Tiktoks USA-skjebne er i høyesteretts hender – Trump har bedt om utsettelse
Dersom et Tiktok-forbud trer i kraft 19. januar, påvirker det halve USA. Høyesterett skal avgjøre om ytringsfrihet eller nasjonal sikkerhet veier tyngst.
Fredag startet behandlingen i USAs høyesterett hvor Tiktok legger fram sine argumenter om at Tiktok er et viktig instrument for ytringsfriheten i landet.
Staten skal på sin side argumentere for at videodelingstjenesten under sitt kinesiske moderselskap Bytedance er en trussel mot den nasjonale sikkerheten.
Tiktok har 170 millioner amerikanske brukere og 7000 ansatte i USA. Selskapet hevder et forbud vil gå utover både brukere, selskaper som reklamerer gjennom appen og skaperne av kreativt innhold.
– Kraftig spionasjeverktøy
I fjor stemte den amerikanske Kongressen med et dundrende flertall for at Tiktok enten må legge ned driften sin i USA innen 19. januar eller at den amerikanske delen av virksomheten må selges.
– Ingen bestrider at Kina ønsker å undergrave amerikanske interesser ved å samle inn sensitive data om amerikanere og delta i skjulte og ondartede påvirkningsoperasjoner, skriver det amerikanske justisdepartementet i et rettsdokument.
Departementet skriver videre at de mener appen med sine kraftige algoritmer tilpasset hver enkelt bruker er et sterkt spionasjeverktøy.
Trump trenger tid
USAs påtroppende president Donald Trump forsøkte i sin første presidentperiode å forby Tiktok. Men nå har han bedt høyesterett om mer tid.
– Sett i lys av hvor ny og vanskelig denne saken er, bør domstolen vurdere å utsette den lovfestede fristen for å gi mer pusterom til å håndtere disse temaene for å gi ham muligheten til å finne en politisk løsning, skriver Trumps juridiske team til USAs høyesterett.
Det er ikke bare Trump som ber om en annen løsning enn et rent forbud. Han får støtte fra blant annet flere ytringsfrihetsgrupper og innholdsskapere på Tiktok.
Ikke nødvendigvis svarte skjermer
Skulle det hele ende med at Tiktok blir forbudt i USA, betyr ikke det at amerikanske brukere mister tilgangen over natta. De som allerede har lastet ned appen til sin telefon, vil fortsatt kunne bruke den. Men det vil ikke lenger være mulig å laste ned appen, ei heller å motta nye oppdateringer.
Den amerikanske Tiktok-versjonen vil med andre ord til slutt bli en separat øy fra resten av Tiktok-verden.
To av Tiktoks og Bytedances advokater har også sagt at den mulige løsningen, som er å selge selskapets virksomhet i USA, er umulig både teknologisk og kommersielt.
Det er ventet at USAs høyesterett, der flertallet av dommerne er konservative, vil komme med en avgjørelse i løpet av dager ettersom dette er en hastesak.
Lover mer presis lokasjon i mobilnettene
Ericsson mener de vil klare å levere lokalisering på mindre enn 10 centimeters presisjon utendørs og 1 meter innendørs. Inne trengs Ericssons innendørsløsning og i begge tilfellene må nettet støtte ren 5G (5G stand alone), skriver selskapet i en pressemelding.
Lokasjonsteknologien skal være klar i første kvartal 2026. Ericsson mener dette vil gi nye inntektsmuligheter til kommunikasjonsleverandører fra kunder innen blant annet produksjon, helse, nød- og beredskapsetater, transport og droner.
Det som lokaliseres er vanlige 5G-enheter, noe som betyr lang batteritid på ting man ønsker å vite hvor er. Ericsson tror dette markedet vil få rask vekst, drevet av etterspørsel etter presis lokalisering fra flere bransjer. (hf)
16 østlandskommuner vil ha elektronisk pasientjournal verdt 650 millioner
Lillestrøm fronter 16 kommuner med over en halv million innbyggere til sammen som skal skaffe seg ny elektronisk pasientjournal.
Store deler av Kommune-Norge står foran et teknologisk generasjonsskifte drevet av eldrebølge, bemanningskrise og krav om mer automatiserte løsninger, skriver MedWatch. Nettstedet melder torsdag om den siste konkurransen lagt ut for leverandører av pasientjournalsystemer.
Lillestrøm og samarbeidskommunene har behov for en ny løsning for elektronisk pasientjournal (EPJ) og la anbudskonkurransen ut på Doffin mandag. Ifølge Medwatch har kontrakten en estimert verdi på 650 millioner kroner.
Nittedal, Rælingen, Ås, Frogn, Nordre Follo, Enebakk, Aurskog-Høland, Lørenskog, Ullensaker, Nes, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum, Eidsvoll og Jevnaker er med på samarbeidet, mens Nesodden, Lunner og Gran er med på opsjon.
For øyeblikket har også 25 kommuner i Agder ute e tilsvarende konkurranse, et historisk samarbeid om å anskaffe felles EPJ for helse- og omsorgstjenestene. Der er verdien anslått å ligge på 250 millioner kroner.
Stavanger har tilsvarende samarbeid med 27 rogalandskommuner og hadde anbudskonkurranse ute i fjor for EPJ med estimert verdi på 608 millioner kroner.
Leverandører fra inn- og utland kan levere anbud. Norge har selskaper som Aidn, Tieto Caretech og Visma Flyt.
Aidn har vunnet anbudskonkurranse i Lofot-kommuner, Hadsel, Ullensvang, Voss kommune, samt Bodø og 21 andre nordlandskommuner.
Kunnskapsministeren varsler grep mot økende KI-bruk i skolen
En ny rapport viser at bruken av KI-verktøy øker raskt i norske skoler. Nå varsler kunnskapsministeren grep.
65 prosent av skolelederne i barneskolen og 89 prosent av skolelederne på ungdomsskolen svarer i undersøkelsen Spørsmål til skole-Norge 2025 at elevene deres bruker KI.
I en pressemelding sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) at hun er spesielt urolig for KI-bruken blant de yngste barna.
– Elever på barnetrinnet er i en fase der de skal lære å lese, skrive og regne, utvikle konsentrasjon, egen kritisk tekning og egne ideer. Da mener jeg vi må være svært varsomme med å ta i bruk avanserte KI-verktøy i klasserommet. Dette er utfordrende for kommunene å håndtere alene. Derfor vurderer vi sterkt statlige grep, sier Nordtun.
Flere aktuelle tiltak
Alderstilpasninger trekkes fram som et aktuelt grep. Allerede har skolene mulighet til begrense elevens tilgang til skadelig innhold på nettet når de får med digitale enheter hjem. De kan også sette begrensninger på elevenes nett.
– Vi som myndigheter må sørge for tydelige rammer i bruken av KI-verktøy, som setter barnas beste først. Så må vi samtidig legge til rette for at lærerne er bedre rustet til å vurdere når KI kan brukes i undervisningen, sier Nordtun.
Lektorlaget støtter kunnskapsministerens grep
Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus sier i en kommentar til NTB at KI-grepene er på høy tid.
– Utviklingen har fått lov til å foregå altfor lenge uten at nasjonale myndigheter har handlet. Lektorlaget har fra første dag etterspurt både samarbeid og politisk handlekraft for å ta tak i denne utfordringen. Vi er glade for at kunnskapsministeren nå tar grep og vi forventer at vi blir invitert til samarbeid, sier Nyhuus.
Finland frykter at ukrainske droner skal havne hos dem
Russlands jamming av ukrainske langdistansedroner har økt risikoen for at droner kan ende i Finland, advarer lederen for Finlands militære etterretning.
– Risikoen for at en drone kommer inn i finsk luftrom eller havner på finsk territorium øker hele tiden, sier generalmajor Pekka Turunen.
– Ukraina har angrepet oljeanlegg ganske nær Finland. Vi vet nå at Russland møter slike angrep ved å bruke GPS-jamming, så hvis en drone bruker GPS for navigasjon for å nå målet sitt, kan den havne et annet sted, sier han.
Kunnskapsministeren varsler KI-grep i skolen
I en undersøkelse svarer 65 prosent av skolelederne i barneskolen (1.-7. trinn) og 89 prosent av skolelederne på ungdomsskolen at elevene bruker KI.
– Jeg er spesielt urolig for bruken av KI blant de yngste barna. Elever på barnetrinnet er i en fase der de skal lære å lese, skrive og regne, utvikle konsentrasjon, egen kritisk tenkning og egne ideer. Da mener jeg vi må være svært varsomme med å ta i bruk avanserte KI-verktøy i klasserommet. Dette er utfordrende for kommunene å håndtere alene. Derfor vurderer vi sterkere statlige grep, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Enkelte skoler har allerede innført aldersbegrensninger på språkmodeller. Nå skal det vurderes for alle.
– Jeg har hele tiden vært opptatt av føre-var og alderstilpasning av digitale verktøy i skolen. Det kan være aktuelt å ha alderstilpasninger for bruk av KI-verktøy i skolen. Her ønsker jeg innspill, særlig fra lærerorganisasjonen, skoleeiere og elever, sier Nordtun.
NTNU utvikler KI-verktøy som kan avdekke prostatakreft
Norske forskere er med i kappløpet om å utvikle kunstig intelligent analyseverktøy for prostatakreft. De første testene av KI-diagnose gir gode resultater.
Prostatakreft er svært vanlig, særlig med høyere alder, og rammer rundt halvparten av menn over 60 år. Kjennskap til risikoen har gjort at stadig flere menn ønsker å ta blodprøve for å avdekke prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet.
Utfordringen er at PSA alene ikke betyr at man har prostatakreft. Derfor trengs det i svært mange tilfeller oppfølging med avansert røntgenteknikk (MR).
Fordelen med at flere tester seg, er selvsagt at stadig flere oppdager prostatakreft på et tidlig tidspunkt og får god prognose. Ulempen er at det blir mange MR-bilder å analysere og mye arbeid på legene og radiologene som skal tolke bildene.
– Analyseverktøy som er kunstig intelligente, kan avløse legene med å avdekke enkle og klare tilfeller slik at legene kan bruke tiden på de komplekse sakene, sier professor Tone Frost Bathen ved NTNU til Gemini.
Hun er prosjektleder for KI-analyseverktøyet kalt PROVIZ.
Raskere og mer nøyaktig
En MR gir et svært detaljert bilde av prostatakjertelen og omgivende vev. Per nå tolkes disse bildene manuelt av en erfaren radiolog.
– KI kan føre til at radiologene raskere og mer nøyaktig kan bestemme om pasienten trenger å få tatt en vevsprøve, og hvor i prostata den bør tas, sier Bathen.
Prosjektet med PROVIZ startet allerede i 2018. NTNU har gjennomført tester på om lag 80 pasienter ved St. Olavs hospital, som viser at verktøyet er svært lovende. Foreløpig er PROVIZ kun tilgjengelig for bruk i ulike forskningsprosjekter, og det blir langt større klinisk testing. Det jobbes med søknad om patent, slik at verktøyet også kan bli kommersielt tilgjengelig.
– Det er det store spørsmålet nå, om vi kommer dit. Vi er avhengige av investorer som har tro på produktet for å få det ut, sier Bathen til NTB.
Stoler mest på legen
En ny, mindre studie viser at pasientene som har testet PROVIZ, mener KI har potensial, men de stoler på funnene kun hvis en erfaren lege går god for det som avdekkes. I studien er 18 menn intervjuet etter å ha fått en prostatakreftdiagnose ved bruk av KI. Generelt uttrykker de grunnleggende tillit til helsesystemet og at de stoler på legene og deres vurderinger. Når KI stiller en diagnose, ønsker de derimot en menneskelig vurdering i tillegg.
– Teknologi alene er ikke nok. Menneskelig kontakt og faglig vurdering forblir uunnværlig, sier Simon A. Berger, doktorgradsstipendiat ved NTNU, som har gjennomført studien.
Utviklerne vet at det er høy internasjonal konkurranse og flere forskergrupper i verden som jobber med å utvikle lignende diagnoseverktøy for prostatakreft. Med finansiering anslår teamet bak PROVIZ at de kan være på markedet i USA i løpet av et år, og i Europa om litt over et år.
Tester screeningprogram
Over 5000 menn får diagnosen prostatakreft årlig. 65.000 menn lever med prostatakreft, mens rundt 1000 dør av sykdommen hvert år.
Omfanget bidrar til at det årlig tas 600.000 PSA-blodprøver fordelt på 400.000 menn.
– Dette kalles vill-screening og er den situasjonen vi får når vi ikke har et nasjonalt screeningsprogram, sier sekretariatsleder Andreas Hole i Prostatakreftforeningen til NTB.
Foreningen er med på den første pilotstudien for prostakreftscreening i Norge, som starter ved Akershus universitetssykehus (Ahus) 1. februar.
Om lag 22.000 menn i alderen 50 til 54 år som bor i nedslagsfeltet til Ahus, vil bli invitert via Helsenorge til å delta i pilotstudien de neste to årene.
KI med potensial
I regjeringens nasjonale kreftstrategi er nå et av målene å innføre screeningprogram for prostatakreft, slik man i dag har for brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft, for å oppdage prostatakreft i tidlig fase. I strategien står det at «KI er en teknologi som har potensial til å kunne øke fordelene og redusere ulempene ved screening».
– Vi har i to tiår jobbet for å få en tidligst mulig diagnostisering av prostatakreft. Et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft kan bidra til at flere menn får sykdommen oppdaget tidlig, og dermed reddes fra dødelig kreft, sier Hole.
– Det er videre veldig flott med andre initiativ for tidligst mulig oppdagelse, som MR prosjektet ved NTNU/ St. Olavs hospital. Det støtter vi opp om, sier han videre.
Musikere reagerer på bruk av KI-låter i bryllup og begravelser
Kirkemusikere opplever at pårørende ber om å få spille av KI-genererte sanger i kirkelige seremonier. Fagforbundet Creo ber Kirkerådet avklare hvor grensen skal gå.
Kirkemusikere over hele landet melder om forespørsler om å bruke musikk generert av kunstig intelligens i bryllup og begravelser, skriver Vårt Land.
– Er det virkelig dette vi ønsker at en begravelsesseremoni skal være, spør tidligere kirkemusiker Hanne-Sofie Akselsen Frantzen, som sitter i regionstyret i Creo i Nordland.
Hun har selv opplevd at pårørende har ønsket å bruke KI-låter i seremonier, og mener utviklingen reiser grunnleggende spørsmål om menneskelig uttrykk og verdighet i kirkerommet.
Forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian, mener kirkens egenart forutsetter at det som formidles er skapt av mennesker.
– I en kirkelig seremoni er det kunstneriske aspektet spesielt viktig. Det heter tross alt åndsverk, sier Rian.
Han peker på at KI-musikk skaper en «dobbel distanse», verken fremført live eller skapt av et menneske. Han etterlyser nå nasjonale retningslinjer som gir ansatte ryggdekning til å si nei.
Kirkerådet bekrefter at det foreløpig ikke finnes egne regler for KI-generert musikk, men sier problemstillingen nå diskuteres både i liturgiarbeid og i et pågående KI-prosjekt i kirken.
– Vi trenger å ta den samtalen, sier Kirkerådets Jan Christian Kielland.
Solstorm denne uka har gitt kommunikasjonsforstyrrelser
Store deler av landet har hatt flott nordlys de siste kveldene på grunn av en kraftig solstorm. Den har også medført problemer med GPS og radiosamband.
Ifølge Aftenposten har vi hatt den kraftigste solstormen siden 2003.
Solaktiviteten har en syklus på elleve år og er nå på sitt heftigste. Det kan føre til store solstormer, og den siste av disse medførte at plasma og magnetisk energi ble slengt ut i verdensrommet mot jorda 18. januar.
– Plasmaskyen hadde en meget stor hastighet og traff oss kvelden 19. januar, noe tidligere enn ventet, sier forsker Knut Stanley Jacobsen fra Kartverkets geodesidivisjon i en oppdatering på Kartverkets LinkedIn-side onsdag ettermiddag.
– Resultatet? Kraftige nordlys-show og store forstyrrelser i systemer som langdistanse HF-radio og satellittnavigasjon (GPS), særlig i Nord-Norge, også på dagtid 20. januar, skriver Jacobsen videre.
Kartverket overvåker hvordan solstormer påvirker GPS-systemet. HF-radio er for øvrig radiosystemer som bruker høye frekvenser.
– Effektene avtar gradvis, opplyser Kartverket.
VG: KI-laget hitlåt utestengt også fra norske lister
Den KI-genererte sangen «Jag vet, du är inte min» fra artistnavnet Jacub er utestengt også fra den norske topplisten.
Det melder VG, som skriver at låten har satt fyr på debatten om musikk laget med kunstig intelligens.
I forrige uke vedtok den svenske avdelingen av plateselskapsorganisasjonen IFPI å utelate den fra Sverigetopplistan. Nå følger norske IFPI, som står for Topplista, etter.
– Styret i IFPI Norge har landet på å ta ut låter og album hvor det finnes god dokumentasjon på at låtene hovedsakelig er produsert gjennom bruk av AI-verktøy, sier IFPI-styreleder Leif O. Ribe til avisen.
Ribe opplyser at det jobbes både nasjonalt og internasjonalt med et tydelig regelverk for topplistene. Utestengningen i Sverige har vakt internasjonal oppmerksomhet og er omtalt av blant andre BBC, NME og The Guardian.
I Norge ligger låten på 13. plass på Spotify, mens den i Sverige er nummer 1.
Låten har trendet på Tiktok, og svenske Aftonbladet skrev i forrige uke at den kunne spores til et dansk plateselskap.
GSMA advarer mot økte kostnader i ny cybersikkerhetslov
Den europeiske mobilbransjen advarer mot at EUs foreslåtte endringer i Cybersecurity Act kan svekke både sikkerhet og utbyggingstakt. Det skriver GSMA på vegne av europeiske mobiloperatører i en uttalelse.
GSMA mener de foreslåtte endringene gjør dette utfordrende. Uttalelsen sier ikke i klartekst hva de misliker, men vi får et hint når de skriver at «ikke alt utstyr er like sensitivt. Det gjør regler som omfatter alt utstyr unødvendige og uproporsjonale».
GSMA deler EUs mål om å styrke Europas cybersikkerhet, men understreker at tiltakene må være målrettet, risikobasert og operasjonelt gjennomførbare. GSMA ønsker også at nasjonal sikkerhet forblir under EU-medlemsstatenes myndighet. (hf)