Valget i Russland endte som ventet: Seier til Forent Russland
President Vladimir Putins parti Forent Russland ligger an til å få 57,5 prosent av stemmene i det russiske valget, ifølge tall fra landets valgkommisjon.
Tallet er basert på foreløpige opptellingsresultater og gjengis av nyhetsbyrået Reuters.
Det kom like etter meldingen om en valgdagsmåling som ga Forent Russland 49,4 prosent. Ingen andre partier er i nærheten – i valgdagsmålingen får kommunistpartiet 14,2 prosent og nasjonalistpartiet LDPR 10,7. Nytt Folk, som beskriver seg som liberalt, men støtter opp om Putin og invasjonen av Ukraina, fikk 9,7 prosent.
Valget til Statsdumaen har gått fra fredag til søndag og er det første parlamentsvalget siden fullskalainvasjonen av Ukraina begynte for fire og et halvt år siden. Det var kun regimevennlige partier som fikk stille nasjonalt, og kritikk av krigen er i praksis forbudt. Alle de ti partiene som sto på stemmeseddelen regnes som nære allierte av regjeringen og støttespillere til Putins invasjon av Ukraina.
Myndighetene melder at valgdeltakelsen var på 56 prosent.
Kritikk
Hvis man spør demokratiforkjempere eller vestlige regjeringer, har valget i Russland verken vært fritt eller rettferdig.
Et av de utestengte partiene, antikrigspartiet Jabloko, og andre grupper har rapportert om regelbrudd fra første valgdag fredag – blant annet skal valgobservatører ha blitt nektet adgang til valglokaler.
Lørdag besvimte en valgobservatør fra Jabloko da politiet pågrep ham ved et valglokale i St. Petersburg.
Statsansatte har rapportert at de er blitt presset til å stemme, og det er kommet påstander om valgfusk. Enkelte velgere sier de ikke har mottatt stemmesedler og i stedet ble registrert for nettbasert stemmegivning uten å få beskjed.
– Brudd på FN-pakten
Det ble også avholdt valg i russisk-kontrollerte deler av de annekterte ukrainske regionene Luhansk, Donetsk, Zaporizjzja og Kherson – til tross for protester fra Ukraina. Det ble også avholdt valg på Krym, den ukrainske halvøya ved Svartehavet som Russland annekterte i 2014.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) betegner det som en grov krenkelse av Ukrainas suverenitet og uavhengighet.
– Det å gjennomføre slike avstemninger og inkludere resultater i den samlede opptellingen, vil utgjøre et grovt brudd på både FN-pakten og resolusjoner vedtatt av FNs generalforsamling, Helsingforserklæringen og internasjonal humanitærrett, skriver han i en e-post til NTB.
Eide kaller dette «nok et eksempel på hvordan Russland bryter internasjonal lov og krenker rettighetene til ukrainere som lider under okkupasjon».
– Det å avholde skinnvalg her kan ikke endre disse områdenes status etter folkeretten.
Moskva under angrep
Til tross for et forutsigbart resultat, har valget likevel ikke gått knirkefritt for myndighetene. Natt til søndag ble Russland rammet av et massivt ukrainsk droneangrep, som blant annet var rettet mot Moskva.
Moskvas ordfører Sergej Sobjanin hevder at mer enn 1600 droner ble avskåret og skutt ned, hvorav 450 var rettet mot hovedstaden.
I tillegg har russiske myndigheter meldt om store dataangrep mot russisk valginfrastruktur de siste dagene. Ifølge lederen for Russlands sentrale valgkomité Ella Pamfilova er det snakk om over 1000 tilfeller av tjenestenektangrep, eller DDoS-angrep.
Pamfilova sier droneangrepene var ment å avspore valget og anklager også Ukraina for å stå bak dataangrepene.

