Tiktoks USA-skjebne er i høyesteretts hender – Trump har bedt om utsettelse
Dersom et Tiktok-forbud trer i kraft 19. januar, påvirker det halve USA. Høyesterett skal avgjøre om ytringsfrihet eller nasjonal sikkerhet veier tyngst.
Fredag startet behandlingen i USAs høyesterett hvor Tiktok legger fram sine argumenter om at Tiktok er et viktig instrument for ytringsfriheten i landet.
Staten skal på sin side argumentere for at videodelingstjenesten under sitt kinesiske moderselskap Bytedance er en trussel mot den nasjonale sikkerheten.
Tiktok har 170 millioner amerikanske brukere og 7000 ansatte i USA. Selskapet hevder et forbud vil gå utover både brukere, selskaper som reklamerer gjennom appen og skaperne av kreativt innhold.
– Kraftig spionasjeverktøy
I fjor stemte den amerikanske Kongressen med et dundrende flertall for at Tiktok enten må legge ned driften sin i USA innen 19. januar eller at den amerikanske delen av virksomheten må selges.
– Ingen bestrider at Kina ønsker å undergrave amerikanske interesser ved å samle inn sensitive data om amerikanere og delta i skjulte og ondartede påvirkningsoperasjoner, skriver det amerikanske justisdepartementet i et rettsdokument.
Departementet skriver videre at de mener appen med sine kraftige algoritmer tilpasset hver enkelt bruker er et sterkt spionasjeverktøy.
Trump trenger tid
USAs påtroppende president Donald Trump forsøkte i sin første presidentperiode å forby Tiktok. Men nå har han bedt høyesterett om mer tid.
– Sett i lys av hvor ny og vanskelig denne saken er, bør domstolen vurdere å utsette den lovfestede fristen for å gi mer pusterom til å håndtere disse temaene for å gi ham muligheten til å finne en politisk løsning, skriver Trumps juridiske team til USAs høyesterett.
Det er ikke bare Trump som ber om en annen løsning enn et rent forbud. Han får støtte fra blant annet flere ytringsfrihetsgrupper og innholdsskapere på Tiktok.
Ikke nødvendigvis svarte skjermer
Skulle det hele ende med at Tiktok blir forbudt i USA, betyr ikke det at amerikanske brukere mister tilgangen over natta. De som allerede har lastet ned appen til sin telefon, vil fortsatt kunne bruke den. Men det vil ikke lenger være mulig å laste ned appen, ei heller å motta nye oppdateringer.
Den amerikanske Tiktok-versjonen vil med andre ord til slutt bli en separat øy fra resten av Tiktok-verden.
To av Tiktoks og Bytedances advokater har også sagt at den mulige løsningen, som er å selge selskapets virksomhet i USA, er umulig både teknologisk og kommersielt.
Det er ventet at USAs høyesterett, der flertallet av dommerne er konservative, vil komme med en avgjørelse i løpet av dager ettersom dette er en hastesak.
Bredbåndsselskap kjøper seg opp i Nord-Norge
Bredbåndskonsernet Teneo, som ble etablert i 2022, da kraftselskapene Nordkraft, Trollfjord Kraft og Andøy Energi skilte ut bredbåndsvirksomhetene sine, og samlet dem i et eget selskap, har kjøpt 98 prosent av bredbåndsvirksomheten til Hammerfest Energi.
Hammerfest Energi Bredbånd har 5000 kunder, og Teneo-konsernet får etter oppkjøpet rundt 35.000 kunder. Det gjør dem til en av Nord-Norges største bredbåndsaktører.
Det blir få endringer både for ansatte og kunder hos Hammerfest Energi Bredbånd. Teneo skriver i en melding at ingen mister jobben som følge av overtakelsen, og selskapet vil fremdeles ha kontoradresse sammen med Hammerfest-Energi i Hammerfest, selv om morselskapet nå holder til i Stokmarknes.
Hammerfest Energi beholder en to prosent eierandel i bredbåndsselskapet, og vil ha observatørplass i selskapets styre.
Kortreist rom-oppdrag: Space Norway bygger fiber mellom Bodø og Fauske
Space Norway har gitt Nexans i oppdrag å produsere en 45 kilometer lang sjøfiberkabel som skal gå mellom Bodø og Fauske.
Fiberkabelen blir en del av Arctic Way den nye sjøfiberkabelen som skal gå fra Bodø til Svalbard og Jan Mayen, når den er ferdig i 2028.
Kabelen, som skal produseres ved Nexans fabrikk i Rognan, skal ha 48 fiberpar, og vil få dobbel armering. Konstruksjonen gir ekstra beskyttelse mot ytre påvirkninger og skal sikre lang levetid under krevende forhold på havbunnen, skriver Space Norway og Nexans i meldingen de har sendt ut.
Kabelen er planlagt levert i løpet av 2026.
Melder om kraftig vekst i salget av brukte mobiler
Teleoutlet, en av nettbutikkene som har spesialisert seg på salg av brukte mobiltelefoner, melder at salget av brukttelefoner har vokst 20 prosent i år. Selskapet regner med å selge rundt 20.000 slike mobiltelefoner i 2025.
Den største kundegruppen er mellom 35 og 44 år gamle, men veksten er størst blant de yngste kundene, mellom 18 og 24 år, skriver Per Ivar Kleivdal gründer og daglig leder i Teleoutlet.
Det er de dyre telefonene som er mest populære, med Iphone 15 som nummer en på salgsstatistikken for 2025.
Vridningen mot dyrere modeller gjør at veksten i antall solgte mobiler har mer enn doblet omsetningen til selskapet.
Telefonene Teleoutlet selger, er i hovedsak samlet inn via innbytteordninger hos de store mobiloperatørene. Nettbutikken er eid av Modino, som er Norges største distributør av mobiltelefoner og tilhørende utstyr.
Fornyer samarbeidet med Telia
Tre lokale bredbåndsselskaper i Møre og Romsdal og Trøndelag har fornyet sine samarbeidsavtaler med Telia Norge.
Det er SuCom og Svorka i Møre og Romsdal, og Sodvin i Trøndelag som nå har forpliktet seg til å levere Telia-tjenester til sine kunder framover.
Selskapene har samarbeidet med Telia siden 2019, men Telia opplyser ikke i meldingen de har sendt ut, hvor lenge den nye avtalen varer.
Investeringsbank låner ut kvart milliard til bredbånd i Trøndelag
Den nordiske investeringsbank (NIB) har signert en seksårig låneavtale med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) om et lån på 250 millioner kroner, som skal være med på å finansiere NTEs bredbåndsbygging i Trøndelag.
Byggeprosjektet som går fram til 2027 skal særlig styrke bredbåndsdekningen i distriktene og i områder med dårlig dekning i dag, skriver NIB i en melding.
Skal lede Globalconnects kvantestrategi
Hans Jayatissa har fått jobben med å lede Globalconnects kvantestrategi, og markedsføre selskapets kvantekrypteringsprodukter, skriver selskapet i en melding.
Kvantekryptering er det teknologiske svaret på at regnekraften i de kommende kvantedatamaskinene vil kunne dekryptere data som er kryptert med dagens mest brukte krypteringsmetoder.
Globalconnect har testet kvantekryptering i fibernettverket sitt i flere år, og tilbyr også kvanteteknologiprodukter til eksterne kunder. Onsdag startet de for eksempel opp et prosjekt sammen med Norsk Helsenett, som skal teste ut kvantesikre nettverk i et pilotprosjekt fram til våren 2027.
Jayatissa skal også lede Globalconnects samarbeid med oppstartsbedrifter og universiteter innen forskning og utvikling av kvanteteknologi. I disse partnerskapene bidrar GlobalConnect med praktisk erfaring og kunnskap om hvordan forskning kan omsettes til løsninger som kan iverksettes i operative miljøer.
Jaya
tissa kommer fra det danske IT-selskapet KMD, og har mer enn 30 års erfaring fra IT-bransjen, skriver Globalconnect.
.jpg)
Norge deltar i nytt nordisk-baltisk cyberkonsortium
Syv land forener krefter for å analysere, oppdage og forhindre cyberangrep på tvers av Norden og Baltikum.
– Behovet for digital motstandskraft øker som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen og uroen vi erfarer i verden, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).
Prosjektet ledes av Danmark mens Island, Finland, Norge, Estland, Litauen, og Latvia deltar i cyber-konsortiumet.
Hovedkvarteret for Nordic Baltic Cyber Consortium (NBCC) skal ligge i København.
I Norge er det Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som har ansvaret for cybersamarbeidet som er støttet av EU gjennom Digital Europe.
Budsjettet er på rundt 165 millioner kroner.
– NBCC skal styrke de nasjonale cybersikkerhedsmyndighetene. Tanken er at vi gjensidig skal understøtte hverandre og bidra til en felles situasjonsforståelse på cyberområdet, sier NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl.
Telia vant mobilavtale med Nye Veier
Telia har vunnet konkurransen om ny mobilavtale med Nye Veier. Det skriver Telecom Revy.
Det var fire tilbydere i anbudskonkurransen om avtalen som inkluderer mobilabonnenter, løsninger for bedriftsnett og mobilt sentralbord.
Kontrakten har en estimert verdi på seks millioner kroner.
Staten overtar kystradiotjenesten fra Telenor
Fra nyttår overtar staten eierskap, forvaltning og drift av kystradiotjenesten fra Telenor. Ansvaret fordeles mellom HRS, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.
Kystradiotjenesten er en sentral del av sikkerheten på sjøen. Nå overtar staten ansvaret fra Telenor, som har driftet tjenesten på vegne av staten i 116 år.
Overtakelsen skjer etter en grundig prosess og tett samarbeid mellom Kystverket, Hovedredningssentralen, Sjøfartsdirektoratet og Telenor, skriver Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding
Ansvaret skal nå fordeles mellom de tre statlige aktørene. HRS overtar radiooperatørene ved kystradioens to stasjoner i Bodø og på Sola, mens Kystverket overtar radionettinfrastrukturen og driftsansvaret. Sjøfartsdirektoratet overtar lisens- og sertifikatenheten, altså er det de som skal ha ansvar for, blant annet, utstedelse av radiolisens til fartøy.
Dette er de såkalte spesielle samfunnspålagte oppgavene som Telenor har ivaretatt på vegne av staten, og som nå blir et statlig ansvar.
– Vi i Telenor er stolte over å ha driftet Norges maritime nødkommunikasjon i 116 år, men nå er tiden inne for at staten overtar, sier divisjonsdirektør Ragnhild Mathisen i Telenor.
Dobling av Forsterket Ekom-programmet vil koste en milliard
Å gi rundt 100 nye kommuner basestasjoner med 72 timer reservestrøm, slik regjeringens nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur legger opp til, vil koste rundt en milliard kroner. Det viser tall Telecom Revy har fått fra Nkom.
– Grovt regnet ligger snittkostnadene i dag for implementasjon av Forsterket ekom per kommune på rundt 9,8 mill. kroner eks. mva, – det vil si for implementasjon som dekker tre basestasjoner i kommunen, sier seksjonssjef Rune Kanck i Sikkerhetsavdelingen i Nkom, til Telecom revy.
Som regel inkluderer dette ny, uavhengig fiberkabel til hver basestasjon.
Det er i dag 102 kommuner som har fått denne typen nødstrømkapasitet gjennom Forsterket ekom-programmet, og fram til 2030 skal rundt 200 kommuner ha fått basestasjoner som kan gå 72 timer for egen maskin ved strømbrudd.
I tillegg til utvidelsen av Forsterket Ekom-programmet, skal flere hundre basestasjoner i Norge få mellom åtte og 24 timers reservestrømkapasitet, ifølge den nasjonale sikkerhetsplanen for digital infrastruktur.