Nyhetsstudio

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har vedtatt å åpne kontrollsak om Telenor og deres engasjement i Myanmar.

Telenors datterselskap Telenor Myanmar utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærkuppet i 2021. Militærjuntaen fikk dermed tilgang til persondata om hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet, ifølge NRK.

– Det som til nå har kommet fram om Telenors opptreden i Myanmar, er totalt uakseptabelt. Vi må få avdekket hvordan et statseid norsk selskap kunne bistå et brutalt militærregime med kundeinformasjon om opposisjonelle, og hvilken rolle regjeringen har hatt, sier komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp).

Ber om innsyn

Komiteen stilte først i oktober flere spørsmål tilknyttet Telenors virksomhet og eierdialogen mellom regjeringen og selskapet om Myanmar-avviklingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets data.

Svarene var ifølge Amundsen ikke tilfredsstillende, og han mener Næringsdepartementet holder tilbake viktige dokumenter i saken.

Komiteen har tirsdag også vedtatt å sende nytt brev til næringsministeren med krav om innsyn i eierskapsdialogen.

– Komiteen ser alvorlig på at regjeringen fortsetter å skjule seg bak argumentet om at eierskapsdialogen med statlige selskaper må være fortrolig. Det er fullt mulig å unnta informasjon til kontroll- og konstitusjonskomiteen fra offentligheten, sier Amundsen.

Amundsen mener regjeringens motvilje til å gi innsyn i eierskapsdialogen gir inntrykk av at de har noe å skjule.

Brutalt kupp

Etter et tiår med forsøk på demokrati i Myanmar grep militæret makten i et kupp i februar 2021, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Tusenvis ble drept i demonstrasjonene som brøt ut.

Landets sivile leder Aung San Suu Kyi og mer enn 20.000 andre er blitt pågrepet. Opposisjonen har de siste årene dannet militser, som i samarbeid med etnisk baserte opprørsgrupper har tatt kontroll over store deler av landet.

Fra nyttår overtar staten eierskap, forvaltning og drift av kystradiotjenesten fra Telenor. Ansvaret fordeles mellom HRS, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.

Kystradiotjenesten er en sentral del av sikkerheten på sjøen. Nå overtar staten ansvaret fra Telenor, som har driftet tjenesten på vegne av staten i 116 år.

Overtakelsen skjer etter en grundig prosess og tett samarbeid mellom Kystverket, Hovedredningssentralen, Sjøfartsdirektoratet og Telenor, skriver Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding

Ansvaret skal nå fordeles mellom de tre statlige aktørene. HRS overtar radiooperatørene ved kystradioens to stasjoner i Bodø og på Sola, mens Kystverket overtar radionettinfrastrukturen og driftsansvaret. Sjøfartsdirektoratet overtar lisens- og sertifikatenheten, altså er det de som skal ha ansvar for, blant annet, utstedelse av radiolisens til fartøy.

Dette er de såkalte spesielle samfunnspålagte oppgavene som Telenor har ivaretatt på vegne av staten, og som nå blir et statlig ansvar.

– Vi i Telenor er stolte over å ha driftet Norges maritime nødkommunikasjon i 116 år, men nå er tiden inne for at staten overtar, sier divisjonsdirektør Ragnhild Mathisen i Telenor.

Å gi rundt 100 nye kommuner basestasjoner med 72 timer reservestrøm, slik regjeringens nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur legger opp til, vil koste rundt en milliard kroner. Det viser tall Telecom Revy har fått fra Nkom.

– Grovt regnet ligger snittkostnadene i dag for implementasjon av Forsterket ekom per kommune på rundt 9,8 mill. kroner eks. mva, – det vil si for implementasjon som dekker tre basestasjoner i kommunen, sier seksjonssjef Rune Kanck i Sikkerhetsavdelingen i Nkom, til Telecom revy.

Som regel inkluderer dette ny, uavhengig fiberkabel til hver basestasjon.

Det er i dag 102 kommuner som har fått denne typen nødstrømkapasitet gjennom Forsterket ekom-programmet, og fram til 2030 skal rundt 200 kommuner ha fått basestasjoner som kan gå 72 timer for egen maskin ved strømbrudd.

I tillegg til utvidelsen av Forsterket Ekom-programmet, skal flere hundre basestasjoner i Norge få mellom åtte og 24 timers reservestrømkapasitet, ifølge den nasjonale sikkerhetsplanen for digital infrastruktur.

Ingrid Vestvik har fått jobben som finansdirektør i Altibox Carrier, nettverkselskapet Altibox, der Lyse-konsernet er største eier.

Vestvik er i dag administrerende direktør i Lyse Neo, et selskap i Lyse-konsernet som jobber med infrastruktur og sirkulær energi, og har prosjekter innen blant annet fjernvarme, fjernkjøling, biogass og CO2-fangst.

Vestvik tiltrer jobben i løpet av våren 2026, ifølge meldingen Altibox Carrier har sendt ut.

Vestvik har sittet i styret til Altibox Carrier, som hun var med på å starte i 2019, og har også jobbet i KPMG og Telenor før hun begynte i Lyse Neo.

Regjeringens ekspertutvalg om kunstig intelligens i høyere utdanning advarer mot hjemmeeksamen og andre vurderingsformer der det er vanskelig å kontrollere hvem som faktisk har skrevet oppgaven.

– Det er nesten umulig å skille hva en student har gjort og hva et KI-verktøy har gjort, sier utvalgsleder Anders Malthe-Sørensen til NRK.

Utvalget anbefaler at universiteter og høyskoler slutter å bruke hjemmeeksamen, mappeoppgaver og andre ikke-kontrollerte innleveringer som eneste vurderingsform.

– Institusjonene skal gå god for hva en student har lært. Dersom de bare bruker hjemmeeksamen, kan de ikke det, sier Malthe-Sørensen.

Ifølge utvalget bruker rundt halvparten av studieprogrammene slike vurderingsformer i dag.

– Hvis hjemmeeksamen skal videreføres, bør den kombineres med for eksempel muntlig utspørring, sier han.

Utvalget fraråder også bruk av KI-detektorer for å avsløre juks.

– Faren for feil er så stor at vi mener det ikke er forsvarlig å bruke dem. Det er en fare for studentenes rettssikkerhet, sier Malthe-Sørensen.

I fjor ble 116 studenter felt for KI-juks, ifølge Khrono. Flere saker har senere blitt omgjort etter klage.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) forventer at rådene får konsekvenser.

– Dette er en svært viktig rapport. Jeg vil sterkt oppfordre institusjonene til å følge anbefalingene, sier hun.

Forskere ved Universitetet i Oslo blir med i et europeisk samarbeid om å utvikle store språkmodeller med vekt på europeiske språk.

Forskningsgruppen for språkteknologi ved Institutt for informatikk får gjennom prosjektet tilgang til de fire største superdatamaskinene i Europa, skriver Uniforum.

Prosjektet OpenEuroLLM består av 20 partnere, ledende europeiske forskningsgrupper på maskinlæring og språkteknologi.

Prosjektet har vært omtalt i blant annet Forbes som «Europas svar på OpenAI». Dette er imidlertid litt feilaktig, mener UiO-professor Stephan Oepen, som sier at tross et betydelig budsjett er det kun en dråpe i havet i det større bildet.

– Det er svært gledelig at UiO-forskere får delta i OpenEuroLLM-samarbeidet, slik at norsk likestilles med offisielle språk i EUs medlemsland. I et nasjonalt perspektiv mangler vi imidlertid koordinering og finansiering av forskning på språkmodeller. Det jobber vi for å få til sammen med våre partnere ved blant annet Nasjonalbiblioteket og NTNU, skriver Oepen i eposten til Uniforum.

Den svenske regjeringen har bestemt seg for å innlemme myndigheten for digital forvaltning (Digg) i Post- og Teletilsynet (PST). Det skriver Telekomnyheterna.

Sammenslåingen skal gjennomføres første januar 2027.

Målet er blant annet å samle og styrke arbeidet med digitalisering, digital infrastruktur og cybersikkerhet.

- Nå samler vi store deler av digitaliseringspolitikken på samme sted, alt fra utbygging av bredbånd til sikre digitale tjenester for offentlig sektor", sier Sveriges civilminister Erik Slottner.

Telenors planer om å styrke fibersatsingen settes på vent. Konkurransetilsynet skal vurdere om oppkjøpet kan føre til høyere priser på bredbånd.

Nå skal Konkurransetilsynet «se litt mer» på det varslede milliardoppkjøpet av GlobalConnect, opplyser tilsynet i en pressemelding.

prosjektleder Eva Nysæther i Konkurransetilsynet understreker hvor viktig bredbåndstjenester er for hverdagslivet til folk flest.

– Dersom konkurransen svekkes, kan det føre til høyere priser og færre valgmuligheter for kundene, sier hun i pressemeldingen.

Tilsynet skal se nærmere på om oppkjøpet kan gjøre det vanskeligere for andre bredbåndsaktører å få tilgang til Telenors infrastruktur.

Hvorvidt oppkjøpet gir negative virkninger på konkurransen om TV-tjenester til privatkunder, skal også vurderes.

Da Telenor i sommer kunngjorde at de kjøper GlobalConnects fibervirksomhet for privatkunder, ble det lagt fram som en viktig brikke i Telenors langsiktige plan om å styrke fiberdekningen i Norge.

Telenors pressesjef Anders Krokan sier det er naturlig at Konkurransetilsynet gjør vurderinger av slike oppkjøp.

– Vi har god dialog med tilsynet og leverer all informasjon de ber om. Vår klare vurdering er at oppkjøpet vil styrke konkurransen og gi kundene bedre tjenester over hele landet, skriver han i en epost til NTB.

Nesten alle nye elektroniske hverdagsprodukter har mulighet til å koble seg til internett. Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen.

Norske hjem fylles av smarte løsninger som kan kobles til internett og gjøre hverdagen enklere, men robotstøvsugere, smartplugger, smarte kjøleskap og smartbelysning kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko hvis du ikke vet hva du kjøper.

Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.

Risikoen er at produkter du kobler opp til hjemmenettverket ditt kan inneholde spionvare og andre sikkerhetstrusler. Nkom nevner som eksempel at et WiFi-kamera på en robotstøvsuger eller babycall kan misbrukes til skjult overvåking.

«Hackere kan også utnytte utstyret til å gjennomføre cyberangrep på annet internett-tilkoblet utstyr, eller få tilgang til personopplysninger lagret i enheten», skriver de i meldingen.

– Vi skal ikke overdrive bekymringen, men heller ikke være naive. Når vi bruker produkter som kan kobles til internett, gir vi fra oss informasjon som kan utnyttes, enten det er personopplysninger eller betalingsinformasjon. Før handelen til julen vet vi at særlig kostbare elektriske produkter selges rabattert. Det er ikke noe galt i det, men vær obs på hva du kjøper, sier avdelingsdirektør i Nkom, Espen Slette.

Tyskland kalte fredag Russlands ambassadør inn på teppet for å protestere mot det de mener er russiske dataangrep blant annet mot landets luftfartstilsyn.

Russlands ambassade i Berlin kaller anklagene for absurde og grunnløse

Men den tyske regjeringen synes sikker i sin sak.

– Basert på omfattende analyser fra de tyske etterretningstjenestene har vi kunnet identifisere håndskriften og bevise Moskvas ansvar, sier en talsmann for tysk UD fredag.

Han sier videre at landets sikkerhetstjeneste har solide bevis for at hackergrupper som blir drevet av Russlands militære etterretningstjeneste (GRU), sto bak.

Dataangrep skal ha vært rettet mot det tyske luftfartstilsynet i august.

– Vi kan nå tydelig tilskrive dataangrepet mot det tyske luftfartstilsynet i august 2024 til hackerkollektivet APT28, også kjent som Fancy Bear, sier han.

– Våre funn beviser at GRU bærer ansvaret for dette angrepet, legger han til.

I tillegg anklages Russland for å ha forsøkt å påvirke valget på ny nasjonalforsamling i februar i år.

– Vi kan nå definitivt si at Russland, gjennom Storm 1516-kampanjen, forsøkte å påvirke og destabilisere det siste forbundsvalget, sier talsmannen.