Nyhetsstudio

Iran står overfor en uunngåelig endring, men hvilken vei det vil gå, er høyst uklart, mener Iran-kjenner Charles Støeng.

– Iran er på et vippepunkt. Såret er nå så stort at det ikke er mulig å gå tilbake, sier Støeng til NTB.

Støeng har iransk kone og har bodd minst 15 år i Iran. I dag jobber han i nabolandet Irak som sikkerhetssjef for et fransk selskap.

– Eksistensiell trussel

Årevis med undertrykkelse og vanstyre og ikke minst en valuta i fritt fall har satt full fyr i misnøyen i Iran. Like før nyttår brøt den nye bølgen av protester ut, blant de heftigste siden prestestyret tok makten i 1979.

Ifølge AP har det vært demonstrasjoner i alle landets 31 provinser. Regimet har slått hardt tilbake, og over 540 er drept og mer enn 10.600 pågrepet, ifølge USA-baserte Human Rights Activists News Agency (HRANA). Tallene er ikke verifisert.

De siste årene har Iran opplevd flere massedemonstrasjoner med krav om demokrati. Men både i 2019 og 2022 ble opptøyene brutalt slått ned.

Men dagens protester utgjør en reell utfordring for regimet, sier Trita Parsi. Han er Iran-ekspert og visepresident i den amerikanske tankesmia Quincy Institute.

– Regimet står sannsynligvis overfor den største eksistensielle trusselen siden 2009, sier han til VG.

Utenriksminister: Full kontroll

Søndag gikk bilder fra et av Irans likhus verden over. Utenfor lå drepte demonstranter i svarte likposer, mens pårørende gikk rundt og lette etter sine kjære.

Samme dag erklærte Irans regjering tre dagers landesorg til minne om dem som er drept i kampen mot demonstrantene.

Mandag slo Irans utenriksminister Abbas Araghchi fast at situasjonen er «under full kontroll».

Araghchi hevder de voldelige demonstrasjonene er skapt for å gi USA og Donald Trump et påskudd for å gripe inn. Trump har tidligere truet med dette dersom iranske myndigheter bruker vold mot demonstrantene.

Søndag kveld hevdet Trump at Iran nå ønsker å forhandle med USA.

– Jeg tror de er lei av å bli banket opp av USA, sa han.

Ulike alternativer på bordet

Tirsdag skal Trumps nasjonale sikkerhetsråd etter planen diskutere ulike alternativer for inngripen overfor Iran.

Blant det som har vært diskutert, er å sende et amerikansk hangarskip til området, cyberangrep og militære angrep.

Den Oslo-baserte organisasjonen Iran Human Rights ber nå verdenssamfunnet gripe inn. EU er på sin side rede til å trappe opp sanksjonene mot Iran, varsler EUs utenrikssjef Kaja Kallas mandag.

Men sjansene for at dette vil føre Iran i retning av mer demokrati, er små, mener Støeng.

– Et amerikansk angrep vil ha to effekter: En positiv effekt for Trump og en negativ effekt for demonstrantene, sier han.

Tror Revolusjonsgarden tar over

Støeng tror det mest sannsynlige er at den iranske Revolusjonsgarden tar over makten og peker på at denne kontrollerer store deler av økonomi og samfunnsliv.

– Millioner av mennesker er avhengige av regimet, sier Støeng, som peker på at det bor over 90 millioner mennesker i Iran.

– Selv om én million er ute og demonstrerer, er det fortsatt et lite mindretall, sier han.

Men en endring vil komme, mener han. Det store spørsmålet er hvordan.

– Hvis Revolusjonsgarden tar over, vil det bli enda verre, og landet vil bli enda mer militarisert. Men jeg håper jeg tar styggelig feil, sier han.

– Uansett vil det ta flere år å få snudd Iran. Landet er helt skakkjørt, sier han.

I en analyse av Grønland-kontroversen trekker teleanalytiker John Strand linjer fra behov for gjenvalg i dansk politikk, via Grønlands aktive bruk av kinesiske investeringer som brekkstang for å få danske reaksjoner til hva Trump egentlig ønsker seg.

– Grønlandske ledere er ikke naive. De spiller Kina-kortet bevisst. Beijing brukes gjentatte ganger som brekkstang for å få investeringer og politiske tiltak fra Danmark og USA, skriver Strand, som mener Trump verken vil eller kan kjøpe eller invadere Grønland. Han mener konflikten bygger på danske og andre europeiske politikeres mønster: sterke på å artikulere gode intensjoner, dårlige på å produsere konkrete resultater. Helt konkret påpeker han at Danmark lovte investeringer i sikkerhet på Grønland under Trumps forrige regjeringsperiode, men stoppet arbeidet under Biden.

Strand mener konflikten er viktig for hele verden, og ikke minst for telekom-sektoren. Tele er i økende grad infrastruktur for sikkerhet, integrert i forsvar, informasjonsinnhenting og motstandsdyktighet. (hf)

Bruno Fernandes mistet kontrollen over sin egen X-konto natt til mandag. Manchester United advarer fansen.

Klubben bekrefter at kapteinen er blitt utsatt for hacking. Den ber supportere om ikke å svare på noen av innleggene eller personlige meldinger som tilsynelatende er fra Fernandes.

Hendelsen skjedde etter at United tapte hjemme mot Brighton og røk ut av FA-cupen. Blant tegnene på at Fernandes' konto hadde blitt hacket, var et innlegg der det sto at «han uansett kom til å være en vinner». Det inneholdt også en emoji av en pengesekk.

I et annet innlegg sto det «la oss bli kvitt Ineos». Kjemikaliegiganten er minoritetseier i Manchester United og har ansvaret for den sportslige driften av klubben.

Indonesia og Malaysia forbyr Grok og begrunner dette med at Elon Musks KI-verktøy kan brukes til å framstille seksualiserte bilder av kvinner og barn.

Indonesia kunngjorde som første land et forbud mot Grok lørdag, og søndag fulgte nabolandet Malaysia etter. Andre land krever registrering og betaling for bruk av KI-verktøyet.

– Dette tiltaket er et resultat av gjentatt misbruk av Grok til å generere uanstendig, seksuelt eksplisitt, upassende, grovt støtende og ikke-samtykkede manipulerte bilder, heter det i en uttalelse fra malaysiske myndigheter.

EU-kommisjonen varslet nylig gransking av Grok etter klager om at verktøyet ble brukt til å lage og spre overgrepsbilder som framstiller barn.

Musk lanserte i slutten av desember en egen funksjon for å redigere bilder i Grok, som er en integrert del av den sosiale medieplattformen X.

I Iran har internett nå vært nede i over 60 timer, ifølge organisasjonen Netblocks.

Organisasjonen kom med oppdateringen søndag morgen.

– Sensur-tiltaket utgjør en direkte trussel mot sikkerheten og velferden til iranere på et avgjørende tidspunkt for landets framtid, skriver Netblocks på meldingstjenesten X.

Samtidig som internett er utilgjengelig, melder menneskerettsgrupper om et økende antall mennesker som er drept i forbindelse med demonstrasjonene mot regimet i Iran.

Amerikanske tilsynsmyndigheter har gitt SpaceX tillatelse til å utplassere ytterligere 7500 satellitter. Det er like mange som selskapet allerede har i bane.

Dermed har kommunikasjonstilsynet FCC gitt SpaceX lov til å ha til sammen 15.000 satellitter i bane rundt jorda.

FCC gir også SpaceX tillatelse til å oppgradere satellittene og la dem bruke fem ulike frekvenser.

SpaceX hadde søkt om å få ha nær 30.000 Starlink-satellitter, men FCCs tillatelse gjelder altså bare 15.000.

Meta har inngått avtaler med tre atomkraftselskaper for å sikre nok strøm til sine datasentre og satsingen på kunstig intelligens (KI).

Meta, som eier Facebook, Instagram og Whatsapp, opplyser at selskapet har inngått samarbeidsavtaler med de tre atomkraftselskapene Oklo, TerraPower og Vistra.

Meta skal samarbeide med TerraPower om bygging av opptil åtte avanserte natrium-atomreaktorer. De to første skal etter planen produsere opptil 690 megawatt strøm innen 2032, med muligheter for ytterligere reaktorer som vil øke kapasiteten til rundt 2,8 gigawatt innen 2035.

I partnerskap med Oklo skal Meta utvikle et nytt og avansert atomanlegg i Pike County i Ohio, og dette skal etter planen produsere opptil 1,2 gigawatt fra rundt 2030.

Meta har også signert en 20-årig avtale om kjøp av 2,1 gigawatt fra Vistras eksisterende atomkraftverk i Ohio og Pennsylvania. De skal også støtte oppgradering av selskapets reaktorer, noe som forventes å øke produksjonen ved disse kraftverkene med ytterligere 433 megawatt.

Trommeslageren og bassisten i Vestavind, som har fått mye oppmerksomhet for å være «et KI-band», trekker seg. Bandet må også skifte navn, ifølge Bømlo-Nytt.

Hobbymusikeren Ole Morten Simonsen skrev låttekstene og lot kunstig intelligens ta seg av resten. Han måtte hyre inn et band på fem mann til å spille sine strømmepopulære låter da flere festivaler ville booke ham etter «Ligga»-suksessen.

Nå er trommeslager Martin Hystad og bassist Frode Hammersland ute av bildet, melder NRK. Bruddet med bandet ble først omtalt i avisen Sunnhordland.

– Jeg har nok ikke stilt mange nok spørsmål om i hvor stor grad disse sangene var KI-skapte. Men nå er det klart for meg at jeg ikke kan stå inne for denne måten å lage musikk på, sier trommeslager Hystad, som sammen med Hammersland understreker at det ikke er noe ondt blod.

– Vi har full forståelse for avgjørelsene og ønsker alle parter lykke til videre, sier Simonsen om at to i bandet slutter.

Bømlo-Nytt skriver at et band ved navn Vestavind allerede fins og har eksistert i 45 år.

– Vi har registrert navnet vårt hos Patentstyret, så de kan ikke bruke navnet vårt, sier bandmedlem Eivind Hope til avisa.

Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, er konstituert som statssekretær for digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Det ble klart i statsråd fredag.

Ingul (Ap) skal fungere som statssekretær fra 12. januar til 31. juli mens Marianne Wilhelmsen (Ap) er i permisjon.

Marte Ingul jobber i dag som konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia. Hun kom dit fra stillingen som stabssjef og byrådssekretær for Oslos daværende byrådsleder Raymond Johansen, og har også tidligere hatt andre sentrale roller i Arbeiderpartiet.

– Digitaliseringspolitikken spenner fra infrastruktur og kunstig intelligens til digital inkludering, sikkerhet og europeisk samarbeid. Dette er en bred og spennende portefølje som jeg kjenner godt. Jeg ser fram til å bidra til å videreutvikle dette området som statssekretær for statsråd Karianne Tung, sier Ingul i en pressemelding fra Amedia.

Amedia skriver videre at Ingul er innvilget permisjon fra stillingen som konserndirektør hos dem, og at hun vender tilbake når hun er ferdig som statssekretær i sommer.

Det skal bygges fiberbasert bredbånd på Tro og Mindland i Alstahaug kommune. Deretter står Blomsøy og Hestøysund for tur, skriver Helgelands Blad. Utbyggingen av nettet skal begynne når vær og frost tillater graving.

Per i dag løser innbyggerne på øyene behovet for internett på forskjellig vis. Noen med mobile løsninger, mens andre har det trådløst via Fri Sikt. Med fiber ventes et mer stabilt nett.

Utbyggingen finansieres med tilskudd fra Nordland fylkeskommune. Prosjektet Tro/Mindland har fått 4,4 millioner kroner i støtte fra fylkeskommunen som finansierer 100 prosent.

Siden 2019 har Alstahaug fått tilskudd – og tilsagn om tilskudd – på totalt seks forskjellige bredbåndsprosjekter i kommunen. Totalt 15,3 millioner kroner. (hf)