Presidentkandidat Donald Trumps motstand mot «woke» sikkerhetsstandarder for kunstig intelligens, vil sannsynligvis bety å fjerne reguleringene som beskytter amerikanere mot feilinformasjon, diskriminering og mer, skriver Wired.
I oktober 2023 startet USAs myndigheter å følge med på utviklingen av kunstig intelligens, etter en presidentordre fra Joe Biden. Trump har sagt han vil fjerne den ordren, som han mener vil hindre innovasjon innen kunstig intelligens (KI) og som han mener «påfører venstreradikale ideer på KI-utviklingen».
Minst én person mistet livet, og 13 andre ble såret da en drone slo ned i et boligområde i den ukrainske havnebyen Odesa, opplyser ukrainske myndigheter.
Odesa-guvernør Oleh Kiper sier boligblokker, privatboliger og lagre ble påført skader av dronen som «falt» natt til lørdag. Han utdyper ikke hvorvidt dronen ble skutt ned av ukrainsk luftvern.
Ytterligere 32 russiske droner ble i løpet av natten skutt ned over ti ulike fylker i Ukraina, mens 18 gikk «tapt», ifølge det ukrainske flyvåpenet, trolig etter å ha blitt utsatt for elektronisk jamming.
Tekniske problemer gjorde at nærmere 20.000 brukere ikke fikk tilgang til ChatGPT. Selskapet sier de har rettet feilen og gjenopprettet tjenesten.
OpenAI, som står bak den populære chatroboten, opplyser klokken 2.17 norsk tid at de har løst problemet, og at de følger med på resultatet.
– De fleste brukerne bør allerede merke at de har fått tilbake tilgangen, skriver selskapet.
En times tid tidligere var 19.403 brukere berørt av nedetiden, ifølge sporingsnettstedet Downdetector.com.
I FN har Verdens helseorganisasjon (WHO) og rundt 50 land kommet med en advarsel om økning i angrep med løsepengevirus mot sykehus.
Løsepengevirus er en form for digital pengeutpressing, der hackere låser dataene til ofrene – som kan være enkeltpersoner, bedrifter eller institusjoner – og krever løsepenger for å låse opp tilgangen igjen.
– Slike angrep kan være et spørsmål om liv eller døde, sa WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus til FNs sikkerhetsråd i et møte USA hadde bedt om.
– Undersøkelser har vist at angrep mot helsesektoren er blitt hyppigere og mer omfattende, sa Tedros og understreket at det er viktig med internasjonalt samarbeid for å bekjempe angrepene.
– Nettkriminalitet, inkludert løsepengevirus, utgjør en alvorlig trussel mot internasjonal sikkerhet, sa han til sikkerhetsrådet.
En felles uttalelse signert av over 50 land – inkludert Sør-Korea. Ukraina, Japan, Argentina, Frankrike, Tyskland og USA – kommer med en tilsvarende advarsel.
– Disse angrepene er en direkte trussel mot offentlig sikkerhet og truer menneskeliv ved å forsinke livsviktige helsetjenester. De forårsaker betydelig økonomisk skade og kan true fred og stabilitet i verden, heter det i uttalelsen.
Under en gratulasjonssamtale mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj fikk en av verdens rikeste menn bli med på tråden.
Under den 25 minutter lange samtalen sa Trump til Zelenskyj at han ville støtte Ukraina, uten å gi flere detaljer. Ifølge kilder til Axios skal han også ha sagt at han ønsket å gi diplomati en sjanse.
Elon Musk skjøt inn i samtalen og fortalte at han ville fortsette å støtte Ukraina gjennom sine Starlink-satellitter.
Tre kilder tett på Zelenskyj forteller til avisen at Ukrainas president følte samtalen gikk bra.
Det er ventet at Musk er aktuell for en posisjon i Trumps påtroppende regjering i USA.
Trump har tidligere vært kritisk til USAs økonomiske og militære støtte til Ukraina.
Amerikanere vurderer muligheten for å flytte utenlands etter presidentvalget, viser søkeaktivitet på Google.
Google-søk om flytting til Canada økte med 1270 prosent i døgnet etter at valglokalene stengte, ifølge søksdata. Søk på flytting til New Zealand og Australia økte med henholdsvis nesten 2000 og 820 prosent.
I New Zealand støttes interessen av tall fra immigrasjonsmyndighetene. 7. november i år ble det registrert 25.000 nye amerikanske brukere. I fjor på samme dato ble det til sammenligning registrert 1500 amerikanske brukere.
I Canada merker advokatselskapet Green and Spiegel interessen.
– Hver halvtime er det en ny forespørsel på epost, sier Evan Green i selskapet, som spesialiserer seg på innvandring.
Kjente illustratører reagerer på de nye julefrimerkene til Posten – som er laget av sjetteklassinger ved hjelp av kunstig intelligens.
35 illustratører, blant dem kjente størrelser som Flu Hartberg, Steffen Kverneland, Fam Irvoll og Anna Fiske, sender nå et åpent brev til Posten.
– Vi som skriver dette brevet, er hardt arbeidende illustratører og kunstnere, som for tiden står midt i en kamp mot bruk av kunstig intelligens-genererte bilder, og vi tror nesten ikke våre egne øyne, innleder de brevet og fortsetter:
– Vi har blitt vant til å se at enkelte velger å gå for KI-genererte glossy og bløtkakeaktige bilder fremfor å benytte seg av en illustratør av kjøtt og blod, men at man her velger å bruke kunstig intelligens i stedet for barnetegninger er rett og slett, i mangel av et annet ord: Nitrist.
De to julefrimerkene, lansert torsdag, forestiller en snømann på ski og en smilende hundevalp med nisselue på en kjelke. Posten ga i fjor to sjetteklasser i oppdrag å lage frimerkene – men kun ved å bruke kunstig intelligens.
Ifølge pressemeldingen var Posten fornøyd med kreativiteten og engasjementet i forslagene. Frimerkedirektør Halvor Fasting kalte det «et eksempel på hvordan vi kan kombinere teknologi med menneskelig kreativitet på en morsom måte».
Det kontrer illustratørene med å påpeke:
– Denne «artige» teknologien er basert på trening av KI ved å «skrape» internett for ekte menneskers kunstverk uten at vi har blitt spurt eller blitt kompensert. Som en tyv har altså disse selskapene over natten tatt våre tegnestiler og teknikker, og tilbyr skyggevarianter av vårt arbeid gratis, skriver de i brevet.
Illustratørene peker også på flere problemer med å bruke KI-bilder, særlig av en dels statlig institusjon.
– Vi som har illustrasjon som levebrød, står i fare for å miste verdifulle jobber på grunn av denne lettfattelige tiltroen til ny, etisk tvilsom teknologi.
De hevder videre at Posten «dytter barn foran seg» når de tar i bruk KI, og mener Posten kommer «veldig uheldig» ut i sin kampanje. Nå ber de 35 illustratørene Posten om å ta et aktivt valg, og kommer med henstillingen:
– Ønsker dere å ødelegge for kreative yrker i Norge, eller ønsker dere å stille dere bak oss, og støtte oss i den vanskeligste situasjonen vår yrkesgruppe noensinne har stått overfor
– Jeg har forståelse for illustratørenes synspunkter. Vi har ingen planer om å kutte ut dyktige kunstnere og designere til å lage våre frimerker. Dette var et engangsstunt, som vi syntes var riktig og morsomt å gjøre, sier frimerkedirektør Halvor Fasting til NTB.
Han sier «det ligger i Postens DNA» å utforske ny teknologi. Da man fikk ideen til å prøve noe nytt til 2024-julefrimerkene, ble Drøbak valgt fordi det er «julebyen». Fasting forteller at man møtte skoleklassene sammen med Postens avdeling for fremtidsteknologi for en workshop.
– Skoleledelsen syntes dette også var en fin måte å lære barn mer om KI, også de negative sidene ved bruken – og hva man skal være oppmerksom på, sier Fasting.
Posten solgte i underkant av 13 millioner frimerker i 2023. Julefrimerkene har et opplag på drøyt 1,4 millioner til sammen. Med disse to nye frimerkene har Posten utgitt 2133 ulike frimerker siden starten i 1855.
Den canadiske regjeringen erklærte denne uken at selskapet TikTok Technology Canada, Inc. må avvikles. Ordren begrunnnes med spesifikke, nasjonale sikkerhetsrisikoer relatert den canadiske driften til Bytedance' gjennom etableringen av TikTok Technology Canada.
Avgjørelsen påvirker ikke canadiske Tiktok-brukere direkte. Ifølge den canadiske innovasjonsministeren, François-Philippe Champagne, er det ingen planer om å blokkere tilgangen til Tiktok-appen. Det å bruke den og andre sosiale medier er ifølge Champagne et personlig valg, men Champagne understreker at det er viktig for canadiere å følge god cybersikkerhetspraksis, inkludert å vurdere hvordan informasjonen deres brukes og beskyttes av utenlandske aktører, samt å vite hvilket lands lovgivning som gjelder.
Alexandra Fürst heter den nye teknologisjefen i Telia. Hun får både titlene CIO og CTO. Hun tiltrer senest 31. mars 2025 og har erfaring fra organisasjoner som Länsförsäkringar og Tietoevry. Sist jobbet hun som driftssjef (COO) i Dustin Group.
– Jeg er veldig glad for å hilse Alexandra velkommen til Telia. Hun har en evne til å identifisere og agere på muligheter til å benytte nye løsninger og teknologier for å skape kundeverdi og fremme forretningsmål. Sammen kommer vi til å jobbe for å forenkle og modernisere Telias IT-drift, fornye oss og utfordre oss selv til å gjøre en enda bedre jobb, sier konsernsjef Patrik Hofbauer i en uttalelse, ifølge Telekom I dag.
De siste fire årene har tips fra de store teknologiselskapene om seksuell utnyttelse av barn doblet seg. Kripos tror tipsmengden fortsatt vil øke framover.
– I USA er teknologiselskapene pliktige til å rapportere seksuell utnyttelse av barn. Men vi ser at flere og flere andre tilbydere tar samfunnsansvar og varsler politiet frivillig når de oppdager at tjenestene brukes til å oppbevare og dele overgrepsmateriale. Det er en god utvikling, sier Lise Matheson, leder av seksjon for seksuelle overgrep mot barn i Kripos, i en pressemelding.
I over ti år har norsk politi mottatt daglige tips fra National Center for Missing and Exploited Children (NCMEC) i USA. Informasjonen derfra kommer fra plattformer som Facebook, Instagram, Snapchat og Google.
Varslene dreier seg om en rekke former for overgrep, inkludert lagring og deling av overgrepsmateriale, seksualisert kontakt mellom voksne og mindreårige, egenprodusert seksualisert materiale og seksuell utpressing, og i en ny rapport fra Kripos slås det fast at tipsmengden bare kommer til å øke.
Ny teknologi gjør det nemlig mulig å identifisere materiale som indikerer at en gjerningsperson har begått egne overgrep. Slike prioriterte tips gjør det mulig å både avsløre pågående overgrep og sørge for rask inngripen av politiet.
– Med et økende antall tips forventes det at mengden informasjon vil fortsette å stige de neste tre årene, sier Matheson.
Michael Stilson og Sven Bisgaard Sundet får prisen «Årets Hjernehelsejournalist». I serien «Avlogga» levde de uten smarttelefon og sosiale medier i ett år.
– Prisen tildeles Stilson og Sundet for deres arbeid med NRK-serien «Avlogga» og synligheten de har oppnådd til temaet hjernehelse og skjermbruk, opplyser generalsekretær Henrik Peersen i Hjernerådet i en epost til NTB.
Prisen «Årets Hjernehelsejournalist» deles ut til journalister som har utmerket seg med å formidle viktig informasjon til publikum om betydningen av hjernehelse og/eller hjernesykdom.
– Stilson og Sundet har gjennom sitt arbeid skapt en inspirerende og engasjerende TV-serie som tar opp et viktig og dagsaktuelt tema, til ettertanke og debatt. Parallelt med produksjon av TV-serien har de bidratt i en rekke nyhetsoppslag i både radio, TV og trykte medier, og på den måten nådd ut til et stort publikum over hele Norge, heter det i juryens begrunnelse.
Prisen deles ut torsdag, under Hjernerådets konferanse om hjernehelse.
«Avlogga» hadde premiere i oktober. I tillegg til å følge de daglige utfordringene og fordelene, undersøker serien hva det gjør med hjernen å legge bort mobilskjermen. Hjerneaktiviteten hos de to ble testet tre ganger: Rett før de logga av, etter seks måneder og rett før de logga på. I ettertid har de uttalt til NRK at de ble veldig overrasket over at det var en voldsom økning i hjerneaktivitet fra test 1 til test 2.