Nyhetsstudio

Telenor kjøper Enivest, en stor fiberaktør på Vestlandet, i en transaksjon verdsatt til 2,5 milliarder kroner.

Det skriver Telenor i en pressemelding onsdag.

Oppkjøpet omfatter Enviests fibernett og om lag 28.000 kunder. I tillegg kommer en eierandel på 34 prosent i Årdalsnett, som har rundt 3000 kunder.

– Dette er et viktig strategisk grep for Telenor. Vi fortsetter å investere i robust digital infrastruktur i Norge og har tydelige ambisjoner om å vokse på bredbåndsområdet, også gjennom oppkjøp. Enivest er et veldrevet selskap med sterk stilling lokalt, som passer godt inn i vår langsiktige strategi, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konsernsjef i Telenor.

En analyse etterretninganalytiker Marko Eklund og NRK har gjort av satellittbilder og russiske kilder viser at Russland ruster opp kampstyrker og utvider kampstyrker langs grensen mot Norden og Baltikum.

Ved den russiske basen nærmest Norge, ved Petsjenga på Kola-halvøya, 11 kilometer fra grensen mot Norge, bygges det for opp til maksimalt 17 000 soldater. Basene kan være klare om få år.

Når opprustningen er ferdig kan Russland samlet ha så mange som115.000 soldater utstasjonert langs grensen mot nord-Europa, sier Eklund til NRK.

På norsk side av grensen skal Finnmarksbrigaden bygges opp til 5000 soldater innen 2033.

Kina vil distansere USA i KI-kappløpet, og varsler investeringer som kan komme opp i 7000 milliarder kroner, skriver Finansavisen, som siterer Bloomberg.

Planen er å bruke rundt 2000 milliarder Yuan, 2800 milliarder kroner, de neste fem årene for å bygge datasentre over hele landet. Dette inngår i et program kalt «Six Networks», som skal dekke kritisk infrastruktur fra vann og strøm til datakraft. Det er når kostnadene til strømnettet på 5000 milliarder yuan inkluderes, at summen kommer opp mot 7000 milliarder kroner.

Teleoperatørene China Mobile og China Telecom er tiltenkt hovedansvaret for driften av datasentrene. I planen inngår å bruke nasjonale leverandører som Huawei på minst 80 prosent av teknologien – inkludert KI-brikker i konkurranse med Nvidia og AMD. (hf)

KI-giganten Anthropic har sluppet modellen Fable 5, selskapets mest avanserte hittil. Men allmennheten får ikke tilgang til alle dens tjenester.

Fable 5 er en del av Mythos-klassen, en mer avansert linje enn de mer kjente Claude-modellene.

En ubegrenset versjon kalt Claude Mythos 5 er kun tilgjengelig for en begrenset gruppe selskap og organisasjoner – angivelig fordi den har evnen til å raskt identifisere sårbarheter i kritisk infrastruktur som banker, strømnett og programvare.

EU-kommisjonen har gitt Meta ordre om å gi rivaliserende KI-modeller full tilgang til Whatsapp for å sikre fri konkurranse.

Meta sier de kommer til å anke EU-beslutningen, melder Reuters. Ifølge EU må Meta rette seg etter pålegget innen fem virkedager for å unngå en bot.

– I dag krever vi at Meta gjenoppretter tilgangen til Whatsapp for konkurrerende KI-assistenter mens vi undersøker om restriksjonene kan bryte EUs konkurranseregler, heter det i en uttalelse fra EUs konkurransekommissær Teresa Ribera tirsdag.

EU begrunner pålegget med behovet for å sikre konkurransefrihet for KI-modeller og avverge det de beskriver som ubotelig skade på markedet.

Meta mener på sin side at EU med sitt pålegg går utover sin tilsynsmyndighet og at dette er «subsidiert av europeiske selskaper som betaler».

Meta kunngjorde i oktober at selskapet vil nekte KI-leverandører å bruke Whatsapp til å kommunisere med kunder når kunstig intelligens er hovedtjenesten som tilbys.

EU-kommisjonen åpnet deretter en gransking mot Meta i desember for å undersøke begrensninger på KI-leverandører og om det bryter med EUs konkurranselovgivning.

Byrået som etterforsker korrupsjon i Ungarn, har brukt et KI-verktøy for å spore opp 160 milliarder euro som angivelig ble underslått under tidligere statsminister Viktor Orbáns 16 år ved makten.

Lederen for Ungarns integritetsmyndighet, Ferenc Biró, sier til Financial Times at de har bygd opp et avansert sporingsverktøy som ved hjelp av KI og maskinlæring kan overvåke økonomiske transaksjoner i sanntid.

Biró sier at den nye regjeringen under statsminister Péter Magyar holder et høyt tempo for å inndrive det som er anslått å være 160 milliarder euro i statlige penger som urettmessig kan ha blitt fordelt til medlemmer av Orbáns indre krets av medarbeidere.

– Dette er øyeblikket vi har ventet på, sier den tidligere internasjonale revisoren som også er ekspert i offentlig forvaltning.

Biró ble utnevnt i 2022 for å danne antikorrupsjonsbyrået, ett av flere krav fra EU om å skape mer gjennomsiktighet i ungarske forhold. Målet skulle være å gi et friskmeldt Ungarn tilgang til store midler som er holdt tilbake i Brussel.

Høyt tempo

Men statsminister Orbán nektet å samarbeide med byrået, og arbeidet ble sterkt hemmet. Nå venter byrået at farten blir satt drastisk opp i kjølvannet av Magyars valgskred og løftet om å gjøre slutt på korrupsjonen.

Den nye statsministeren har lovet å gi byrået større fullmakter og innføre en pakke med reformer som EU krever for å frigi milliarder av euro. Magyar og europakommisjonens leder Ursula von der Leyen inngikk en avtale om dette i forrige måned.

Statsministeren skal også opprette et eget gjendrivingskontor for å få fart i arbeidet med å få tilbakeført store summer som ble sluset vekk under det forrige regimet. En omfattende lov om antikorrupsjonsarbeidet blir ventelig lagt fram senere i måneden.

– Jeg tror det er mulig å få tilbakeført store formuer. Landet trenger sårt midler som er stjålet, og mye befinner seg i oversjøiske områder, sier Biró.

Ingen heksejakt

Integritetsmyndigheten til Biró har ikke noe endelig tall, men lederen anslår at over 160 milliarder euro har funnet veien ut av statens finanser. Han legger til at prinsippet om uskyld inntil det motsatte er bevist, vil bli fulgt og at det ikke legges opp til noen form for heksejakt på tidligere myndighetspersoner.

En tidligere analyse som er utført av Financial Times, viser at strømmen av offentlige midler var konsentrert rundt en håndfull personer i Orbáns krets. Dette skapte et miljø preget av svak konkurranse og betydelig overprising av kontrakter, særlig i statsministerens senere år.

Som ledd i opprydningsarbeidet etter Orbán vedtok nasjonalforsamlingen mandag et lønnskutt på 40 prosent. Lønnen er forsatt dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, men likevel vesentlig lavere enn under det tidligere regimet.

Mobilregninger til de folkevalgte vil ikke bli refundert og en rekke andre goder blir sterkt redusert.

BBCs Shiona McCallum har besøkt Fifas hovedkontor i Zürich for å se på teknologien som benyttes under VM i fotball for herrer, som starter om få dager.

Nytt i år er at dommerne skal ha kameraer ved tinningene. Det gjør det mulig for publikum å se det samme som dommerne. Kanskje gir dette en bedre forståelse for avgjørelsene, tror Fifa.

I denne BBC-videoen forklares det hvordan sensorer i ballene sender informasjon 500 ganger i sekundet. Tre ulike sensorer er i bruk i ballen: akselerometer, magnetometer og gyroskop. De kan fortelle hva ballen gjør på banen. Mellom 20 og 50 baller er klare og fulladet foran hver kamp.

Sensorene fanger opp den minste berøring av ballene. I tillegg har de tatt i bruk en 3D-skanner som lager avatarer av spillerne. Det gir blant annet mulighet til å se presist om spillere er offside. (hf)

OpenAI, selskapet bak KI-verktøyet ChatGPT, har levert inn en konfidensiell søknad til det amerikanske finanstilsynet (SEC) om børsnotering.

OpenAIs toppsjef Sam Altman opplyser i et innlegg i sosiale medier at selskapet nylig har levert inn en konfidensiell søknad om børsnotering. Men det er ikke besluttet noen tidsramme for en slik notering, opplyser han.

– Det kan ta noe tid, fordi det er ting som vi ønsker å gjøre og som er letere å få til som et unotert selskap. Men det dreier seg om kompliserte avveininger og dette gir oss muligheten til å gå på børs raskere, hvis det utfallet blir det beste, står det i innlegget.

OpenAIs første skritt mot børsnotering kommer en uke etter at rivalen Anthropic, som står bak KI-tjenesten Claude, gjorde det samme.

Begge selskapene trenger enorme beløp for å kunne utvide virksomheten.

Senere mandag kom også KI-selskapet Perplexity på banen. I et intervju med CNBC sa selskapets toppsjef Aravind Srinivas at hans selskap planlegger børsnotering i 2028 uansett hvordan markedet kommer til å motta børsnoteringene fra Anthropic og OpenAI.

Flere banker har problemer med innlogging til mobilbank mandag ettermiddag. Saken jobbes med, opplyser bankleverandøren.

Både Sparebanken Norge og Handelsbanken er blant bankene med problemer, får VG bekreftet.

Kommunikasjonssjef Geir Remman i bankleverandøren Tieto bekrefter til VG at det er tekniske problemer.

– Vi har en teknisk feil som påvirker vår infrastruktur, og det gjør at en gruppe av de bankene som vi drifter har problemer med innlogging i mobilbank, nettbank og netthandel, sier han.

Feilen en identifisert, og de jobber med å løse den.

– Vi har ikke detaljene på hvor mange kunder som er rammet, men det er klart at det dreier seg om et stort antall kunder, sier han og beklager.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal kartlegge sårbarheter i Oslo-regionens kritiske infrastruktur i tilfelle kriser.

– Vi er helt avhengige av at digitale tjenester fungerer, både i hverdagen og i krisesituasjoner. Derfor må vi vite hvor infrastrukturen er sårbar, og hva som må styrkes for å gjøre den mer robust, sier sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nkom i en pressemelding.

Arbeidet er en del av oppfølgingen av regjeringens nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Målet er å få en oversikt over de mest utsatte delene av infrastrukturen - og hvordan disse sårbarhetene kan reduseres.

Nkom viser til at hovedstaden og området rundt spiller en sentral rolle i landets digitale beredskap.

– Mange av de viktigste digitale forbindelsene i Norge går gjennom hovedstadsområdet. Hendelser kan derfor få konsekvenser langt utover Oslo-regionen. Det gjør det viktig å forstå hvor sårbarhetene finnes og hvordan de kan reduseres, sier Scheie.

Kartleggingen skal etter planen være ferdig i løpet av året. Funnene vil diktere eventuelle tiltak for å styrke den digitale beredskapen i Oslo-regionen.

– Tiltakene kan blant annet omfatte bedre sikring av fiberforbindelser, styrking av sårbare punkter i nettene og andre grep som gjør infrastrukturen mer robust, sier Scheie.