Nyhetsstudio

Datasenteret Nscale Narvik skal de første årene drives med strøm fra svenske Vattenfall.

Vattenfall og Nscale har undertegnet en avtale om kjøp av fornybar kraft for den første fasen av datasenterutvikling. Avtalen dekker «en betydelig del av behovet» for elektrisitet i perioden 2027-2031, opplyser selskapet i en pressemelding.

Anlegget er planlagt å ha kapasitet på 230 MW fra starten, med potensial for utvidelse senere.

Forrige uke ble det kjent at staten skal bidra med 2,2 milliarder kroner til lånefinansiering. I tillegg bidrar private banker og totalsummer vil være om lag 7,3 milliarder kroner.

Satsingen har vakt bekymring fra flere hold om at energikrevende datasenter vil «støvsuge Nord-Norge for kraft».

Administrerende direktør for Nscale Stian Jenssen er godt fornøyd med å ha inngått strømavtalen. Pålitelige partnere gjennom verdikjeden og fornybar energi er viktig for å utvikle storskala KI-infrastruktur, sier han.

Grunnloven pålegger staten å legge til rette for «en åpen og opplyst, offentlig samtale». Nå styres samtalen av algoritmer som fragmenterer offentligheten. Statens plikt innebærer vel at den må gjøre noe med det? Det skriver Birger Steen, adm.dir. i Norsar, Olav Lysne, professor på Simula og Oslomet, og Morten Holmboe, professor på Politihøgskolen og Høgskolen for kriminalomsorg i et innlegg på DN.no.

Regjeringen bør ta tak i en åpenbar skadevirkning av medieplattformer som skreddersyr virkelighet for hver enkelt av oss, og som kan fjernstyres av aktører vi ikke kjenner, titusenvis av kilometer fra riksgrensen: Den overhengende risikoen for manipulasjon av vår demokratiske prosess, og for valgpåvirkning spesielt.

Tanken er enkel. I en tidsavgrenset periode før valg og frem til valgresultatet er offisielt fastslått, bør plattformene dempe eller midlertidig slå av alle de manipulerbare algoritmene, ikke bare de som mikromålretter reklame. Personlig rangering av politisk innhold kan erstattes med mer nøytrale visninger. Mikromålretting av politiske annonser bør stanses. (hf)

Ericsson forlater Kista utenfor Stockholm og flytter sitt hovedkontor og store deler av virksomheten i Stockholm til Hagastaden. Det fortalte selskapet mandag etter å ha tegnet flere langsiktige leieavtaler med Atrium Ljungberg og Castellum, skriver Telekomnyheterna.

Etter 25 år vil Ericsson suksessivt forlate det området som i flere tiår har vært selve symbolet for Sveriges teknologikluster. Totalt omfatter avtalen rundt 71.000 kvadratmeter kontorareal i Hagastaden. Bare avtalen med Atrium Ljungberg omfatter 58.000 kvadratmeter og beskrives som Sveriges største kontoravtale noensinne.

Flyttingen starter i 2028 og skal skje etappevis i flere år. Blant annet skal forskning og utvikling, forretningsområder, stabsfunksjoner og kunde- og innovasjonsmiljøer flyttes. For Kista betyr flyttingen at en av de viktigste motorene bak områdets utvikling som svensk telekom- og teknikksentrum, forsvinner. (hf)

Irans president Masoud Pezeshkian har gitt ordre om å gjenåpne internasjonal internettilgang etter 87 dager med nedstenging, ifølge iranske statlige medier.

Iranske medier siterer mandag kveld en melding fra lederen for informasjonsavdelingen i Irans kommunikasjonsdepartement, gjengitt av nyhetsbyrået Reuters.

Når en eventuell åpning skjer, er ikke opplyst eller kjent.

De fleste iranere har ikke hatt tilgang til det verdensomspennende nettet på 87 dager, og nedstengingen er den lengste i landets historie, ifølge overvåkingstjenesten NetBlocks.

Delvis gjenåpning i april

Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder.

Bare noen få borgere har hatt tilgang til dyre og avanserte VPN-tjenester som omgår restriksjonene. Samtidig har deler av militæret og maktapparatet hatt ubegrenset tilgang til internett.

I slutten av april lettet Irans regime noe på nettblokaden. Iranere kunne da igjen motta telefonsamtaler fra utlandet, samt ta i bruk noen internasjonale tjenester, som Google. Disse tjeneste har imidlertid vært veldig ustabile.

Informasjonskontroll

Offisielt har myndighetene begrunnet nedstengningen med sikkerhetshensyn. Observatører mener imidlertid at hensikten først og fremst var å hindre spredning av informasjon, bilder og videoer i sosiale medier om krigens reelle skadeomfang og stemningen i befolkningen.

Iranske myndigheter har flere ganger blokkert tilgangen til internett i landet. Det skjedde blant annet under protestene i 2019 og under de voldsomme opptøyene i 2022 etter Mahsa Aminis (22) død i det såkalte moralpolitiets varetekt.

Myndighetene har også blokkert GPS-signaler for å hindre bruk av Starlink som alternativ kommunikasjonskanal.

Medgründer av Anthropic, Chris Olah, sa at ekstern regulering av KI er avgjørende da han besøkte Vatikanet mandag.

Olah talte under presentasjonen av pave Leos første pavelige rundskriv, en såkalt encyklika, som er et offisielt skriv fra paven til kirkens biskoper og troende. Manifestet dreier seg blant annet om å trygge menneskeheten i en tid med økende bruk av kunstig intelligens.

Olah uttalte at utviklingen av KI ikke kan overlates utelukkende til teknologiselskaper og oppfordret til større tilsyn fra religiøse ledere, myndigheter og sivilsamfunnet. Han mener det er en «reell mulighet» for at KI vil fortrenge menneskelig arbeidskraft i «svært stor skala».

– Hvis det skjer, vil det å støtte dem som blir fordrevet, være en moralsk plikt av historiske dimensjoner, sa Olah med paven ved sin side.

Han la til at KI-selskaper opererer under sterkt kommersielt, geopolitisk og personlig press som kan stå i strid med samfunnets bredere interesser.

– Hvert ledende KI-laboratorium opererer innenfor et sett av insentiver og begrensninger som noen ganger kan komme i konflikt med å gjøre det rette, sa han, og la til at selv velmenende forskere blir påvirket av disse kreftene.

Dette gjør ekstern kontroll avgjørende, mener KI-gründeren.

Pave Frans tar til orde for å «avvæpne» kunstig intelligens (KI) og advarer om nye former for slaveri i kjølvannet av den teknologiske omveltningen

Pave Leo presenterte 2. pinsedag sitt aller første encyklika – som er et offisielt skriv fra paven til kirkens biskoper og troende.

Her ba amerikaneren om unnskyldning for at Den katolske kirken ventet i flere hundre år med å fordømme slaveriet. Paven slo også fast at teorien om «rettferdig krig» – som nylig er forfektet av Donald Trumps administrasjon – er utdatert.

Paven har flere ganger kommet på kant med Det hvite hus i forbindelse med USAs og Israels angrepskrig mot Iran og amerikanernes bruk av religion for å rettferdiggjøre krigen.

I manifestet advarer paven også mot bruk av kunstig intelligens i våpen og krigføring og sier dødelige beslutninger ikke kan overlates til teknologi.

– Ingen algoritmer kan gjøre krig moralsk akseptabelt, skriver han videre.

– Et sår

Pave Leo beklaget også spesifikt rollen som Vatikanet spilte i å legitimere slaveriet og kaller det for «et sår i det kristne minnet».

– For dette, i kirkens navn, ber jeg oppriktig om tilgivelse, skriver Leo i et omfattende manifest der han også advarer om fremveksten av «nye former for slaveri» i tilknytning til den digitale økonomien.

Tidligere paver har bedt om unnskyldning for kristnes delaktighet i slavehandelen over Atlanterhavet. Men ingen pave har fram til nå offentlig anerkjent – eller bedt om unnskyldning for – rollen som tidligere paver selv spilte i å gi europeiske ledere eksplisitt myndighet til å undertvinge og holde «vantro» som slaver.

Advarsler om KI

Det omfattende rundskrivet har tittelen «Magnifica Humanitas» – «Praktfull menneskehet» og ble presentert mandag av paven selv i Roma. Manifestet dreier seg også om å trygge menneskeheten i en tid med økende bruk av kunstig intelligens.

– Å avvæpne KI betyr ikke å avvise teknologi, men å hindre den i å dominere menneskeheten, skriver paven.

KI skal være «menneskevennlig», tilgjengelig for alle og åpen for diskusjon og debatt, framholdt paven.

Pave Leo tok opp den transatlantiske slavehandelen i tilknytning til det han kaller nye former for slaveri og kolonialisme som den digitale revolusjonen driver fram. Han trakk her fram den uregulerte arbeidskraften som brukes for å fremskaffe mineraler til databrikker brukt til KI.

– Dyp sorg

Historiens første USA-fødte pave har både slaver og slaveeiere blant sine forfedre. I mange tiår har svarte katolikker i USA, aktivister og akademikere bedt Vatikanet om å erkjenne sin egen rolle i handelen med mennesker under kolonitiden.

– Det er umulig ikke å føle dyp sorg når man tenker over den enorme lidelsen og ydmykelsen som så mange har måttet gjennomgå – i sterk kontrast til deres umåtelige verdighet som personer, uendelig elsket av Herren, skriver Leo i manifestet.

Regjeringen bidrar med nærmere 3,9 millioner kroner for å styrke beredskapen for sjøfiberkabler langs norskekysten. Bransjen startet arbeidet selv – nå løftes det et nivå, skriver Telecom Revy.

13 netteiere med sjøfiberkabler fra Trøndelag til Finnmark har siden 2019 drevet et frivillig beredskapssamarbeid, startet på initiativ fra Stamfiber. Seks år med erfaring har avslørt hva som mangler: for få beredskapsskjøter, for lite kabel på lager og for lang leveringstid når det gjelder. Nå etableres Sjøfiber Beredskap AS for å profesjonalisere samarbeidet, og staten bidrar med halvparten av investeringskostnadene. Støtten ble kunngjort av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung under et besøk hos Varanger Kraft onsdag, melder iFinnmark.

Pengene skal brukes til innkjøp av beredskapsskjøter og 30 000 meter sjøkabel, fordelt på lagersteder langs kysten i Nord-Norge, opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) i en pressemelding. (hf)

Det Norske Veritas (DNV) har gjennomført sin første ISO-sertifisering for styringssystemer for kunstig intelligens i Norge. Det skjedde da IT-selskapet Itera nylig ble sertifisert etter den internasjonale ISO/IEC 42001-standarden.

Itera opplyser at de lenge har brukt kunstig intelligens både i interne arbeidsprosesser og kundeleveranser, og sier at rundt halvparten av prosjektene deres i dag har et element av kunstig intelligens.

– I arbeidet med data, kunstig intelligens og analyse ser vi at de mest vellykkede initiativene handler like mye om styring, metodikk og ansvarlighet som om selve teknologien, sier Runa Hoff, Head of Quality Management i Itera.

Selskapet mener sertifiseringen vil bidra til å sikre robuste prosesser og tydelige rammer for hvordan kunstig intelligens brukes i virksomheten.

Bonnier Norsk Forlag har brukt kunstig intelligens til å oversette mer enn ti bøker fra engelsk til norsk. Bøkene ville ikke blitt utgitt uten maskinoversettelser.

Seniorredaktør Ingrid Eia Ryvarden sier til Klassekampen at forlaget bruker oversettelsesprogrammet Deep L, og at det har gjort det mulig å gi ut bøker som ellers ikke ville kommet på norsk.

– Vi så at kvaliteten ble god, og det åpnet for noen muligheter, sier Ryvarden.

Blant titlene som er oversatt ved hjelp av Deep L, er «Pengenes psykologi», «Ikke tro på alt du tenker» og Guinness rekordbok, som er trykket i et opplag på 10.000 eksemplarer.

Hun avviser at bruken av KI utarmer arbeidsmarkedet for oversettere.

– Nei, for disse bøkene ville ikke kommet ut om vi måtte ha oversatt på den tradisjonelle måten. Det ville rett og slett ikke vært lønnsomt, men siden vi bruker oversettelsesprogrammet, kan vi gjøre det, sier Ryvarden.

Ifølge seniorredaktøren kvalitetssikres oversettelsene av en innleid oversetter før manuset gjennomgås videre. Hun tror ikke at forlaget vil bruke maskinoversettelse på skjønnlitteratur.

– Jeg tror nok modellen kommer til å bli enda bedre i årene fremover, men den vil neppe bli så god at den klarer å gjenskape den særegne forfatterstemmen i litterært verk.

Nets, som håndterer betalinger i Norden, har problemer som også rammer Vipps. I Danmark avvises de fleste betalingene, men situasjonen er bedre i Norge.

Meldingen om problemene er lagt ut på selskapet sine nettsider: «Nets opplever for øyeblikket en driftsforstyrrelse som begrenser muligheten til å behandle kortbetalinger … Vi vurderer nå at størsteparten av betalingene blir avvist.» I Norge er situasjonen ikke så ille.

– Nets har driftsforstyrrelse som fører til redusert kapasitet i behandlingen av kortbetalinger, og medfører at enkelte kortbetalinger blir avvist, skriver Tord Bergesen, leder for samfunnskontakt i Norden i Nets, til NTB.

Ifølge Bergesen ser det ut til at kortbetalinger med Bank Axept fungerer normalt, og mange Vipps-betalinger går også gjennom. Problemene startet ved 9-tiden.

Bankkort fungerer

At Bank Axept fungerer betyr at alle som bruker vanlige bankkort, altså debetkort og ikke kredittkort, vil klare å betale. NTB vet at enkelte kunder som har hatt problemer med kortbetaling har klart å betale med Vipps i stedet.

– Vi jobber med å identifisere og rette problemet for å komme tilbake til en normalisert drift, skriver Bergesen.

Nordea har fått beskjed om at Bank Axept fungerer.

– Det vil si at alle vanlige debetkort skal fungere med Bank Axept. Det som ikke fungerer er kredittkort via Visa og MasterCard. Hvis man har Apple Pay og Vipps knyttet til kredittkort blir det også problemer, sier pressesjef Cathrine Graff i Nordea til NTB.

Problemene rammer Vipps

Vipps i Norge og Mobile Pay i Danmark melder at «noen kunder» kan ha problemer med å gjennomføre betalinger. Etter fem timer er problemene ikke løst.

– Problemene som Nets har påvirker noen av våre nettbetalinger som går gjennom Nets. Ellers fungerer alt som normalt, sier kommunikasjonsrådgiver Cato Gjertsen i Vipps til NTB.

Dette betyr at man ikke får problemer med å betale til butikker og selskaper, slik som for eksempel kollektivselskapet Ruter, som har direkte integrasjon med Vipps.