To av tre lærere synes det er for mye skjermtid i skolene
I en undersøkelse gjennomført av Skolenes landsforbund (SL), svarer 64,7 prosent av lærerne som ble spurt at de synes det er for mye skjermbruk i skolen i dag.
Mange av respondentene oppgir også at deres mulighet til å ta egne faglige valg i bruken av digitale verktøy begrenses både av økonomi, avtaler med leverandører og administrative føringer.
De fleste oppgir også at de ønsker kompetanseheving i digital pedagogikk, men kun 17,4 prosent svarer at de har fått det.
– Det mangler en overordnet plan for digitalisering. Skole-Norge er ikke forberedt, sier nestleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund til Klassekampen.
Skolenes landsforbund er et fagforbund i LO for lærere og andre ansatte i undervisnings- og opplæringssektoren. Undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet april/mai i år, og 786 av forbundets medlemmer deltok.
– Klarer ikke henge med i svingene
Nesten halvparten av de spurte er lærere på videregående skole mens omtrent 40 prosent er lærere i grunnskolen. Resten jobber i barnehager eller andre utdanningsinstitusjoner.
I undersøkelsen oppgir kun to av ti lærere at kommunen de jobber i har en digitaliseringsstrategi for skolen. Holthe mener nasjonale myndigheter må legge føringer for digitaliseringen som kommunene kan følge.
– Vi klarer ikke henge med i svingene, og konsekvensene er at elevene ikke får riktig utdanning for framtida. De har også mulighet til å bruke det som juksemiddel. Er det bra? Det er mange dyktige lærere der ute, men de er ikke forberedt på hva som kommer, og må få mulighet til å heve kompetansen sin, sier han.
KI utfordrer vurdering- og undervisningspraksis
Lærerne ble også spurt om bruk av kunstig intelligens (KI) i undersøkelsen. Kun tre av ti oppga å ha brukt KI med elever, mens ni av ti oppga at de ikke har brukt kunstig intelligens i vurderingssituasjoner.
Sju av ti sier at kunstig intelligens ikke har endret undervisnings- og vurderingspraksis. Samtidig opplever mange at elevers bruk av systemer med KI utfordrer skolens praksis på flere områder som vurdering, kildekritikk og læring.
– Lik tilgang til ressurser og kompetanse kan bidra til å redusere sosiale forskjeller og forberede utdanningssystemet for fremtidens teknologiske utfordringer. Gjenreising av fellesskolen, søkelys på praktisk utdanning og strategisk bruk av digitalisering og KI er sentrale tiltak, sier Holthe i en pressemelding.
Digdir friskmelder alle tjenester etter hackerangrep
Digitaliseringsdirektoratet melder torsdag ettermiddag at samtlige løsninger fungerer som normalt igjen.
– Det er fortsatt noen driftsforstyrrelser knyttet til trafikk fra utlandet, som vi jobber videre med å løse. Vi fortsetter å følge situasjonen og oppdaterer ved behov, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på sine nettsider.
Noen timer tidligere meldte de at situasjonen tydet på at dataangrepet mot dem var over.
Angrepet startet natt til mandag klokken 3.38 og stoppet ved 19.30-tiden onsdag kveld, ifølge Digdir.
Dataangrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
– Dette angrepet er to til tre ganger større enn det forrige vi hadde, men vi har i stor grad klart å holde løsningene i drift, sa pressevakt Are Kvistad til NTB tirsdag morgen.
Angrepet er det tredje mot Digdir på kort tid.
– Hensikten med denne typen angrep er å ramme tilgjengeligheten, ikke innbrudd i løsningene. Det er ingen indikasjoner på at angrepet har ført til sikkerhetsbrudd eller at personopplysninger er kommet på avveie, sa Digdir-direktør Frode Danielsen tidligere i uken.
KI driver halvledere til 15.600 milliard-marked
Analytikerne i Gartner har økt sine spådommer om halvledermarkedet (elektroniske komponenter). Nå tror de omsetningen vil vokse 92 prosent. Minnebrikker vil stå for halvparten av veksten i denne industrien, skriver Network World.
Gartner tror at halvledermarkedet vil bli 92 prosent større i 2026 enn i 2025. Det øker størrelsen til en omsetning av komponenter på 1,6 billioner dollar, tilsvarende rundt 15.600 milliarder kroner. Datasentre for kunstig intelligens driver denne veksten, på grunn av intens etterspørsel etter datakraft.
KI-datasentrene vil stå for mer enn 30 prosent av omsetningen i denne industrien i år, en andel som ventes å øke til 53 prosent av markedet i 2030. (hf)
Nvidia overgikk forventningene – tjente 96,2 milliarder dollar
Databrikke-giganten Nvidia hadde en omsetning på 96,2 milliarder dollar i regnskapsårets andre kvartal.
Analytikere hadde på forhånd ventet en omsetning på om lag 92,2 milliarder dollar, skriver CNBC.
Gevinst per aksje havner på 2,22 dollar, mot analyseselskapet LSEGs forventning om 2,10 dollar per aksje.
Selskapets resultat landet på 54 milliarder dollar, også det høyere enn forventningene.
I børsmeldingen skriver Nvidia at de forventer enda mer investeringer i KI. Samtidig skriver de at de venter 108 milliarder dollar i inntekter i tredje kvartal.
Inntektene i andre kvartal er en dobling av inntektene i samme kvartal i fjor.
Bloomberg: Aker-selskap inngikk stor datasenterkontrakt med Anthropic
Aker-eide Nscale har inngått en kontrakt verdt 45 milliarder dollar med et stort teknologiselskap. De skal tilby store mengder datasenterkapasitet.
Bloomberg erfarer at det er KI-giganten Anthropic som er kunden. Til kontrakten går det om lag 460 megawatt strøm, som er nok til 345.000 amerikanske husstander.
Britiske Nscale er nest største post i Aker-konsernets eierportefølje, og ventes å gå på børs i løpet av høsten, skriver E24.
45 milliarder dollar tilsvarer om lag 420 milliarder kroner. Kapasiteten, som skal gå til blant annet å drifte språkmodellen Claude de neste seks årene, skal leveres fra Nscales Monarch-anlegg i West Virginia, skriver Dagens Næringsliv.
Nscale bygger også ut datasentre i Norge, ett i Glomfjord og ett i Narvik.
USA anklager Kina for omfattende hacking
USA hevder å ha avdekket og stanset en større kinesisk hackeroperasjon blant annet rettet mot den amerikanske sentralbanken, justisdepartementet, Senatet og Nasa.
Ifølge FBI og det amerikanske justisdepartementet er det tatt beslag i domener brukt av to hackerplattformer kalt QScan og QTRouter.
Rettsdokumenter viser angivelig at de to plattformene ble skapt og driftet av den statsstøttede kinesiske gruppen QTFY, som er hyret av Nanjing Xinjiuwei Network Technology Company i Kina.
– Statsstøttede ondsinnede hackere som angriper amerikansk kritisk infrastruktur vil bli stoppet og straffeforfulgt, sier justisminister Todd Blanche.
Kinas ambassade i Washington har ikke besvart spørsmål fra Reuters i saken, men kinesiske myndigheter avviser rutinemessig anklager om at de står bak hacking i andre land.
Elhub rammet av dataangrepet mot Digdir-tjenester
Elhub, Norges IT-plattform for innsamling og distribusjon av strømdata, skriver i en melding at selv om Digdir melder om bedring, så er deres innloggingsbaserte tjenester fortsatt utilgjengelige som følge av det pågående tjenestenekt-angrepet mot Digdir og deres driftspartner Vivicta.
Problemene rammer både Elhub Min side for strømkunder og Aktørportalen for markedsaktører, skriver Elhub.
Elhub opplyser at situasjonen blant annet påvirker bestilling av Norgespris, tilgang til måleverdier og tjenester i Aktørportalen.
- Elhubs underliggende systemer fungerer imidlertid som normalt, og den ordinære datautvekslingen i kraftmarkedet er ikke berørt, står det i meldingen.
Digdirs pressevakt opplyser til Digi at flere offentlige tjenester som krever BankID-pålogging kan oppleve problemer som følge av angrepet fordi disse er avhengig av ID Porten - en av tjenestene som er påvirket.
Lyse-sjefen forsvarer datasentrene
Datasentre krever både strøm og nettkapasitet, og kritikere – som gjerne omtaler datasentre som «strømsluk» – har stilt spørsmål ved hvor mye av norske kraftressurser som bør gå til dem. Konsernsjef Rosalie Poen mener diskusjonen ofte begynner på feil sted.
– Datasentre er grunnmuren i digitaliseringen. Sykehus, politi, næringsliv og vanlige forbrukere bruker tjenester som til slutt må prosesseres og lagres et sted. Hvis norske sikkerhets- og helsedata skal lagres i Norge, må vi også ha datasentre i Norge.
Hun mener at datasentrene må bidra til løsninger dersom strømnettet blir presset. Det kan innebære vilkår der et stort forbruk i perioder kan kobles ned, eller at datasenteraktørene selv bidrar økonomisk til infrastrukturen som er nødvendig.
– Vi må finne løsninger som gjør at dette ikke går på bekostning av husholdninger eller annen næring. Men bare å utelukke en næring som er grunnmuren i digitaliseringsløpet, mener jeg er uklokt, sier Poen.
ID-porten har fortsatt problemer
Dataangrepet mot Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) har pågått i tre og et halvt døgn. Tjenestenektangrepet går i bølger, og for øyeblikket er de aktuelle løsningene i drift.
– Det er fortsatt stabil driftsstatus i løsningene. ID-porten har fortsatt begrensninger, heter det i den siste statusoppdateringen fra Digdir klokka 18.17.
Angrepet som startet natt til mandag er det tredje og største på kort tid. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.
– Det siste om situasjonen nå onsdag morgen er at angrepet ennå pågår, løsningene er oppe og går og stabile, men vi jobber fortsatt med å håndtere angrepene, sier pressevakt Are Kvistad i Digdir til NTB.
Dette har ifølge ham også vært situasjonen natta gjennom.
Ifølge den siste oppdateringen klokka 1.40 natt til onsdag har angrepet pågått stort sett hele tirsdagen med unntak av en liten pause.
– Leverandørene på eSignering har gjort tiltak slik at denne tjenesten fungerer som normalt igjen nå.
– ID-porten har fortsatt begrensninger, og vi vet at det allerede er, og begynner å bli kritisk for flere kunder og tjenester. Vi har dessverre ikke noe estimat for når vi kan slippe opp enda litt mer.
Lyse-sjefen: – Skal være utfordreren til Telenor i Norge
Konsernsjef Rosalie Poen i Lyse har brukt sitt første år på å stramme inn, satse milliarder på strøm- og mobilnett og gjøre beredskap til en stadig større del av lederjobben, skriver Kapital/Finansavisen.
For telekom har Poen ambisiøse planer. Lyse kjøpte Ice i 2022 og samlet senere Ice, Altibox og store deler av fibervirksomheten i Lyse Tele.
– Vi skal være utfordreren til Telenor i Norge. Å bli det nest største telekomselskapet i Norge og ha hovedkontor i Stavanger hadde vært bra, sier Poen.
Ved utgangen av 2025 hadde Lysekonsernet 2410 ansatte; 26,7 milliarder kroner i omsetning og et resultat før skatt på 7,6 milliarder kroner. Stadig mer av virksomheten regnes som samfunnskritisk, og toppsjefen konstaterer at digitaliseringen utvikler seg i enorm fart.
Telekomvirksomheten investerte alene 3,6 milliarder kroner i 2025, hovedsakelig i mobilnett og fiber.
Sikkerhetseksperter velger gammel teknologi
Frykten for å bli hacket har ført til at noen benytter gammel teknologi som cyberkriminelle ikke kan bryte seg inn i. Ett eksempel er Mikko Hyppönen. Han benytter ikke Hotmail eller Gmail, men den gamle epostvarianten Eudora, skriver BBC News.
Han foretrekker Eudora av mange grunner. Selv om programvaren er langt fra perfekt sikker, er det ingen hackere som kjenner til den alderstegne eposten. Hyppönen kaller dette «security by antiquity». Andre kaller det «security by obsolescence». I begge tilfeller handler det om å stole på eldre teknologi som viser seg å være tryggere enn nyere alternativer. (hf)