Nyhetsstudio

Bildene av en velkledd mann med hatt i Louvre timer etter det spektakulære ranet av kronjuveler fra museet fascinerte verden. Nå står «detektiven» fram.

15 år gamle Pedro Elias Garzon Delvaux ville ikke umiddelbart stå fram da han innså at bildet hadde gått verden rundt. Tvert imot. Istedenfor valgte den ivrige Sherlock Holmes- og Hercule Poiriot-entusiasten å spille på verdens nysgjerrighet.

Delvaux bor 30 kilometer utenfor Paris i forstaden Rambouillet, med foreldre og bestefar. Han fikk med seg at hans uvanlige valg av antrekk hadde skapt mange teorier: At han var detektiv, at han var medvirkende til ranet, eller at bildet rett og slett var generert av kunstig intelligens.

– Jeg ville ikke umiddelbart si det var meg. Med dette bildet er det mystikk i bildet, så da må man få det til å vare, sier han til nyhetsbyrået AP.

Hyllest til motstandshelt

Nyhetsbyrået er de første som har fått intervju med tenåringen, og han går kledd på samme måte: I fedorahatt, med vest fra Yves Saint Laurent som han har lånt fra faren, jakke hans mor har valgt, slips, bukse fra Tommy Hilfiger, og restaurert russisk klokka. Hatten er en hyllest til den franske motstandshelten Jean Moulin.

Pedro Elias Garzon Delvaux viser seg å være en kvikk tenåring som finner det festlig at han snublet inn i en verdensnyhet.

Bildet som gjorde ham verdensberømt, skulle egentlig dokumentere et åsted. Tre politimenn lener seg mot en sølvbil som sperrer inngangen til Louvre, bare noen timer etter det spektakulære tyveriet av franske kronjuveler midt på lyse dagen. Til høyre går en ensom figur i tredelt drakt – et lite glimt film noir midt oppi en moderne kriminalsak.

– Kledd som om det skulle vært 40-tallet

Internettet hoppet forståelig nok rett på. «Fedora Man», eller «detektiven», som han ble kalt ble tildelt en rolle som en gammeldags detektiv, en innsidemedhjelper for ranerne, en Netflix-pitch – eller som en fantasifigur. Mange var overbevist om at han var KI-generert. 15-åringen selv forstår hvorfor.

– I bildet er jeg kledd som om det skulle vært 1940-tallet, og det er 2025.

Til og med slektninger og venner nølte med å tro på bildet før de så moren hans i bakgrunnen. Først da var de sikre på at nettets yndlingsdetektiv var en ekte gutt.

– Visste ikke at det hadde vært ran

Historien er i realiteten ganske enkel: Pedro hadde reist med mor og bestefar for å besøke Louvre.

– Vi ville til Louvre, men så var det plutselig stengt. Vi visste ikke at det hadde vært ran.

De spurte politiet hvorfor portene var stengt. Sekunder etterpå tok AP-fotografen Thibault Camus bildet av sikkerhetsoppbudet, der Pedro tilfeldigvis var med.

– Jeg visste ikke. Jeg var bare på vei forbi, sier han.

Forbauset

Fire dager senere fikk han melding fra en bekjent, med spørsmål om det var ham.

– Hun fortalte meg at det var fem millioner visninger. Jeg ble overrasket, sier Pedro.

Moren ringte ham for å si at han var i New York Times. «Det skjer ikke hver dag,» kommenterer han. Deretter begynte meldinger, bilder og telefoner å komme fra alle hold: Søskenbarn i Colombia, venner i Østerrike, familievenner, klassekamerater.

– Folk sa at jeg var blitt stjerne. Jeg ble forbauset over at ett bilde kan gjøre at du går viralt på noen dager.

Går på skolen i dress

Den usedvanlige bekledningen er noe han begynte å gå i for mindre enn et år siden, inspirert av moderne historie, svart-hvittbilder av politikere, og gamle detektivfilmer. Pedro sier han liker å kle seg elegant, og går på skolen slik. I et hav av hettegensere og joggebukser dukker han opp i dress. Stilen sprer seg på skolen, en venn dukket opp denne uka med slips, sier Pedro. Samtidig er hatten reservert for helger, høytider – og museumsbesøk.

Han forstår også hvordan folk projiserte en hel karakter over ham. Ranet er helt utenom det vanlige, så det krever en detektiv helt utenom det vanlige. Han peker på Poirot og liker ideen om at en uvanlig forbrytelse krever noe mer enn en vanlig politietterforsker.

Moren Felicite Garzon Delvaux vokste opp i et museumspalass fra 1700-tallet, som datter av en kurator og en kunstner. Hun tar med sønnen på utstillinger regelmessig.

– Kunst og museer er levende rom. Livet uten kunst er ikke et liv, sier hun.

Lot myten «puste»

For Pedro er kunst og bildespråk en del av hverdagen. Da millioner skapte historier rundt et enkelt bilde av ham i hatt ved siden av politiet i Louvre kjente han umiddelbart igjen kraften som ligger i fotografiet. Derfor lot han myten få «puste» før han sto fram.

Først var han helt stille i noen dager. Deretter byttet Pedro Instagramkontoen sin fra privat til offentlig.

– Folk måtte jo finne ut hvem jeg er. Så begynte journalistene å komme. Jeg fortalte hvor gammel jeg er, og de ble tatt på senga.

Ett bilde gjorde ham til symbol

Fremtiden tar han med knusende ro. Han sier han venter på at folk skal kontakte ham om filmopptredener, for det hadde vært veldig morsomt.

I en historie om tyveri og sikkerhetsbrister er «detektiven» på mange måter en mykere motpol: En tenåring som mener kunst, stil og et godt mysterium hører med i hverdagen. Ett bilde gjorde ham til et symbol. Møtet med ham bekrefter at han er ekte og ikke KI-generert slik mange spekulerte i.

– Jeg er stjerne. Jeg skal fortsatt kle meg sånn. Det er stilen min.

Kraftig utbygging av datasentre i USA driver opp strømprisen og levekostnadene til amerikanere. Det kan bli en kampsak neste år.

Amerikaneres økende levekostnader kan legge grunnlaget for en av de største kampsakene før mellomvalget til den amerikanske kongressen neste år. De økende strømprisene tilskrives i stor grad en kraftig utbygging av datasentre som krever mye strøm.

Under ukas guvernørvalg i flere delstater la mange velgere vekt på økonomiske bekymringer som det viktigste politiske spørsmålet for tiden.

Det ligger an til å bli en viktig sak når amerikanere i mellomvalget neste år skal velge inn nye representanter til Kongressen.

36 prosent av voksne amerikanere mener strømregningen fører til vesentlig stress, ifølge en undersøkelse gjennomført av NORC Center for Public Affairs på vegne av nyhetsbyrået AP.

Datasentre øker etterspørselen

Særlig datasentrene til de store teknologiselskapene har havnet i søkelyset til både velgere og lokalpolitikere i forkant av mellomvalget.

Demokratene vil kjempe for å vinne tilbake flertallet i både Representantenes hus og Senatet, hvor Republikanerne har hatt flertall siden presidentskiftet i fjor.

Trump lovet i valgkampen i fjor høst at energi- og strømprisene skulle halveres. Fasiten viser at prisene har steget med over 10 prosent, skriver BBC.

– Vi har en kraftig økning i etterspørselen som hovedsakelig kommer fra datasentre. Folk som lager bilder med kunstig intelligens, bruker betydelige mengder strøm, sier professor James Sweeney ved Standford Precourt Institute for Energy.

Et typisk KI-datasenter bruker like mye strøm som 100.000 husstander, ifølge Det internasjonale energibyrået. De største kan kreve mer strøm enn byer som Pittsburgh, Cleveland eller New Orleans.

Høyere strømregninger i vente

Rundt 80 millioner amerikanere sliter med å betale kraftregningene sine, ifølge interesseorganisasjonen PowerLines. De melder samtidig at gass- og kraftselskaper har fått innvilget prisøkninger på mer enn 34 milliarder dollar, tilsvarende rundt 345 milliarder kroner, så langt i år. Det er dobbelt så mye som i fjor.

I Georgia skaper et forslag om å bygge nye datasentre uro i lokalsamfunnene. Det lokale kraftselskapet har foreslått å bruke 15 milliarder dollar på å utvide sin produksjonskapasitet. Formålet er å kunne forsyne nye datasentre med strøm.

Demokraten Peter Hubbard har kritisert republikanske politikere for å støtte prosjektene ukritisk. Han har stilt spørsmål ved om kraftselskapene kommer til å betale sin riktige andel, eller om regningen kommer til å havne hos befolkningen.

Valgkampmateriale

I det amerikanske mellomvalget neste høst skal hele Representantenes hus opp til valg, mens en tredel av Senatet skal velges på nytt. Der er det 22 republikanere og 13 demokrater som er på valg. Nå er det republikanerne som har flertall i begge kamrene.

Analytikere mener beskriver strømetterspørselen fra datasentre og utvinning av bitcoin som «eksplosiv».

Sammen med datasentrene peker analytikere på stigende naturgasspriser og forsøk på å styrke produksjonskapasiteten innenlands som medvirkende årsaker til prisøkningene.

Samtidig har flere stater forsøkt å tiltrekke seg teknologiselskapene og legge til rette for datasentre for å få økonomisk gevinst.

Én av fire eldre har opplevd digital svindel. Mange opplever dette som en psykisk belastning, ifølge en ny undersøkelse.

Nesten 1400 eldre, med en gjennomsnittsalder på 76 år, deltok i undersøkelsen. Når én av fire i utvalget har opplevd digital svindel, betyr det at hundretusener av eldre nordmenn kan ha vært utsatt for svindelforsøk, skriver Forskning.no

– Samfunnet blir mer og mer digitalisert, og teknologien endres i et heseblesende tempo. Mange, særlig eldre, sliter med å henge på, sier Till Halbach, en av forskerne bak rapporten.

Over halvparten av de spurte oppgir at de er redde for å bli svindlet. Denne frykten gjør at mange holder seg unna digitale løsninger. Legger man til de som oppgir at de er «litt redde», gjelder dette hele 94 prosent.

Flere forteller at både svindelopplevelser og frykten for å bli lurt fører til følelser av nedstemthet og skam.

Det er Norsk Regnesentral som sammen med Pensjonistforbundet og Concipio har undersøkt hvordan eldre opplever digital svindel, og hvilke konsekvenser det får for tillit, trygghet og digital deltakelse.

(©NTB)

Kina setter flere eksportrestriksjoner som er innført på sjeldne jordarter, på vent.

Restriksjoner som ble kunngjort 9. oktober, blir opphevet, opplyser landets handelsdepartement. Lettelsen trer i kraft umiddelbart og vil vare fram til 10. november 2026.

9. oktober kunngjorde kinesiske myndigheter at det ikke ville bli gitt eksporttillatelse for jordmetaller som skal brukes i utenlandsk forsvarsindustri, og at tillatelse til å eksportere avanserte databrikker skal avgjøres fra sak til sak.

Allerede i april innførte Kina eksportbegrensninger på sjeldne jordmetaller, noe som i en periode rammet industriselskaper over hele verden. Reglene ble lempet på etter forhandlinger mellom Kina, Europa og USA.

Kina står for over 90 prosent av verdens produksjon av foredlede sjeldne jordmetaller og magneter laget av dem. I alt finnes det 17 slike metalliske grunnstoffer, som spiller en avgjørende rolle i alt fra elbiler og vindturbiner til flymotorer og radarer.

De brukes også i KI-brikkesett som krever kraftig databehandlingsytelse, samt i forskning og utvikling av nye høyteknologiske produkter.

Den største eieren i Globalconnect, fondene i EQT, forteller at de har investert i det sørkoreanske selskapet Douzone Bizon. Selskapet leverer ERP og programvareløsninger til små og mellom store bedrifter – i sørkoreansk målestokk. ERP står for «entreprise resource planning».

EQT kjøper de 23,2 prosent av aksjene som styreleder Young-woo Kim eier, samt 14,4 prosent fra Shinhan Financial Group. Totalt vil EQT sitte med 37,6 prosent av selskapet. EQT sier dette er en langsiktig investering der de vil prioritere interne investeringer heller enn kortsiktig profitabilitet. (hf)

Kongressens budsjettkontor er trolig hacket av utenlandske aktører, sier kilder til Washington Post.

Datainnbruddet skal ha blitt oppdaget i løpet av de siste dagene. Det er fire personer med kjennskap til saken som opplyser dette til Washington Post.

I en uttalelse bekrefter budsjettkontoret hendelsen og sier at de har satt i verk umiddelbare tiltak, ifølge Reuters. De kommenterer ikke hvem som kan stå bak hendelsen.

Potensielt kan viktig og sensitiv finansiell informasjon være på avveie. Innbryterne kan ha fått tilgang til interne eposter og chattelogger, skriver avisen.

Flere ansatte ved kontoret har vært permittert som følge av den pågående nedstengingen av statsapparatet.

Budsjettkontoret er et politisk uavhengig organ som leverer økonomiske anslag og utredninger til Senatet og Representantenes hus. Blant annet regner de ut hvordan nye lovforslag kommer til å påvirke den amerikanske statsgjelden.

Regjeringen ønsker ikke noe unntak for Snapchat i den planlagte aldersgrensen for sosiale medier, slår barne- og familieminister Lene Vågslid fast.

– La meg gjøre det klart at vi ønsker en aldersgrense som skal omfatte tjenester som Snapchat, sier Vågslid til Aftenposten.

Da regjeringen lanserte sin plan om 15 års aldersgrense for sosiale medier i sommer, reagerte mange på at det ble foreslått unntak for tjenester som Snapchat.

Saken har skapt et voldsomt engasjement. Fredag går høringsfristen for lovforslaget ut, og det er så langt kommet over 8000 høringssvar.

Ifølge Aftenposten er rundt 3000 av dem tilnærmet identiske og kommer fra ulike foreldrenettverk som er motstandere av sosiale medier for barn. Alle er helt tydelige på at Snapchat må inkluderes i et forbud.

Samtidig som hun lukker døren for Snapchat, understreker Vågslid at det også er viktig at en aldersgrense ikke begrenser barn og unges mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og fellesskap.

– Vi har foreslått unntak for dataspill og tjenester som brukes til kommunikasjon om skole og fritidsaktiviteter. Lovforslaget må inneholde en tydelig definisjon, og derfor kommer vi til å jobbe grundig med å finne ut hvor avgrensningen skal gå, sier hun.

Det estiske teknologiselskapet Industry62 har kjøpt majoritetsandelen i det norske e-helseselskapet Conteir.

Målet er å kombinere estisk erfaring med nasjonale systemer (som e-resept) med Conteirs norske kompetanse innen e-helse, kunstig intelligens og helsefaglige standarder.

– Dette er ikke bare en investering – det er et kraftløft. Vi kombinerer klinisk og strategisk forståelse av norsk helsevesen med et sterkt estisk utviklingsmiljø, sier daglig leder Eirik Hafver Rønjum i en pressemelding.

Oppkjøpet posisjonerer dem også for EUs kommende helsedataforordning (EHDS), som vil stille nye krav til standardisert datadeling i sektoren.

Fastnet er navnet på den nye undersjøiske fiberkabelen Amazon Web Services (AWS) skal legge over Atlanterhavet. Kabelen er planlagt å være i bruk i løpet av 2028, og skal bidra til at AWS-tjenester ikke blir brutt om andre kabler blir kuttet.

I tillegg skal den nye kabelen bidra til å løse utfordringer med kapasiteten i nye sky-tjenester som kunstig intelligens. Fastnet-kabelen er planlagt med en mulig kapasitet på 320 terabit per sekund (Tbit/s). Kabelen skal ha skalerbar optisk svitsjing for å håndtere voksende KI-trafikk og kunne tilpasses framtidig vekst, skriver Network World. (hf)

Det var ikke amatører som sto bak dronene som førte til innstillinger av over 50 fly og stenging av belgisk luftrom, sier forsvarsminister Theo Francken.

– Det er tydelig at det er noe større på gang her. Vi må reagere raskt, var Franckens budskap til forsvarskomiteen i det belgiske nasjonalforsamlingen onsdag, ifølge nyhetsbyrået Belga.

Onsdag var rundt 54 flygninger innstilt ved Brussel flyplass Zaventem etter at droneobservasjoner der og over flyplasser og flybaser andre steder i landet forstyrret flytrafikken kvelden før.

Francken snakket om en alvorlig og reell hybrid trussel og viste til lignende episoder andre steder i Europa.

– Dronehendelsene er samkjørt med et bevisst mål om å forstyrre. Det ble ikke brukt klassiske radiofrekvenser, men 4G- og 5G-nett. Dette er semiprofesjonelle droner som fløy i formasjon – noe ikke hvem som helst får til. Det er flere indikasjoner som peker mot en strukturert operasjon, sier forsvarsministeren.

Dagen etter de seneste droneobservasjonene kalte statsminister Bart De Wever inn regjeringens sikkerhetsråd til et hastemøte torsdag. Det skjedde etter en oppfordring fra innenriksminister Bernard Quintin.

Droneobservasjoner ved flere flyplasser i Belgia natt til onsdag førte til at myndighetene stengte hele luftrommet. En rekke flyginger ble innstilt og forsinket, og fly som allerede var i lufta ble omdirigert til andre steder.