette partnerskapet er et viktig skritt i å posisjonere Novo Nordisk i neste æra av helseindustrien, sier konsernsjef Mike Doustdar i en uttalelse.

Det skal være streng overvåking av dataene, ifølge selskapene. Samarbeidet skal lanseres på tvers av forskning og utvikling, produksjon og kommersiell drift og skal være fullt integrert innen utgangen av året.

OpenAI er kjent for chatboten ChatGPT som ble lansert i slutten av 2022. Selskapet har nå 900 millioner ukentlige brukere og hadde omtrent 13,1 milliarder dollar i inntekter i fjor.

Novo Nordisk produserer blant annet diabetesmedisinen Ozempic og slankemedisinen Wegovy. Den voldsomme omsetningen til selskapet har gjort at det har fått betydelig innvirkning på dansk økonomi.