To av tre lærere synes det er for mye skjermtid i skolene
I en undersøkelse gjennomført av Skolenes landsforbund (SL), svarer 64,7 prosent av lærerne som ble spurt at de synes det er for mye skjermbruk i skolen i dag.
Mange av respondentene oppgir også at deres mulighet til å ta egne faglige valg i bruken av digitale verktøy begrenses både av økonomi, avtaler med leverandører og administrative føringer.
De fleste oppgir også at de ønsker kompetanseheving i digital pedagogikk, men kun 17,4 prosent svarer at de har fått det.
– Det mangler en overordnet plan for digitalisering. Skole-Norge er ikke forberedt, sier nestleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund til Klassekampen.
Skolenes landsforbund er et fagforbund i LO for lærere og andre ansatte i undervisnings- og opplæringssektoren. Undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet april/mai i år, og 786 av forbundets medlemmer deltok.
– Klarer ikke henge med i svingene
Nesten halvparten av de spurte er lærere på videregående skole mens omtrent 40 prosent er lærere i grunnskolen. Resten jobber i barnehager eller andre utdanningsinstitusjoner.
I undersøkelsen oppgir kun to av ti lærere at kommunen de jobber i har en digitaliseringsstrategi for skolen. Holthe mener nasjonale myndigheter må legge føringer for digitaliseringen som kommunene kan følge.
– Vi klarer ikke henge med i svingene, og konsekvensene er at elevene ikke får riktig utdanning for framtida. De har også mulighet til å bruke det som juksemiddel. Er det bra? Det er mange dyktige lærere der ute, men de er ikke forberedt på hva som kommer, og må få mulighet til å heve kompetansen sin, sier han.
KI utfordrer vurdering- og undervisningspraksis
Lærerne ble også spurt om bruk av kunstig intelligens (KI) i undersøkelsen. Kun tre av ti oppga å ha brukt KI med elever, mens ni av ti oppga at de ikke har brukt kunstig intelligens i vurderingssituasjoner.
Sju av ti sier at kunstig intelligens ikke har endret undervisnings- og vurderingspraksis. Samtidig opplever mange at elevers bruk av systemer med KI utfordrer skolens praksis på flere områder som vurdering, kildekritikk og læring.
– Lik tilgang til ressurser og kompetanse kan bidra til å redusere sosiale forskjeller og forberede utdanningssystemet for fremtidens teknologiske utfordringer. Gjenreising av fellesskolen, søkelys på praktisk utdanning og strategisk bruk av digitalisering og KI er sentrale tiltak, sier Holthe i en pressemelding.
Dekker Vasaloppet med mobilnett og droner
Tele2 blir offisiell leverandør av mobil oppkobling til Vasaloppet 2026, melder selskapet. Samarbeidet innebærer at Tele2 skal sikre høy kapasitet og stabil dekning i Vasaloppet, som går mellom Sälen og Mora i Sverige.
– Som offisiell leverandør til Vasaloppet er vårt oppdrag å bidra med rask oppkobling og høy kapasitet som klarer trykket når mange samles på samme sted og mye skjer samtidig, sier Björn Lindberg, nettverksekspert i Tele2.
I 2025 var det Telia som leverte 5G-dekningen til Vasaloppet og kringkasteren SVT under løpet. I fjor var også første gang droner tok over for helikoptere i fangst og formidling av TV-bildene fra rennet. (hf)
Stortingsflertall for å forby KI som «kler av» folk
Flertallet av partiene på Stortinget vil forby selskaper å generere seksualiserte bilder.
– Teknologigigantene raser fra oss, og vi kan ikke sitte og vente på EU i årevis. Norge må handle nå for å sikre trygge digitale liv og digital suverenitet, sier Mirell Høyer-Berntsen, familiepolitisk talsperson for SV, i en pressemelding.
Et forslag om å forby «å generere og spre ulovlig innhold, deriblant seksualiserte 'deepfake'-bilder av personer» har fått flertall i Stortingets familie- og kulturkomité.
Elon Musk har fått kritikk for gjennom KI-verktøyet Grok å tillate generering av seksualiserte bilder av personer som ikke samtykker til det.
SV fremmet sitt forslag om å forby dette i kjølvannet av sakene om Grok. Det ble behandlet i komiteen i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen «Trygg digital oppvekst».
Både stortingsmeldingen og forslagene skal stemmes over i Stortinget 3. mars.
FHI: Fant ikke sammenheng mellom skjermtid og psykiske plager hos unge
Økt tidsbruk i sosiale medier eller dataspill kan ikke knyttes til økte psykiske plager over tid hos ungdom, viser en studie fra FHI.
En ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) og University of Manchester har fulgt 25.629 engelske ungdommer i alderen 12 til 14 år gjennom tre år (2021–2023). Forskerne finner ingen holdepunkter for at økt tidsbruk i sosiale medier eller gaming henger sammen med senere symptomer på angst eller depresjon hos ungdom.
– For eksempel fant vi ingen sammenhenger mellom tid brukt i sosiale medier ved ett tidspunkt og økte psykiske plager året etter, verken hos gutter eller jenter, sier forsker Turi Reiten Finserås.
Utvalget i undersøkelsen var i tidlig ungdomsalder, en fase som ofte er blitt trukket fram som ekstra sårbar for psykiske plager.
Hva og hvordan teller mer
I den offentlige debatten blir digital teknologi ofte pekt ut som en hovedårsak til at flere unge sliter psykisk, mener FHI. Samtidig har forskningen vært sprikende.
Forskning på norske ungdommers liv og vaner har tidligere vist at hva man gjør på skjermen og hvordan man opplever det, kan være mer relevant for psykisk helse enn tidsbruk.
Nå har de sett konkret på hvor mye tid ungdom brukte i sosiale medier og utvikling.
Verken økt skjermtid eller økt gamingfrekvens er knyttet til økte psykiske plager over tid i undersøkelsen.
– Funnene våre tyder på at digital atferd ikke er en drivkraft bak psykiske vansker, men heller speiler individuelle forskjeller og behov i ungdomstiden, sier Finserås.
Arrangerer «Hekta»
Torsdag markerer Medietilsynets Safer Internet Day 2026 med arrangementet «Hekta». Dette er en internasjonal satsing som retter søkelyset mot tryggere digitale liv for barn og unge.
Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) åpner arrangementet som tar for seg hvordan manipulerende design i sosiale medier og plattformene er utviklet for å holde barn og unge i appene.
Medietilsynet vil samtidig publisere nye funn, rapporten «Fanget i feeden», om unges bruk av skjerm og sosiale medier, i tillegg til at temaet belyses fra politisk hold, fagpersoner, tidligere ansatte i bransjen og ungdommene selv.
Helnorsk AI-løsning på norsk jord
Telenor AI Factory og Ayfie skal samarbeide om det de i en pressemelding kaller en helnorsk løsning som gjør det mulig å søke, oppsummere og hente innsikt fra virksomhetens egne data, med lagring og prosessering av kunstig intelligens i Norge.
– Partnerskapet gir norske virksomheter tilgang til Made-in-Norway KI-teknologi der data lagres og prosesseres på norsk jord uten tredjeparts innsyn, skriver selskapene i meldingen.
Ayfie kobles til virksomhetens interne datakilder. Data indekseres og gjøres søkbar med tilgangsstyring og logging. Brukerne stiller spørsmål i naturlig språk og får svar forankret i interne kilder, med referanser til underliggende dokumenter. Alt kjøres hos Telenor AI Factory. Samarbeidspartnerne sier løsningen er særlig relevant for offentlig sektor, juridiske miljøer, helse- og omsorg, finans og kritisk infrastruktur. (hf)
Ansatte og politikere i Bergen kommune rammet av omfattende datainnbrudd
Navn og telefonnummer til mellom 2000 og 2500 ansatte og politikere i Bergen kommune er blitt stjålet og publisert på det mørke nettet, melder Bergens Tidende.
Hackere har fått tilgang til Telias interne faktureringsgrunnlag for Bergen kommune, opplyser finansbyråd Eirik B. Tenfjord (H) til avisa. Man kan se hvilke telefonnumre ansatte og politikere har ringt og sendt tekstmeldinger til, og i hvilken måned.
– Vi er usikre på om man også kan se datoene for kontakten, sier Tenfjord.
Så å si alle kommunale telefoner er rammet, ifølge Tenfjord.
Hackerne har fått tilgang til en oversikt over brukernes aktivitet fra 2021 til april 2025, har kommunen fått opplyst. Men selve innholdet i meldingene og telefonsamtalene er ikke stjålet eller spredd.
Informerte bystyret
Mange av kommunens rundt 10.000 telefonnumre er knyttet til tjenester, men opp mot en firedel av dem er knyttet til personer.
Tenfjord informerte gruppelederne for partiene i bystyret om saken mandag ettermiddag.
Kommunen ble informert forrige søndag om at de i begrenset omfang var omfattet av datainnbruddet hos Telia. Men fredag fikk de vite at alle kommunens abonnenter potensielt var eksponert.
Datainnbruddet hos Telia i november i fjor ble offentlig kjent tidligere i februar. Så langt er det avdekket at 17 norske kommuner er rammet. NRK har tidligere skrevet at rundt 400.000 filer er publisert på det mørke nettet.
Beklager
Telia bekrefter at Bergen kommune er rammet av datainnbruddet og at det omfatter fakturainformasjon som viser telefonnumre og navn på brukere av kommunale telefoner i Bergen kommune.
– Vi samarbeider tett med Bergen kommune om håndteringen og vil sende direkte SMS til de telefonnumrene det gjelder med mer informasjon. Vi beklager på det sterkeste overfor dem som er berørt, sier informasjonssjef Daniel Barhom i Telia i en uttalelse.
Politiet etterforsker saken. Datatilsynet er varslet om datainnbruddet og holdes oppdatert av Telia, som opplyser at de tar datainnbruddet på største alvor.
USA avviser forslag om global kontroll av KI
På en stor KI-konferanse i India har USA igjen avvist forslag om global kontroll av kunstig intelligens.
Den amerikanske delegasjonen på konferansen i hovedstaden New Delhi er blitt ledet av teknologirådgiver Michael Kratsios.
– Innføring av KI kan ikke lede til en lysere framtid hvis den utsettes for byråkrati og sentralisert kontroll, sa han fredag.
– Som Trump-administrasjonen nå har sagt mange ganger: Vi avviser fullstendig global styring av KI, la han til.
– Inn i det ukjente
Også FNs generalsekretær António Guterres talte på konferansen fredag, og han har motsatt syn.
– Forskningsbasert styring bremser ikke framskrittet, sa Guterres.
Han ønsket seg mindre «hype» og frykt og mer fakta i tilnærmingen til kunstig intelligens.
– Vi raser inn i det ukjente, sa FN-sjefen om utviklingen av KI.
Ifølge Guterres har FNs hovedforsamling nå godkjent 40 medlemmer av et nytt organ kalt Independent International Scientific Panel on Artificial Intelligence. Dette ble opprettet i august, inspirert av FNs klimapanel.
Tidligere i uken har blant andre Indias statsminister Narendra Modi og Frankrikes president Emmanuel Macron talt på møtet i New Delhi. Dette er det siste i en rekke internasjonale KI-møter som er holdt hvert år siden 2023.
ChatGPT-sjefen advarte
Microsoft-grunnlegger Bill Gates valgte å trekke seg fra New Delhi-møtet som følge av innholdet i Jeffrey Epstein-dokumentene som er offentliggjort i USA.
Sjefen for ChatGPT-selskapet Open AI, Sam Altman, talte på møtet torsdag og sa da at det haster å få på plass regulering av kunstig intelligens.
Ifølge Altman vil det bli utviklet biotek-modeller som vil gjøre det lettere å lage nye virus og farlige sykdommer. Det er en av grunnene til at han mener regulering trengs.
Også Norges digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) har deltatt på møtet. Digitaliseringsdirektoratet meldte tidligere i uken at Norge ville stille med en stor delegasjon på konferansen i New Delhi.
Dataangrep mot nettsider på Grønland
Nettsider på Grønland ble fredag rammet av dataangrep, samtidig som Danmarks kong Frederik besøker øya.
– Vi følger situasjonen tett og er i løpende dialog med relevante myndigheter i Danmark og Grønland om de aktuelle angrepene, opplyser den danske Styrelsen for Samfundssikkerhed til nyhetsbyrået Ritzau.
Det er snakk om et såkalt DDoS-angrep, hvor noen forsøker å overbelaste nettsider slik at disse ikke lenger kan nås.
Kong Frederik kom til verdens største øy onsdag og reiser tilbake til Danmark senere på fredag.
Tidligere i år utløste USAs president Donald Trump en krise i Nato og forholdet til Danmark og Grønland med nye uttalelser om at Grønland bør bli en del av USA.
OpenAI-sjefen ber om regulering av KI-bransjen
Sam Altman, som er sjef for ChatGPT-selskapet OpenAI, sier det haster med å få på plass regulering av kunstig intelligens.
På en bransjekonferanse i New Delhi sier Altman at man bør vurdere å opprette en internasjonal organisasjon etter mal fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
– For eksempel blir det snart ekstremt kapable og åpent tilgjengelige biomodeller som kan brukes til å utvikle nye patogener. Vi trenger en innfallsvinkel på samfunnsnivå for å forsvare oss mot dette, sa han.
Altman står fast på at «demokratisering» av kunstig intelligens er den sikreste veien til framskritt for menneskeheten, men vedgår at det trengs reguleringer.
Storbritannia innfører 48 timers frist for å ta ned intime bilder lagt ut uten samtykke
Storbritannia kommer framover til å kreve at teknologigiganter fjerner intime bilder som er lagt ut uten samtykke innen 48 timer, eller risikere store bøter.
I verste fall kan selskapene risikere at tjenestene deres blokkeres i Storbritannia, ifølge landets regjering.
Målet til statsminister Keir Starmers nye tiltak er å beskytte kvinner og jenter, som er særlig utsatt for misbruk gjennom at private bilder kan deles på internett på få sekunder. Derfra kan de også misbrukes til å skape KI-genererte nakenbilder.
– Internett er frontlinjen i kampen mot vold mot kvinner og jenter i det 21. århundre, sier Starmer i en uttalelse.
Det er naturlig nok allerede forbudt å legge ut slike bilder på nett i Storbritannia, men ofre har meldt om store vansker med å få sosiale medier-plattformer til å ta dem ned.
Medietilsynet Ofcom vurderer også hvorvidt de skal behandle ulovlige deling av intime bilder på samme måte som terroristinnhold og overgrepsmateriale av barn.
Teneo vil kjøpe Vesterålskraft Bredbånd
Vesterålskraft vurderer å selge datterselskapet Vesterålskraft Bredbånd AS for å frigjøre penger til investeringer i strømnettet. Prosessen fram mot et mulig salg har pågått i flere måneder, skriver Vesterålen.
I januar skrev Telecom Revy at selskapet kan være verd 400 millioner kroner. Vesterålskraft Bredbånd har snaut 6.500 kunder, og det er i stor grad mengden av kunder som ligger til grunn for verdien. Teneo har nær 30.000 kunder og beskriver seg som det største nordnorskeide bredbåndsselskapet.
Direktør for forretningsutvikling i Teneo AS, Arild Fredriksen, sier de ikke kommer til å flytte arbeidsplasser fra Sortland til Stokmarknes som følge av et eventuelt kjøp. Fredriksen mener et lokalt eierskap vil sikre kompetanse og beredskap i landsdelen.
Vesterålskraft as, som eier bredbåndsselskapet, er eid av Sortland kommune med 54 prosent og Lofotkraft med 46 prosent. (hf)