Tiktoks USA-skjebne er i høyesteretts hender – Trump har bedt om utsettelse
Dersom et Tiktok-forbud trer i kraft 19. januar, påvirker det halve USA. Høyesterett skal avgjøre om ytringsfrihet eller nasjonal sikkerhet veier tyngst.
Fredag startet behandlingen i USAs høyesterett hvor Tiktok legger fram sine argumenter om at Tiktok er et viktig instrument for ytringsfriheten i landet.
Staten skal på sin side argumentere for at videodelingstjenesten under sitt kinesiske moderselskap Bytedance er en trussel mot den nasjonale sikkerheten.
Tiktok har 170 millioner amerikanske brukere og 7000 ansatte i USA. Selskapet hevder et forbud vil gå utover både brukere, selskaper som reklamerer gjennom appen og skaperne av kreativt innhold.
– Kraftig spionasjeverktøy
I fjor stemte den amerikanske Kongressen med et dundrende flertall for at Tiktok enten må legge ned driften sin i USA innen 19. januar eller at den amerikanske delen av virksomheten må selges.
– Ingen bestrider at Kina ønsker å undergrave amerikanske interesser ved å samle inn sensitive data om amerikanere og delta i skjulte og ondartede påvirkningsoperasjoner, skriver det amerikanske justisdepartementet i et rettsdokument.
Departementet skriver videre at de mener appen med sine kraftige algoritmer tilpasset hver enkelt bruker er et sterkt spionasjeverktøy.
Trump trenger tid
USAs påtroppende president Donald Trump forsøkte i sin første presidentperiode å forby Tiktok. Men nå har han bedt høyesterett om mer tid.
– Sett i lys av hvor ny og vanskelig denne saken er, bør domstolen vurdere å utsette den lovfestede fristen for å gi mer pusterom til å håndtere disse temaene for å gi ham muligheten til å finne en politisk løsning, skriver Trumps juridiske team til USAs høyesterett.
Det er ikke bare Trump som ber om en annen løsning enn et rent forbud. Han får støtte fra blant annet flere ytringsfrihetsgrupper og innholdsskapere på Tiktok.
Ikke nødvendigvis svarte skjermer
Skulle det hele ende med at Tiktok blir forbudt i USA, betyr ikke det at amerikanske brukere mister tilgangen over natta. De som allerede har lastet ned appen til sin telefon, vil fortsatt kunne bruke den. Men det vil ikke lenger være mulig å laste ned appen, ei heller å motta nye oppdateringer.
Den amerikanske Tiktok-versjonen vil med andre ord til slutt bli en separat øy fra resten av Tiktok-verden.
To av Tiktoks og Bytedances advokater har også sagt at den mulige løsningen, som er å selge selskapets virksomhet i USA, er umulig både teknologisk og kommersielt.
Det er ventet at USAs høyesterett, der flertallet av dommerne er konservative, vil komme med en avgjørelse i løpet av dager ettersom dette er en hastesak.
Space X-aksjen faller
Space X-aksjene var torsdag ned rundt 10 prosent. Elon Musks selskap gikk nylig på børs i USA, noe som gjorde selskapet til et av verdens høyest verdsatte.
Aksjen ble etter lunsjtider i børshandelen i New York solgt for 173,23 dollar per stykk. Dagen før var prisen oppe i 225 dollar.
Også onsdag falt Space X-aksjen.
Tirsdag ble det kjent at romfartsselskapet blar opp 60 milliarder dollar for å kjøpe opp KI-selskapet Cursor. Fra før eier SpaceX KI-tjenesten Xai, som driver KI-tjenesten på det sosiale mediet X, som Musk også eier etter at han kjøpte det som Twitter. De nevnte først interessen for Cursor i april, ifølge Reuters.
Sommer i fjellet: - Flere spør om hytter uten mobildekning
Hvis du enda ikke har planlagt årets sommerferie i fjellet, begynner tiden å renne ut. Denne helgen åpner DNTs betjente hytter, og aldri før har flere planlagt fjellturen så tidlig.
Fredag 19. juni markerer ikke bare starten på skoleferien, da åpner også DNTs betjente hytter i fjellet. De melder om høy pågang.
– Vertskap og frivillige har vært i full sving i ukevis for å gjøre hyttene klare for sommeren. Vi gleder oss til å ønske velkommen til fjells, sier Inger Lise Blyverket, generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT) i en pressemelding.
– Folk vil bort fra skjermen! Flere spør oss faktisk om hytter uten mobildekning, forteller Blyverket.
Hun tror at flere søker seg mot ferieopplevelser med mindre stress og hastverk og forteller at interessen er stor. Det er fortsatt godt med plass på flesteparten av hyttene. Ikke alle nordmenn skal utenlands i år, flere ønsker å feriere i fjellheimen.
– Vertskapene lover hyttestemning og god, lokalprodusert mat gjennom hele sommeren, sier DNT-sjefen.
Selskapet bak ChatGPT åpner kontor i Sverige
OpenAI åpner kontor i Stockholm, melder det svenske nyhetsbyrået TT.
Sveriges utviklingsminister, Benjamin Dousa (M) uttrykker begeistring over beslutningen.
– At OpenAI åpner kontor i Stockholm er et bekreftelse på Sveriges posisjon som en av verdens ledende teknologinasjoner, sier han.
Ifølge OpenAI er Sverige et av selskapets raskest voksende markeder i Europa, med stadig flere som tar i bruk deres KI-tjenester.
En av årsakene til beslutningen om å etablere avdeling i nettopp Sverige, skal være det de beskriver som et attraktivt oppstartsmiljø med mange vellykkede selskaper.
– Sverige har et av Europas mest avanserte teknologimiljøer og skarp ingeniørkompetanse, sier Emmanuel Marill i en pressemelding.
Han er OpenAIs administrerende direktør for regionen Europa, Midtøsten og Afrika.
Rapport: 8 av 10 unge har høy tillit til redaktørstyrte medier
82 prosent av de unge i samfunnet har høy tillit til norske redaktørstyrte medier, viser nye tall. Unge er fortsatt opptatt av nyheter, men i et litt annet format.
Hvert år publiseres det en medierapport av Fifty5Blue. Den ser på medievaner til unge mellom 15-24 år.
Årets undersøkelse viser at KI-verktøy i liten grad brukes som nyhetskilde blant de unge, og at Tiktok tar et enda sterkere grep om de unges nyhetskonsum.
Spesielt blant kvinner
Selv om sosiale medier er ofte inngangen til nyheter, er det ikke alltid den endelige kilden til informasjon. Unge, og spesielt kvinner, har høy tillit til redaktørstyrte nyhetsmedier – hele åtte av ti.
Over halvparten av unge er enig i at overskrifter og korte videoer i sosiale medier er nok for å holde seg oppdatert på nyhetsbildet. Nyhetene blir ikke så negative at de unge unngår dem, viser rapporten. Det er 55 prosent som er uenig i at nyhetsbildet er for dystert.
Blant de fem største redaktørstyrte mediene er VG, NRK, TV 2, Dagbladet og Aftenposten. NRK skiller seg ut med høyest tillit, men VG har som alltid flest lesere.
For mye tid på skjermen
Ni av ti unge bruker sosiale medier daglig Bruken holder seg på et jevnt og høyt nivå, men rundt 65 prosent opplever at de ser for mye på skjerm.
For det åttende året på rad er det Snapchat-appen som er mest populær og brukes mest i det daglige, på en annen side er bare halvparten av de unge på Facebook.
Det er likevel Tiktok det snakkes mest om, her er over 70 prosent av de unge representert, spesielt aldersgruppen mellom 15-19 år.
Et hjelpemiddel i studietiden
Unge mener de selv har et bevisst forhold til kunstig intelligens. Over 90 prosent av unge har på et tidspunkt brukt KI som ChatGPT eller lignende, og kjennskapen til KI er høy.
Det framgår at KI først og fremst er størst som kilde i studietiden til innhenting av informasjon, men for alt annet er Tiktok størst både til ferie og fritid, mat og trening.
Det er imidlertid lite som tyder på at KI erstatter redaktørstyrte medier, viser rapporten.
Hvordan unngå at KI gjør hjernen til grøt
GPS ødela retningssansen. Søkemotorer skader hukommelsen. Kunstig intelligens kan gjøre det samme med alt fra kreativitet til kritisk tenkning, skriver Thomas Germain i en artikkel hos BBC.
Flere undersøkelser det siste året gjør Germain bekymret etter å ha brukt KI å flere år. De antyder at folk som bruker KI-verktøy kan få problemer med kreativitet, oppmerksomhet, kritisk tenkning, hukommelse og mer. Andre mener KI-brukere unngår kognitiv friksjon som gjør tanker skjerpet, og at samfunnet som helhet vil få færre originale ideer. (hf)
Har simulert fotball-VM millioner av ganger
Selv om fotball-VM for herrer nettopp ble sparket i gang, har turneringen allerede utspilt seg millioner av ganger på en server hos Norsk regnesentral i Oslo.
Hvert tiende minutt, og hver gang noen scorer et mål, simuleres hele mesterskapet 100.000 ganger.
− Norge ligger på 2,4 prosent sjanse for VM-gull, forteller Torstein Mæland Fjeldstad da Forskning.no besøker Norsk regnesentral før turneringen har startet. Etter seieren over Irak, økte seierssjansen til 2,8 prosent. (hf)
VM-seier sendte Vipps-tallene til værs
Nordmenn brukte betaling via Vipps i et tempo langt over det normale under kampen mot Irak. – Sammenlignet med samme tidsrom uken før økte tæppingen med 52 prosent mellom klokken 21 og 22, for så å stige til 96 prosent i timen etter. Da TV-sendingen begynte klokken 23, tok det helt av: Antallet tæpp økte med 333 prosent i timen fram til avspark. Da kampen var ferdig og seieren i boks klokken 02.00, var veksten på 541 prosent i den neste timen, skriver Vipps i en pressemelding.
Vippsing til venner fulgte samme mønster. Under kampens to omganger økte bruken med 72 prosent, og med 178 prosent i pausen. I halvtimen etter kampslutt vippset vi hverandre 262 prosent oftere enn vi pleier klokken 02.00 på en onsdag morgen.
– Det er ikke hver natt vi ser både vennebetaling og tæpping skyte fart samtidig. Men nå er det endelig VM. Det virker som om ingenting er normalt om dagen, så det blir spennende å se om vi får like store utslag i forbindelse med Senegal-kampen, sier kommunikasjonsrådgiver Cato Gjertsen i Vipps. (hf)
Det snappes når vi scorer
Telenors døgnbemannede operasjonssenter trengte nesten ikke å følge med på VM-kampen mellom Norge og Irak for å se hvordan det gikk. Underveis i kampen skjøt nemlig mobildatatrafikken i været – fire ganger.
– Vi så en markant økning i mobildata-trafikk i natt, og vi ser hvor sterkt Fotball-VM påvirker mobilvanene våre, sier Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor.
Mobildatatrafikken i Telenors nett var opptil 168 prosent høyere i løpet natten sammenlignet med samme tidspunkt én uke tilbake. Økningen skyldes både strømming av kamp og annen bruk av mobildata, som sosiale medier. Det er bruken av sosiale medier, og særlig Snapchat, som skiller seg ut i det mobile trafikkbildet. Snapchat-aktiviteten økte nemlig kraftig i forkant av kampstart. (hf)
Trump: Apple skal lage databrikker i USA
Apple er enig om å samarbeide med Intel om å designe og produsere sine databrikker i USA, ifølge USAs president Donald Trump.
Trump skriver på Truth Social at den amerikanske regjeringen også har bestemt seg for å hjelpe Intel i bytte mot 10 prosent av aksjene deres.
I mai meldte The Wall Street Journal at Intel hadde inngått en foreløpig avtale om å lage noen databrikker for Apple. Forhandlingene hadde pågått i mer enn et år, ifølge avisen.
Apple og Intel har foreløpig ikke kommentert opplysningene overfor nyhetsbyrået Reuters.
En avtale med Intel hjelper Apple med å spre produksjonen mens de jobber med å få produsert flere databrikker. Selskapet er svært avhengig av den taiwanske teknologigiganten TSMC. TSMC har også høy etterspørsel fra Nvidia og AMD, spesielt i lys av KI-kappløpet.
Macron: Vil ha globale KI-regler
Frankrikes president Emmanuel Macron oppfordrer til strengere internasjonal regulering av kunstig intelligens (KI). Han advarer mot virkningen KI kan ha på demokratiet.
– Vi ønsker alle å utnytte mulighetene, produktivitetsgevinstene, endringene og forbedringene innen helse og digitalisering som KI kan bringe, uttalte Macron ved avslutningen av G7-toppmøtet i Évian onsdag.
– Men ingen kan lenger ignorere virkningen KI har på våre demokratier og samfunn, la han til og argumenterte for at regulering på internasjonalt nivå er nødvendig.
Ifølge Macron er regulering av avanserte KI-systemer nødvendig for å hindre at de faller i hendene på autoritære regimer eller enkeltpersoner som kan true den digitale sikkerheten eller samfunnet.
Uten å nevne hvem sa Macron at flere demokratiske stormakter vil begynne å bygge en samarbeidsplattform for å etablere felles KI-standarder, blant annet for datasikkerhet.
Også OpenAI-sjef Sam Altman ba verdens regjeringer om å etablere globale standarder for KI under sitt besøk på G7-toppmøtet onsdag.
– Ikke overlat deres ansvar til KI-selskaper som mitt, sa Altman.
OpenAI-sjefen ba demokratiske regjeringer om å ta de mest avgjørende valgene om teknologien selv, i stedet for at bedriftene gjør det.