To av tre lærere synes det er for mye skjermtid i skolene
I en undersøkelse gjennomført av Skolenes landsforbund (SL), svarer 64,7 prosent av lærerne som ble spurt at de synes det er for mye skjermbruk i skolen i dag.
Mange av respondentene oppgir også at deres mulighet til å ta egne faglige valg i bruken av digitale verktøy begrenses både av økonomi, avtaler med leverandører og administrative føringer.
De fleste oppgir også at de ønsker kompetanseheving i digital pedagogikk, men kun 17,4 prosent svarer at de har fått det.
– Det mangler en overordnet plan for digitalisering. Skole-Norge er ikke forberedt, sier nestleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund til Klassekampen.
Skolenes landsforbund er et fagforbund i LO for lærere og andre ansatte i undervisnings- og opplæringssektoren. Undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet april/mai i år, og 786 av forbundets medlemmer deltok.
– Klarer ikke henge med i svingene
Nesten halvparten av de spurte er lærere på videregående skole mens omtrent 40 prosent er lærere i grunnskolen. Resten jobber i barnehager eller andre utdanningsinstitusjoner.
I undersøkelsen oppgir kun to av ti lærere at kommunen de jobber i har en digitaliseringsstrategi for skolen. Holthe mener nasjonale myndigheter må legge føringer for digitaliseringen som kommunene kan følge.
– Vi klarer ikke henge med i svingene, og konsekvensene er at elevene ikke får riktig utdanning for framtida. De har også mulighet til å bruke det som juksemiddel. Er det bra? Det er mange dyktige lærere der ute, men de er ikke forberedt på hva som kommer, og må få mulighet til å heve kompetansen sin, sier han.
KI utfordrer vurdering- og undervisningspraksis
Lærerne ble også spurt om bruk av kunstig intelligens (KI) i undersøkelsen. Kun tre av ti oppga å ha brukt KI med elever, mens ni av ti oppga at de ikke har brukt kunstig intelligens i vurderingssituasjoner.
Sju av ti sier at kunstig intelligens ikke har endret undervisnings- og vurderingspraksis. Samtidig opplever mange at elevers bruk av systemer med KI utfordrer skolens praksis på flere områder som vurdering, kildekritikk og læring.
– Lik tilgang til ressurser og kompetanse kan bidra til å redusere sosiale forskjeller og forberede utdanningssystemet for fremtidens teknologiske utfordringer. Gjenreising av fellesskolen, søkelys på praktisk utdanning og strategisk bruk av digitalisering og KI er sentrale tiltak, sier Holthe i en pressemelding.
Micaelsen tar over Digitaliseringsdepartementet: – Ikke et endelig farvel til Karianne Tung
Torgeir Micaelsen (Ap) fikk overrakt en høyst fysisk nøkkel da han overtok som sjef for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fredag.
Avtroppende statsråd Karianne Oldernes Tung (Ap) la vekt på at hun er stolt av arbeidet hun har gjort.
– Jeg er stolt av at jeg har fått lov til å bygge den digitale grunnmuren som Norge nå skal bygges videre på, sa hun.
Negativ til KI-briller
Micaelsen var også statssekretær for Tung i 2024–2025, noe som gjør at han har noe erfaring fra regjeringens ferskeste departement. Han har tilbrakt det siste året i samme stilling i Finansdepartementet. Men det at hennes gamle statssekretær overtar, gjør Tung svært fornøyd.
– Jeg er så glad for at det er deg, det gjør at jeg kan hvile litt og være trygg på at dette går helt strålende, sa hun.
Micaelsen legger i sine innledende ord til pressen vekt på at kunstig intelligens også har mange negative sider, og at det trengs tydelige rammer for teknologien. På spørsmål fra NRK var han tydelig på at han mener KI-briller er en uting, men ville ikke si at det skal forbys.
Har tilgitt Schanche
Han har også en spådom om sin forgjenger:
– Dette er ikke et endelig farvel til Karianne Tung.
Til de uunngåelige spørsmålene om en episode under skolevalgkamp i 2003, der Micaelsen ble klappet til av rallycrosslegenden Martin Schanche, konstaterte den nye statsråden at forholdet mellom dem er avklart, og Schanche er tilgitt.
Musk truer filmskaper med rettsforfølgelse
Advokatene til Elon Musk varsler rettslig oppvask etter lanseringen av en fire timer lang dokumentar på filmfestivalen i Venezia tidligere i uken.
Musk mener at filmen tilsøler hans omdømme som forretningsmann og person, og at filmskaper Alex Gibney og produksjonsselskapet Jigsaw Productions bygget filmen «Musk» etter en forutinntatt idé.
Advokat Alex Spiro hevder at Gibney aldri faktasjekket innholdet i filmen med verdens rikeste mann selv eller noen rundt ham.
– Dette prosjektet begynte ikke som en undersøkelse. Det begynte med en konklusjon, skriver advokaten.
Stående applaus
Filmen hadde premiere under festivalen tirsdag og ble mottatt med stående applaus og gode kritikker.
Gibney følger livet og karrieren til den Sør-Afrika-fødte Musk, fra tiden som dotcom-entreprenør i Silicon Valley tidlig på 2000-tallet til posisjonen som verdens rikeste mann.
Den dykker ned i hans privatliv, blant annet hans vanskelige oppvekst og de 14 barna han er far til med flere forskjellige kvinner. Bransjebladet Variety kaller filmen et flengende portrett, mens Deadline skriver at en fordømmende film fremstiller Musk som smålig, selvnytende, megaloman og ondskapsfull.
Varselet om rettslige skritt er rettet til alle instanser som er ledd i lanseringen av filmen, inkludert Universal og HBO.
Konspirasjon
Advokatene til Musk er særlig opptatt av en sekvens som de mener fremmer en konspirasjonsteori, nemlig den at Musk tidlig under valgnatten 2024 visste at Donald Trump hadde vunnet fordi Musks kommunikasjonsnettverk Starlink hadde manipulert resultatet.
Gibney har tidligere skapt kontroversielle dokumentarer om scientologikirken, Enron-konkursen i USA, Israels spionkrig med Iran og USAs forhørsmetoder under krigen i Afghanistan.
Musk har i flere dager hamret løs på dokumentaren på sin egen plattform X. Han har kalt filmen et totalt bomskudd, og et svært kjedelig og trettende sådan.
Europol avslører nettverk som driver svart handel med hester
Europol har avslørt at kriminelle nettverk driver svart handel med hester over hele Europa gjennom hacking av databrikker og forfalsking av dokumenter.
Politiorganisasjonen skriver i en pressemelding at noen dyr kan ha endt opp i matkjeden uten at kjøttet er merket som hestekjøtt og uten opplysninger om opprinnelsesland.
Tidligere denne uken deltok rundt 200 Europol-agenter i en operasjon som involverte Belgia, Frankrike, Irland og Nederland. Belgisk politi ledet operasjonen.
Kjernen i det omfattende politiarbeidet er mistanken om en vidtrekkende svart handel med hester, der papirer om opprinnelse og veterinærrapporter er manipulert for å kunne frakte og selge dyr på tvers av landegrenser.
Europols hovedkontor i Haag sier at slik virksomhet undergraver sporingssystemene som skal beskytte så vel dyrehelse som matsikkerhet for mennesker. Dette kan føre til at hester som ikke er ment som mat for mennesker, ulovlig blir sendt til slakterier og ender i kjøttdisken.
Europols etterforskere mener at manipulering av databrikker og papirer gir hester en ny identitet og på den måten dekker over deres opprinnelse, helsetilstand og andre forhold som er viktige for hvor kjøttet til slutt havner.
Under aksjonen denne uken ble over tusen hester sjekket. Beslaglagt materiale blir nå gransket, samtidig som politiet i de berørte land fortsetter jakten på personer som antas å tilhøre dette nettverket.
Nkom vil gjøre det enklere å bytte internettleverandør
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) tar initiativ til en felles løsning som skal gjøre det enklere å bytte internettleverandør uten å miste tilgangen underveis.
– Det skal være enkelt for folk å bytte internettleverandør. Da blir det lettere å finne et bedre eller rimeligere tilbud, samtidig som leverandørene må konkurrere om kundene. Derfor var dette et viktig grep i den nye ekomloven regjeringen la fram, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.
I dag finnes det ingen felles løsning som sikrer at kundene beholder internettilgangen mens byttet pågår. Nkom vil nå samle bransjeaktørene for å utvikle en slik løsning.
– Kundene skal ikke bli værende hos en leverandør fordi det oppleves vanskelig å bytte, sier avdelingsdirektør Kamilla Sharma for digitale tjenester og bærekraft i Nkom.
Det er bransjeaktørene som skal lede arbeidet med å utvikle en felles løsning.
Mange vil betale for strømmetjeneste uten KI-musikk
22 prosent av nordmenn, tilsvarende 1,2 millioner, er villige til å betale mer for en strømmetjeneste der de slipper KI-generert musikk.
Samtidig har andelen nordmenn som mener KI-generert musikk bør kunne filtreres bort fra anbefalinger og spillelister økt til 74 prosent.
Det viser funnene fra årets utgave av spørreundersøkelsen Nordic Digital Music Survey, som norske Tono og to andre nordiske opphavsrettsorganisasjoner for musikk, danske Koda og finske Teosto, står bak.
Undersøkelsen, som YouGov har gjort for åttende gang siden 2014, kartlegger bruk av digitale musikktjenester og holdninger til musikk, teknologi og kunstig intelligens.
Kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen, påpeker i pressemeldingen hvordan kunstig intelligens på kort tid er blitt en del av hverdagen til de fleste.
– Samtidig ser vi en tydelig skepsis til KI-generert musikk. Tre av fire nordmenn mener slik musikk bør merkes, og mer enn halvparten ville foretrukket en strømmetjeneste som kun tilbyr musikk skapt av mennesker, sier Martinsen.
Dette gjør vi
* Andelen nordmenn som strømmer musikk har økt fra 95 prosent i 2024 til 96 prosent i 2026.
* Nordmenn strømmer musikk i gjennomsnitt 3,8 timer hver dag.
* Andelen med betalt strømmeabonnement har økt fra 63 prosent til 72 prosent.
* Likevel står gratis strømmetjenester fortsatt for 60 prosent av tiden nordmenn bruker på å strømme musikk.
* Spotify er klart størst og brukes av 73 prosent av norske musikkstrømmere, mens 62 prosent bruker YouTube til musikk.
* 21 prosent bruker Tiktok til musikk, en firedobling siden 2020.
* Norske Tiktok-brukere bruker i gjennomsnitt 1,8 timer daglig på plattformen.
KI-briller blir forbudt i Oslo-skolen
Oslo kommune forbyr KI-briller i skolen, mens regjeringen fortsatt vurderer tiltak.
– Brillene selges i Norge i dag, de brukes i norske skolegårder i dag, og problemet er her nå. Vurdering er ikke handling, og en ekspertgruppe er ikke et svar til foreldre som lurer på om barna deres blir filmet i skjul, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i en pressemelding.
Forbudet gjelder hele skoletiden i hele skoleløpet.
– I Oslo aksepterer vi ikke å la barna våre bli statister i Metas datainnsamling, sier Midtgarden.
Hun krever at regjeringen handler raskt og stiller spørsmål ved hvorfor et amerikansk selskap skal få selge et produkt i Norge som er designet for at ingen skal oppdage at det filmer.
Midtgarden understreker at et lokalt ordensreglement ikke er nok, og at det er regjeringens ansvar å regulere bruken av brillene utenfor skolen.
– Oslo har tatt ansvar. Nå er det regjeringen sin tur, sier hun.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) ba i slutten av august norske kommuner og skoler om å forby Meta-briller og andre KI-briller i ordensreglementet.
(NTB)
Dataangrep mot Norsk Tipping: Systemene er oppe igjen
Flere av Norsk Tippings tjenester ble utilgjengelige på grunn av et nytt såkalt tjenestenektangrep onsdag kveld.
Torsdag ettermiddag opplyser pressekontakt Roar Jødahl i Norsk Tipping til NRK at systemene er oppe og går igjen.
Ifølge Norsk Tipping fikk de kontroll på DDoS-angrepet onsdag kveld, men det fortsatte tidlig torsdag da trafikken økte kraftig igjen. Slike angrep fører til massiv datatrafikk og blokkering av tilgangen til en eller flere tjenester.
Hvem som står bak angrepet, er ukjent.
DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske maskiner. Det har vært flere slike angrep mot offentlige tjenester den siste tiden.
Apple lanserer brettbar iPhone
Apple avduket sin første brettbare smarttelefon, iPhone Duo, under et lanseringsarrangement onsdag.
Den første sammenleggbare iPhone-modellen kommer sju år etter at Samsung banet vei for denne typen smarttelefoner med Galaxy Fold. Likevel ventes det at Apple vil ta en betydelig andel av markedet.
Telefonen har to skjermer, én innvendig og én utvendig. Størrelsen på den innvendige skjermen er på 7,6 tommer (19 centimeter), mens den utvendige skjermen er 5,4 tommer (14 centimeter).
Duo-modellen vil bli tilgjengelig i 70 land fra 23. oktober, opplyser selskapet.
Brettbare telefoner utgjør en liten andel av markedet og står for kun 2 prosent av globale leveranser. Apple forventes å kapre rundt en tredel av markedet, ifølge analysefirmaet IDC.
Den billigste varianten vil koste norske forbrukere 25.990 kroner, ifølge Apples hjemmesider. Den mest kostbare varianten koster 42.490 kroner.
1000 telefoner i luften foran domkirken
Båren til kong Harald har ankommet domkirken. En hel nasjon har samlet seg, den eneste lyden kommer fra kirkeklokkene.
Kong Haralds båre ankom Oslo domkirke litt etter 12.30, fulgt av kongefamilien, statsoverhoder og andre kongelige.
– Det er helt stille utenfor den store kirken, melder NTBs reporter, som forteller at veldig mange skal fotografere det som skjer.
– Jeg tror jeg kan telle 1000 telefoner i luften.
Stemningen er rar, stille og uvanlig til å være Norges hovedstad, og sikkerhetstiltakene rundt kirken er omfattende. Tilskuere står presset opp mot gjerdet, så nær som det er mulig å komme.
OpenAI: KI løste kjent matematisk problem på 88 timer
KI-selskapet OpenAI sier at de har løst et av de største matteproblemene fra de siste 100 årene.
Det dreier seg om Navier-Stokes-problemet, som handler om hvordan væske og gass beveger seg. Matematikere har forsøkt å løse problemet i 100 år, og nå sier OpenAI at de har løst problemet ved bruk av kunstig intelligens. Det melder avisa Omni.
Rundt 10.000 KI-agenter har blitt satt på oppgaven og fant en løsning etter 88 timer, ifølge OpenAI.
Avisa Wall Street Journal beskriver gjennombruddet som det mest betydningsfulle som hittil er oppnådd ved hjelp av KI innen matematikken.