Nyhetsstudio

Facebook- og Instagram-eier Meta sier de føler seg tvunget til å endre reglene om politisk reklame på plattformene sine på grunn av nye EU-regler.

Forbudet mot politisk reklame på Metas plattformer trer i kraft i oktober, sier selskapet fredag.

EU-regelverket TTPA, som trer i kraft 10. oktober, krever at sosiale medier-plattformer må merke politiske reklamer og oppgi hvem som har betalt for dem, i tillegg til hvilken valgkamp, folkeavstemning eller lovgivningsprosess de er knyttet til. Reklamene må lagres i en database, og de kan kun rettes mot brukere under strenge betingelser.

– Dessverre innfører TTPA betydelige, ekstra forpliktelser for våre prosesser og systemer som skaper et uholdbart nivå av kompleksitet og juridisk usikkerhet for annonsører og plattformer som drifter i EU, sier Meta i en uttalelse.

Ifølge EU har regelverket som mål å øke åpenheten rundt reklamer på nett etter den såkalte Cambridge Analytica-skandalen, som kom for dagen i 2018. Cambridge Analytica var et konsulentfirma som urettmessig fikk tilgang til personopplysninger fra millioner av Facebook-brukere, som ble brukt til målrettet politisk reklame.

Tidligere har også Google sagt at de skal hindre politisk reklame på sine plattformer i EU fra og med oktober på grunn av de nye reglene.

(©NTB)

Jordrasene i Lærdal dro med seg et uthus fra Telia torsdag. Det påvirker mobildekningen i området.

Rundt klokka 18 torsdag kveld, ble E16 stengt ved Kvenshagen i Lærdal etter at to jordras gikk i samme område.

Rasene var henholdsvis ti og 30 meter brede, og dro med seg uthus fra telefonselskapet Telia. Det melder BT.

– Vi er påvirket av raset, da fiberlinjene vi leier av Telenor er blitt ødelagt. Vi har fått oppgitt rettetid mandag morgen, sier informasjonssjef Ellen Scheen.

Hvor mange kunder som er påvirket, er usikkert. Dekningen skal også være slått ut i Borlaugstunnelen og Tuftåstunnelen.

Veien er fortsatt stengt, og en ny vurdering er ventet fredag klokken 16.

(©NTB)

Den amerikanske teleoperatøren T-Mobile lanserer nå en satellitt-tjeneste som gjør det mulig å sende tekst- og bildemeldinger og dele lokasjon når man er i områder uten mobildekning.

Fra oktober skal tjenesten utvides til å inkludere satellittbasert bruk av apper som Whatsapp, Google Maps og apper som gir opplysninger om vær og stier for folk som befinner seg ute i naturen.

T-Mobile har også planer om å utvide det geografiske området for tjenesten, slik at den kan brukes på skip.

Tjenesten virker på mer enn 60 nyere mobilmodeller.

T-Mobile samarbeider med Starlink om tjenesten, som har vært betatestet i seks måneder, før den nå tilbys gratis for kunder med premium-abonnementer. Andre kunder kan kjøpe tjenesten som et tilleggsprodukt.

T-Mobile opplyser at i løpet av betatestingen har nesten to millioner amerikanere brukt T-Satellite. Blant annet ble det sendt 287.000 SMSer og 125 nødmeldinger via tjenesten under den voldsomme flommen som rammet Texas tidligere i sommer.

Norsk politi ber om lovendring for å bruke DNA-slektsforskning i etterforskning av alvorlige saker. En slik lov er nylig vedtatt både i Sverige og Danmark.

Loven innføres i Sverige og Danmark fra 1. juli. Den skal gi politiet tillatelse til å bruke slekt-databaser i etterforskning av alvorlig kriminalitet som drap og voldtekt. Nå vurderer norsk politi å følge etter. Det skriver VG.

En arbeidsgruppe i Kripos har over flere år utredet hvorvidt metoden også bør innføres Norge, og i mai leverte de sin rapport til Riksadvokaten.

– Politiet kan få en ny mulighet til å identifisere spor som kanskje har ligget brakk i mange år, sier politiadvokat Leif Morten Eide til VG.

Kripos har gjennomført et pilotprosjekt med tre saker, hvor de lyktes med å identifisere gjerningspersonen i to av dem. En av disse var det uløste drapet på Oslo-mannen Knut Kristiansen fra 1999, hvor en mann ble siktet i 2023 som følge av prosjektet.

I rapporten anbefaler Kripos bruk av to spesifikke databaser, FamilyTreeDNA og Gedmatch, i tråd med den svenske loven. De foreslår at arbeidet sentraliseres, for eksempel hos Kripos.

Årsaken til at for eksempel ikke MyHeritage kan benyttes, er at brukerne der ikke har gitt tilgang til at politiet kan bruke DNA-informasjonen.

Eide understreker at metoden er forbeholdt de mest alvorlige sakene som drap, grove seksuallovbrudd og bortføring, grunnet personvernhensyn.

Kripos-rapporten anbefaler også at metoden kan brukes til å identifisere ukjente avdøde.

Den satellittbaserte internettjenesten Starlink var nede i to og en halv time torsdag, men er i all hovedsak gjenopprettet, sier visedirektør Michael Nicolls.

Nicolls sier problemet skyldtes svikt i viktig programvare. Selskapet meldte om nettverksbruddet via X og ba folk være tålmodige mens de jobbet med å rette opp feilen.

Starlink er verdens største satellittbaserte kommunikasjonsnettverk og omtales som en såkalt megakonstellasjon. Det er eid av SpaceX, selskapet til milliardæren og den tidligere Trump-rådgiveren Elon Musk.

– SpaceX skal rette den grunnleggende feilen for å sikre at dette ikke skjer igjen, skrev Musk på X – som han også eier – og lovet at tjenesten raskt skulle gjenopprettes.

Det finnes over 7000 Starlink-satellitter i verdensrommet, og SpaceX har som mål å utplassere hele 42.000 satellitter for at systemet skal kunne gi nettilgang over hele verden.

Starlink brukes blant annet av det ukrainske forsvaret.

Nokia frykter at Trumps tolltiltak vil senke selskapets driftsresultat for 2025 med mellom 50 og 80 millioner euro, skriver nettstedet Mobile World Live.

I tillegg tror selskapet at kostnader som følge av svekket dollarkurs kan koste selskapet rundt 140 millioner euro.

Nokia venter også kostnader på 90 millioner euro som følge av andre valutatap på grunn av lav dollarkurs.

Nokia har nå justert ned resultatprognosene for 2025 med 300 millioner euro, fra et tidligere intervall på 1,9-2,4 milliarder til 1,6-2,1 milliarder euro.

Trump-administrasjonens nye strategi for kunstig intelligens (KI) innebærer lite regulering og skal styrke teknologiselskapenes i KI-kappløpet mot Kina.

Strategien ble lansert onsdag.

Administrasjonen fremstiller KI-utvikling som avgjørende for å opprettholde økonomisk og militær overlegenhet. Miljøkonsekvenser er skjøvet til side i planleggingsdokumentet.

– Vi mener vi er i et KI-kappløp, og vi vil at USA skal vinne det kappløpet, sa KI-ansvarlig David Sacks ved Det hvite hus i en samtale med journalister.

Trump er ventet å formelt lansere strategien på et arrangement i løpet av onsdag. Der skal han også signere flere presidentordre for å gi nøkkelkomponenter i strategien ytterligere juridisk tyngde.

Strategien oppfordrer blant annet til å «fjerne byråkrati og tyngende reguleringer» som kan hindre privat sektors KI-utvikling.

Planen innebærer også at Den føderale kommunikasjonskommisjonen (FCC) skal finne måter å lovlig hindre amerikanske delstater i å implementere sine egne KI-reguleringer. Det trues også med å trekke tilbake føderal støtte til delstater som gjør det.

Den nye strategien kommer etter at Trump ga sine teknologirådgivere seks måneder på å utarbeide ny KI-politikk etter å ha opphevet president Joe Bidens sentrale KI-retningslinjer på sin første dag som president.

Arne Joramo, mangeårig redaktør av bransjenettstedet Telecom Revy, skriver at han aldri har sett større forskjeller på resultatene Telenor og Telia har presentert i en kvartalsframleggelse.

Både Telia og Telenor opplever nedgang i tallet på mobilkunder, bredbåndskunder og TV-kunder, men der Telia Norges inntekter falt, økte Telenor Norge-inntektene kraftig.

Joramo skriver i sin kommentar at Arpu-tallene viser at Telenor Norge tjener langt mer per kunde enn Telia Norge. I tillegg flyttet Ice sin roaming-avtale til Telenor, slik at deres kunder bruker Telenors nett når Ice ikke selv har dekning. Tidligere har de hatt denne avtalen med Telia.

Selv om både strømnettet og internett skulle være nede, vil det i prinsippet være mulig å betale med kort i én uke i Norge – men kun med én type kort.

– Dette er en digital beredskapsløsning som vi mener er viktig å videreføre og utvide, sier visesentralbanksjef Pål Longva til NTB.

Han snakker om den såkalte «reserveløsningen».

– Det vi har i dag, er en offlineløsning. Hos utsalgssteder som har betalingsterminaler knyttet til Bankaxept, noe som er de aller fleste, er det lagt til rette for at du kan betale offline i seks timer, sier Longva.

Men skulle krisen virkelig være ute, kan du betale med kort enda lenger.

– For nødvendighetsvarer, som mat, drikke, energi, drivstoff og medisiner, så er det mulighet for offlinebetaling etter avtale mellom virksomheten og banken i opptil sju døgn, sier Longva.

– Og dette vil fungere selv om strømmen er gått, og alt internett er ute?

– En del utsalgssteder vil selv ha reservestrøm, for eksempel gjennom aggregater. Og så vil noen virksomheter ha håndholdte terminaler med batterier, som vil virke så lenge det er strøm på batteriet, sier visesentralbanksjefen.

Brød og melk viktigere enn bukser

Torbjørn Hægeland er direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank og ledet det regjeringsutnevnte Betalingsutvalget.

I sin rapport, som de leverte i fjor høst, tar utvalget til orde for å utvide reserveløsningen.

– Det handler både om å utvide løsningen som varer i sju dager, til flere varer, men også utover sju dager, sier han.

For å få til det, må flere ting på plass. I dag er det en frivillig løsning som bankene og utsalgsstedene har blitt enige om. Når du bruker kortet ditt på en terminal som er offline, handler du i prinsippet på kreditt, siden den ikke kan sjekke hvor mye penger du har på konto.

– Kommer man ut i en mer ekstrem beredskapssituasjon, så handler det mer om å ivareta samfunnsinteresser enn om private økonomiske interesser. Det viktigste blir da å sikre at befolkningen får tilgang til grunnleggende varer som melk og brød, heller enn et ønske om å kunne fremdeles selge en bukse selv om man er offline i noen timer.

Ikke dropp kontanter

I en krisesituasjon kan reserveløsningen med kort fort vise seg å være minst like viktig som kontanter. Hægeland kaller reserveløsningen «førstelinjeforsvaret», om betalingssystemene skulle være satt ut av spill.

Men Norges Bank, i likhet med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, anbefaler fortsatt alle å ha litt kontanter i beredskap.

– Vi har god beredskap, men kontanter er i siste instans løsningen når alt bryter sammen, sier Hægeland.

– Kan man ta ut kontanter med reserveløsningen?

– Sånn som det er nå, så er ikke det helt på plass. Men betalingsutvalget peker på at det bør kunne åpnes for kontantuttak i den reserveløsningen, sier Hægeland.

Sjekk bankkortet

For å kunne bruke reserveløsningen, må man ha et fysisk Bankaxept-kort.

– Det er viktig at folk faktisk har fysiske kort, og at minst ett av dem er knyttet til Bankaxept.

Bankaxept er den nasjonale betalingsløsningen i Norge, som bankene har gått sammen om å lage.

De fleste debetkort i Norge har Bankaxept, og du kan sjekke det ved å se om kortet ditt har en slik logo.

Foreløpig fungerer ordningen ikke på mobilbetaling, som for eksempel Vipps, Apple Pay eller Google Pay.

Kjell Inge Røkkes kryptosatsing Seetee har vært en gullgruve, skriver Finansavisen.

Røkke-selskapet Aker etablerte tidlig i 2021 kryptoselskapet Seetee. Selskapet gikk inn i bitcoins med en kostpris på rundt 48.000 dollar ifølge Finansavisen, mens dagens kurs er på 120.000 dollar.

Den gangen ble det kjøpt 1.170 bitcoins for 56,15 millioner dollar, tilsvarende rundt 500 millioner kroner på daværende dollarkurs.

«Vi er forberedt på å se ut som idioter i en lengre periode», skrev Røkke i et aksjonærbrev den gang.

I dag sitter Seetee på 754 bitcoins verdt 90,48 millioner dollar, tilsvarende 922 millioner kroner.

– Vi gikk inn fordi vi var nysgjerrige på bitcoin som kryptovaluta og blokkjedeteknologi. Det var en investering for å lytte og lære, sier kommunikasjonsdirektør Atle Kigen i Aker til avisen.