Nyhetsstudio

Nato vurderer en mer «proaktiv» kurs som svar på russiske cyberangrep og andre provokasjoner, sier lederen for alliansens militærkomité.

Den vestlige militæralliansen overveier å opptre mer aggressivt i sitt svar på cyberangrep, sabotasje og krenkelser av luftrom, sier lederen for militærkomiteen, den italienske admiralen Giuseppe Cavo Dragone i et intervju med Financial Times.

Framoverlent

– Vi gjennomgår hele vår strategi. På cyberområdet har vi vært reaktive. Å være mer pågående og framoverlent er noe vi overveier, sier admiralen. Flere europeiske land har lenge bedt Nato gjøre mer enn bare å reagere verbalt i etterkant av ulike angrep og overtredelser fra russisk side.

Det har over en periode vært flere hendelser som går under betegnelsen hybridkrigføring. Noen har Russland blitt beskyldt for å stå bak, mens i andre tilfeller er uklart hvem som er gjerningsmann.

Russiske myndigheter avviser konsekvent at landet driver noen form hybridkrigføring mot vestlige land.

Mye må avklares

Dragone sier at en eventuell mer aggressiv politikk vil være et skritt vekk fra Natos normale reaksjonsmønster. Derfor må man avklare det juridiske grunnlaget og ansvarsfordelingen for andre typer reaksjoner.

Hybrid krigføring kan være desinformasjon og propaganda, men det kan også være metoder som cyberangrep, økonomisk press, spionasje, kabelkutt, droneinntrengning eller sabotasje.

Dragone understreker at Nato ikke har konkludert, men at spørsmålet om nye virkemidler ligger på bordet.

Med en halv milliard kroner skal den svenske «glesbygden» få bedre mobildekning. 17.000 kvadratkilometer av landet skal få nye master og bedre mobildekning fram mot 2030.

– Målet er et robust og sikkert mobilnett som når flere, uansett hvor man bor eller drar, skriver Telia i en pressemelding.

Telia skriver at deres 4G og 5G-nett vil dekke 99,9 prosent av befolkningen ved årskiftet og 94 prosent av arealet. Den nye satsingen skjer i 13 fylker og i 43 kommuner. (hf)

Den svenske Post- och telestyrelsen har fordelt 740 millioner kroner i støtte til bredbånd for 2025. Totalt 9228 husstander, bedrifter og fritidsboliger får nå mulighet til å knytte seg til hurtig bredbånd via 182 prosjekter som kan begynne utbygging den 1. desember, skriver Telekomnyheterna. Det betyr at støtten er på i gjennomsnitt drøyt 80.000 kroner per husstand.

Operatører, kommuner og fiberforeninger sendte inn søknader på til sammen 1,25 milliarder kroner. Ifølge PTS kom søknadene fra 82 ulike aktører og omfattet 273 prosjekter over hele Sverige.

I gjennomsnitt ble det søkt om 4,6 millioner per prosjekt, som  gjennomsnittlig ville bygge til 53 husstander. Det gir en gjennomsnittlig kostnad per husstand på 87.000 svenske kroner i søknadsmassen. (hf)

Siden august har Telia stengt 2G fylke for fylke, og 2. desember er det slutt også i Oslo, Akershus, Drammen, Østfold og Vestfold. Stengingen har bydd på få problemer for kundene, som i stor grad har vært godt forberedt. Samtidig er det de mest folkerike områdene som gjenstår, og Telia oppfordrer folk til å sjekke utstyret sitt så raskt som mulig.

Telia har kommunisert direkte med både privatkunder, offentlige kunder og bedriftskunder over lengre tid og informert om konsekvensene av stengingen og hva folk må gjøre for å forberede seg. Dette gjelder også for kunder av OneCall, Mycall og Phonero, da de er en del av Telia og bruker samme mobilnett.

– Jeg vil gjerne berømme både privat- og bedriftskundene for at de har gjort sin del av jobben. Informasjonen vi har sendt ut både direkte til kunder og gjennom mediene har hatt god effekt, og kundene har forstått hva de må gjøre for fortsatt å kunne ringe og bruke utstyret sitt, sier Morten Karlsen Sørby, fungerende administrerende direktør i Telia Norge.

Telia oppfordrer nå kunder i de gjenstående områdene til å sjekke utstyret sitt så raskt som mulig. Utstyr som kun støtter 2G slutter nemlig å fungere det øyeblikket Telia skrur av 2G, så det er viktig at kundene forholder seg til stengingen og konsekvensene av den. For å ringe må de bytte til en telefon som støtter 4G eller 5G. Det gjelder også kunder som har SIM-kort som støtter 2G i andre enheter som modem og IoT-utstyr, som for eksempel ring hytta varm-løsninger, garasjeporter, heiser og lignende. Kunder som er usikre bør sette seg inn i informasjonen på nettsiden, ta kontakt med Telias kundesenter eller gå innom sin nærmeste Telia-butikk.

– Tenk også på eldre og yngre familiemedlemmer og venner, som kanskje har eldre mobiltelefoner, men som ikke forstår teknologi så godt og som trenger hjelp til å finne ut av dette, sier Karlsen Sørby. (hf)

Ingen utbyggere meldte interesse for bredbåndsutbygging i Namdals-kommunen. Nå roper kommunedirektøren varsko. Han tror store avstander, spredt bosetting og høye driftskostnader per kunde gjør Røyrvik til et krevende område, skriver Namdalsavisa.

– Situasjonen er svært uheldig for kommunen, da det innebærer at planlagt framdrift for å sikre bedre bredbåndsdekning ikke kan realiseres gjennom årets tildelingsrunde, skriver kommunedirektør Øystein Sende i Røyrvik i en orientering til formannskapet, som får saken på sitt bord 27. november.

Han er svært bekymret for manglende interesse fra utbyggere og store kutt i statlig støtte. Ordfører Kennet Tømmermo Reitan deler bekymringa. (hf)

Odd Terje Rygh fra Skogn er tilbake i Stamfiber. Han var også med på oppstarten av Stamfiber. Selskapet har lagt fiber mellom Trondheim og Narvik i en indre rute som ikke ligger nær de andre kablene i landsdelen.

– Jeg er motivert av Stamfibers ambisjoner innen et område jeg kjenner godt. Fiber er et veldig viktig marked også fremover, sier han.

I tillegg til ulike roller i trøndersk næringsliv, har Rygh blant annet vært leder for NTE Bredbånd. Han har siden 2017 vært konserndirektør for virksomhetsstyring i NTE. Rygh tar over stillingen etter Guttorm Haugan, som fortsatt skal bidra med sin kunnskap og erfaring i nye prosjekter. (hf)

– For å forhindre cyberangrep mot en bedrift er det avgjørende å trygge ansattes mobilenheter. Telia lanserer nå MobilVakt for sine bedriftskunder slik at de er beskyttet mot løsepengerangrep, bedriftsdata på avveie og full stans i bedriftens operasjonsevne, skriver Telia i en pressemelding.

Mange ansatte har en mobiltelefon eller et nettbrett som er tilknyttet bedriften der de jobber. Samtidig vet vi at de aller fleste dataangrep går via mennesker gjennom sosial manipulasjon. De ansatte står i frontlinjen i møte med cyberkriminelle, og menneskelig svikt blir dermed det mest sårbare leddet i cybersikkerhet.

– Å klikke på en feil lenke kan få store konsekvenser, ikke bare for den ansatte. Det er ikke uvanlig at hackere, gjennom å få tilgang til sensitiv informasjon på ansattes mobile enheter, kan benytte informasjonen til å komme seg videre inn i bedriftens systemer, sier Lena Lundgreen, leder for bedriftsmarkedet i Telia Norge. (hf)

– Hvordan vil den kommende KI-loven påvirke norsk næringsliv, og er virksomhetene egentlig klare for det som kommer? I denne episoden av Nkom innsikt ser vi nærmere på de praktiske konsekvensene av EUs AI Act, som etter planen vil bli en del av norsk lov i 2026. Vi utforsker hva norske virksomheter må være forberedt på, hvilke krav som vil møte dem, og hvordan næringslivet kan starte forberedelsene allerede nå, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) på sitt nettsted.

Kunstig intelligens brukes allerede i store deler av norsk næringsliv, og med den kommende KI-loven er det mange virksomheter som lurer på hva dette faktisk vil bety for dem. I sendingen deltar Thordur Arnason, direktør i Capgemini Invent; Espen Slette, avdelingsdirektør i Nkom og Victoria Marie Nordahl, vert og senior kommunikasjonsrådgiver i Nkom.

Etter planen skal AI Act (KI-forordningen) innføres i norsk lov i løpet av 2026, og med det kommer nye krav til hvordan KI-systemer utvikles, brukes og følges opp. Flere er usikre på hvilke løsninger som omfattes, hva som må risikovurderes og hvilke forventninger som stilles til dokumentasjon og kontroll. (hf)

– Like lite som at vi blir beleste og skriftlig velartikulerte av å ha papirfabrikker i landet, blir vi digitaliseringsmestre av å ha datasentre på norsk jord, skriver leder for nettverksarkitektur i Sopra Steria, Erlend Bjørnson Barkbu, i et innlegg på Linkedin.

Regjeringen sier «Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030, og datasentre spiller en viktig rolle for å oppnå dette.»

– Men her har regjeringen misforstått. Ja, det er viktig å ha noen, for beredskap og autonomitet, men de har ikke «en viktig rolle» for digitaliseringen. Datasentre skaper ikke produktdesign, gode tjenester, dataforvaltning, interoperabilitet, sikkerhet, innovasjon, AI-systemer eller offentlige arbeidsprosesser, skriver Barkbu.  

– Det egentlige digitale kompetanseløftet ligger i evnen til å bygge gode brukerreiser, å forenkle prosesser, å lage sikre plattformer, å integrere regelverk, data, API-er og arbeidsprosesser. Det kritiske er evnen til å omstille organisasjoner, ikke bare teknologien. Vi må skape nye tjenester som faktisk blir brukt.

Digitalisering er primært en organisasjons- og kompetanseøvelse. Datasentre er primært en kraft- og industriøvelse, skriver Barkbu. (hf)

Telenor Cyberdefence er nå offisielt godkjent som hendelseshåndterer i henhold til kravene i Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) kvalitetsordning for leverandører som håndterer IKT-hendelser, skriver selskapet på sitt nettsted.

NSMs godkjenningsordning skal sikre at virksomheter som tilbyr tjenester innen håndtering av dataangrep, følger strenge krav til kvalitet, metodikk og profesjonalitet. Godkjenningen innebærer at Telenor Cyberdefence er grundig evaluert og vurdert å oppfylle alle krav på søknadstidspunktet.

– Dette er en viktig milepæl for Telenor Cyberdefence, og en tydelig anerkjennelse av det høye nivået vi leverer på innen digital beredskap og respons,  sier Thomas Kronen, administrerende direktør i Telenor Cyberdefence. (hf)