To av tre lærere synes det er for mye skjermtid i skolene
I en undersøkelse gjennomført av Skolenes landsforbund (SL), svarer 64,7 prosent av lærerne som ble spurt at de synes det er for mye skjermbruk i skolen i dag.
Mange av respondentene oppgir også at deres mulighet til å ta egne faglige valg i bruken av digitale verktøy begrenses både av økonomi, avtaler med leverandører og administrative føringer.
De fleste oppgir også at de ønsker kompetanseheving i digital pedagogikk, men kun 17,4 prosent svarer at de har fått det.
– Det mangler en overordnet plan for digitalisering. Skole-Norge er ikke forberedt, sier nestleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund til Klassekampen.
Skolenes landsforbund er et fagforbund i LO for lærere og andre ansatte i undervisnings- og opplæringssektoren. Undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet april/mai i år, og 786 av forbundets medlemmer deltok.
– Klarer ikke henge med i svingene
Nesten halvparten av de spurte er lærere på videregående skole mens omtrent 40 prosent er lærere i grunnskolen. Resten jobber i barnehager eller andre utdanningsinstitusjoner.
I undersøkelsen oppgir kun to av ti lærere at kommunen de jobber i har en digitaliseringsstrategi for skolen. Holthe mener nasjonale myndigheter må legge føringer for digitaliseringen som kommunene kan følge.
– Vi klarer ikke henge med i svingene, og konsekvensene er at elevene ikke får riktig utdanning for framtida. De har også mulighet til å bruke det som juksemiddel. Er det bra? Det er mange dyktige lærere der ute, men de er ikke forberedt på hva som kommer, og må få mulighet til å heve kompetansen sin, sier han.
KI utfordrer vurdering- og undervisningspraksis
Lærerne ble også spurt om bruk av kunstig intelligens (KI) i undersøkelsen. Kun tre av ti oppga å ha brukt KI med elever, mens ni av ti oppga at de ikke har brukt kunstig intelligens i vurderingssituasjoner.
Sju av ti sier at kunstig intelligens ikke har endret undervisnings- og vurderingspraksis. Samtidig opplever mange at elevers bruk av systemer med KI utfordrer skolens praksis på flere områder som vurdering, kildekritikk og læring.
– Lik tilgang til ressurser og kompetanse kan bidra til å redusere sosiale forskjeller og forberede utdanningssystemet for fremtidens teknologiske utfordringer. Gjenreising av fellesskolen, søkelys på praktisk utdanning og strategisk bruk av digitalisering og KI er sentrale tiltak, sier Holthe i en pressemelding.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmelding om droneregister
En feil har gjort det mulig å hente ut data fra Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge. Feilen er nå rettet, opplyser Luftfartstilsynet.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmeldingen sist onsdag, 4. mars, om en sårbarhet i flydrone.no, Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge.
– En feil i utviklingen av registeret gjorde det mulig å hente ut data om registrerte organisasjoner og piloter som er knyttet til organisasjonene, som man ikke skulle hatt tilgang til. Det er viktig å presisere at vi foreløpig ikke vet om sårbarheten har blitt utnyttet, skriver Luftfartstilsynet i en pressemelding.
Feilen er rettet, og det sjekkes om sårbarheten er blitt utnyttet.
– Vi meldte avviket til Datatilsynet på fredag, og den tekniske løsningen ble også implementert samme dag.
For organisasjoner var det i en periode mulig å hente ut navn, kontaktinformasjon, operatørnummer, forsikringsselskap og polisenummer samt betalingsinformasjon der fire av sifrene i kortnummeret er byttet ut med ****. For piloter knyttet til organisasjoner kunne man hente ut navn, kontaktinformasjon, type sertifikat og hvilken organisasjon piloten flyr for.
DNB: Nordmenn har handlet rekordmye aksjer siden krigen i Iran startet
Den første hele uken med aksjehandel etter at krigen i Midtøsten brøt ut, førte til rekordhøy aktivitet blant norske privatinvestorer på DNBs plattform.
Det ble omsatt aksjer på DNBs aksjehandelsplattform for 8,7 milliarder kroner forrige uke, opplyser DNB til NTB.
Det er det høyeste nivået noensinne, siden målingene startet i 2020.
Det er to milliarder mer enn forrige toppnotering i 2022, kort tid etter Russlands invasjon av Ukraina.
– Når store geopolitiske hendelser treffer øker usikkerheten i aksjemarkedet, som igjen fører til store svingninger. Dette resulterer ofte i økt aktiviteten blant investorer, sier Camilla Vik, investeringsøkonom i DNB, til NTB.
Store svingninger
Vik poengterer at når markedet svinger mer enn normalt, vil mange investorer ønske å sikre gevinstene og redusere risiko.
Særlig aksjer relatert til energi selges nå.
De mest solgte aksjene fra forrige uke inkluderer selskap som Equinor, Vår Energi og Aker BP.
– Det tyder på at mange investorer benytter uroen til å ta gevinster i aksjer som allerede har gått mye, sier Vik.
Selger shipping-aksjer
Også shippingaksjer selges særlig nå.
– Det kan tyde på at enkelte mener prisingen begynner å nærme seg mer fair nivåer.
De mest kjøpte aksjene forrige uke er for øvrig Norwegian Air Shuttle, DNB Bank, Subsea 7, Mowi og Telenor.
Dekningsdirektør: Dagevis med batteri løser ingenting
Uten strøm hjelper det verken med mobil eller satellitt, advarer Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor. Etter fjorårets vinterstormer ble store deler av Nord-Trøndelag mørklagt, og flere steder var uten mobildekning i mange dager.
I forkant av Trønder-Avisas folkemøte om beredskap i Steinkjer tirsdag 10. mars, tar Telenors dekningsdirektør, Bjørn Amundsen, et knallhardt oppgjør med den norske strømberedskapen.
– Det er ingen løsning at vi skal ha dagevis med batteri på basestasjonene våre. I slike tilfeller vil du uansett ikke få fylt bensin eller ladet bilen din. Butikkdørene vil ikke engang åpne seg, fordi strømmen er nede, forklarer Amundsen.
Majoriteten av de store utfallene vi har hatt i de siste stormene, skyldes kraftsvikt og brudd i strømnettet. Når stormene river ned infrastrukturen, ropes det ofte på bedre batterikapasitet på mobilmastene. Det mener telegiganten er å begynne i helt feil ende.
KI-selskapet Anthropic stevner Trump-administrasjonen for utestengelse
Anthropic ligger i strid med Trump-administrasjonen som vil bruke KI-teknologi til masseovervåking og autonome våpensystemer. Nå går saken til retten.
Pentagon-sjef Pete Hegseth kastet fredag Anthropic ut og begrunnet det med at selskapet nå er en «risiko i forsyningsleddet for nasjonal sikkerhet».
Forsvarsdepartementets beslutning kom noen timer etter at president Donald Trump beordret alle føderale etater til å skrinlegge samarbeid med Anthropic.
Anthropic vil ikke gå med på Pentagons krav og leverte mandag to stevninger, én ved en føderal domstol i California, den andre ved en føderal ankerett i Washington. De to stevningene gjelder ulike sider av Pentagons utestengelse av selskapet.
Målet med stevningene er å få opphevet Pentagons beslutning.
Krigens algoritmer: Hvordan KI former krigen
Kunstig intelligens har fått en stadig viktigere rolle i militære operasjoner, noe som blir veldig tydelig i den pågående konflikten mellom Israel, USA og Iran. Teknologien brukes til å analysere enorme mengder data fra satellitter, droner og overvåkningssystemer for å identifisere mønstre og mål raskere enn mennesker kan. Dette inkluderer å overvåke hackede trafikkameraer og avskjære kommunikasjon mellom iranske tjenestemenn for å kartlegge bevegelser og aktiviteter, skriver redaktør Saf Malik i Capacity Global.
Bruken av KI gir militære fordeler ved å muliggjøre raskere og bedre informerte beslutninger, men øker også risikoen for feil og eskalering, advarer forsvarseksperter. Feilaktige data eller skjevheter i modellene kan føre til feilaktige konklusjoner, og den raske beslutningstakingen kan redusere muligheten for diplomatiske løsninger, skriver nettstedet. (hf)
Dugnadstjeneste har passert 5000 saker
FiksGataMi har nå passert 5000 innsendte saker siden tjenesten ble gjenopplivet for omtrent ett år siden. Den digitale dugnadstjenesten lar innbyggere melde fra om alt fra hull i veien og forsøpling til dårlig belysning i sitt nærmiljø.
Systemet bruker åpne data fra blant annet Kartverket og Statens vegvesen for å sende meldingene automatisk til riktig instans. Dermed slipper brukeren å selv finne ut om det er kommunen, fylket eller staten som har ansvaret for det aktuelle området.
Initiativtaker Christer Gundersen har stått for mye av utviklingen med hjelp fra frivillige. Han ser på milepælen som et bevis på at mange ønsker å bidra til fellesskapet.
– 5000 mennesker har stoppet opp i hverdagen, tatt frem telefonen, beskrevet et problem og sendt inn et forslag til forbedring i sitt nærmiljø. Det synes jeg er verdt å feire litt, skriver Gundersen i et innlegg på LinkedIn.
Han mener tjenesten først og fremst fungerer som en kanal for lokalt engasjement. Siden oppstarten har det kommet inn bidrag fra hele landet.
Telenor sukrer pillen for Globalconnect-kjøp
Fristen for Konkurransetilsynet til å si ja eller nei til Telenors oppkjøp av fiberkundene til Globalconnect er utsatt enda en gang, nå til 17. mars.
Telenor har, ifølge DN.no, kommet med et forslag om avhjelpende tiltak til Konkurransetilsynet. Det er ikke kjent hva det er Telenor har foreslått. Dermed er fristen Konkurransetilsynet har for å enten fatte vedtak om avhjelpende tiltak, eller stanse oppkjøpet, utsatt til 17. mars, etter først å ha blitt utsatt fra 18. februar til 6. mars, slik Digi tidligere har meldt.
Oppkjøpet gjelder Telenors kjøp av 140.000 fiberkunder fra Globalconnect, inkludert selve fiberkablene. Prisen ble oppgitt til seks milliarder kroner da kjøpet ble kjent 8. juli 2025. (hf)
Vipps utvider med grønlandske numre
Nå kan også grønlendere motta og sende penger på Vipps med sine grønlandske telefonnumre. Mange grønlendere har både danske og grønlandske simkort, og har hittill måtte bruke danske telefonnumre for å kunne bruke Vipps.
Fra mandag er det også mulig å velge grønlandsk språk i appen. Det blir det syvende språkvalget i Vipps-appen, i tillegg til bokmål, nynorsk, svensk, dansk finsk og engelsk.
Etter at Vipps fusjonerte med Mobile Pay i 2024 kan man bruke Vipps/Mobile Pay i både Norge, Sverige, Finland og Danmark - inkludert Grønland, som har rundt 27.000 brukere.
– Dette er et godt eksempel på hvordan konkrete løsninger kan binde Norden tettere sammen i praksis, og Vipps gjør i rekordfart det som det offisielle nordiske samarbeidet ennå ikke har fått helt til, sier generalsekretær Espen Stedje i Foreningen Norden i meldingen Vipps har sendt ut i forbindelse med Grønland-satsingen.
Fiberutbyggingen i Fåvang starter snart
Eidsiva beklager forsinkelsen i prosjektet, men nå skal fiberutbyggingen i Fåvang sør snart i gang, skriver Ringebu kommune. Nye planer for utbyggingen er endelig på plass og gravemaskinene står klare så snart vinteren slipper taket. Da starter omsider fiberutbyggingen i Fåvang Sør. Forberedende aktiviteter har allerede startet. Det er mer effektivt å levere til alle når bestillingene er inne, før graving og strekking av fiber starter så Eidsiva håper at fleste mulig bestiller fiber nå.
Alle får nå et nytt tilbud fra Eidsiva; kr 4 990,- i tilkobling og kampanjepris kr 999,- per måned for TV og bredbånd med 500 Mbit/s i 12 måneder. Det er selvsagt mulig å bare bestille bredbånd også eller velge et annet månedsabonnement, kan vi lese i meldinga fra kommunen. (hf)
Finnmarksløpet rammet av jamming
GPS-systemet til Finnmarksløpets hoveddistanse, kalt FL1200, fungerte ikke rett etter løpsstart fredag grunnet en militærøvelse.
Løperne sto helt stille på løpets kartløsning, ifølge NRK.
– Det pågår militærøvelser som dessverre påvirker GPS-trackingen med jamming og spoofing, skrev Finnmarksløpet til brukere på Facebook.
GPS-løsningen er i år lagt bak betalingsmur og koster 69 kroner, ifølge arrangørens nettsider. Årsaken er kostnadene rundt arrangementet, og løsningen er helt ny i år.