Nyhetsstudio

De som liker å surfe, spille og strømme også når de sitter i et fly mer enn 30.000 fot over bakken, går lyse tider i møte. I dag presenterer SAS sitt første fly utstyrt med det superraske Starlink-nettverket, skriver Flysmart24.

Samtidig kommer også Lufthansa-gruppen med en melding om at de vil ta i bruk Starlink-bredbånd i alle sine 850 fly. Dette skjer i andre halvdel av 2026 og bredbåndet vil bli tilbudt i alle klasser om bord, og gratis for statuskunder.

I tillegg til Lufthansa og SAS har KLM, Air France, British Airways og spanske Iberia sagt at de vil gjøre det samme. (hf)

Politiet tester i dag nødvarselet, så alle mobiler med dekning uler og vibrerer i 10 sekunder. Sivilforsvaret tester samtidig tyfonene, så de vil ule.

– Del gjerne informasjon om varslingsprøven med dine nærmeste, slik at flest mulig er forberedt og vet at dette bare er en test, lyder rådet fra Nødvarsel.

Den halvårlige varslingsprøven gjøres over hele landet, rundt klokka 12. Alle nyere og oppdaterte mobiltelefoner og enheter som befinner seg i Norge og er koblet på 4G/5G, kan motta testen.

I tillegg til at telefonen vibrerer og spiller av en høy, sireneaktig lyd, vil en tekst dukke opp på skjermen. Den er på norsk eller engelsk, eller begge deler, avhengig av innstillingene man har for språk. Også i teksten vil det stå at dette bare er en test.

– I en reell situasjon inneholder et nødvarsel informasjon om hva som skjer, og hva du bør gjøre for å beskytte deg selv, opplyser Nødvarsel.

Det ulende signalet som kommer fra tyfonene i dag, kommer i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Dette betyr «Viktig melding – søk informasjon».

Nødvarsel på mobil og testen av tyfoner gjøres både for å sjekke at systemet fungerer som det skal, og for at befolkningen skal bli kjent med det.

I praksis er nødvarsel ment til bruk både i fredstid og krig. I fredstid kan slik varsling blant annet være aktuelt ved ulykker ved industrianlegg med påfølgende utslipp av giftige eller farlige stoffer. I krig kan varslingsanleggene brukes ved fare for flyangrep.

Selskapet Eutelsat, som har franske og britiske myndigheter på eiersiden, har bestilt 340 satellitter for å erstatte og utvide sitt nettverk av lav jordbane-satellitter (LEO), skriver Reuters.

Med kjøpet vil Eutelsat ha 440 Oneweb-satellitter i bane. Kjøpet nå sier Eutelsat er for å sikre tilgang til satellittbasert kommunikasjon inntil EUs Iris2-konstallasjon er på plass. Prisen på de 340 satellittene er ikke offentliggjort nå, men tall selskapet gikk ut med i fjor antyder en pris i overkant av to milliarder euro. (hf)

Telemilliardæren Patrick Drahi har tatt opp igjen forsøket på å selge sin 50 prosent eierandel i det tyske fiberselskapet OXG Glasfaser, ifølge Financial Times. Salget er et ledd i Drahi-kontrollerte Altices arbeid med å minske en gjeld på over 50 milliarder dollar, skriver Telekomnyheterna.

OXG Glasfaser ble dannet i 2023 som et samarbeid mellom Altice og Vodafone i Tyskland. Selskapet vurderes å være verdt rundt to milliarder euro. Glasfaser planlegger å investere rundt sju milliarder euro for å bygge fiber til sju millioner husstander i Tyskland på seks år. Hittil når de en halv million husstander. (hf)

Bredbåndsleverandøren Bahnhof, som har virksomhet både i Sverige og Norge, har økt aktiviteten i Danmark. Ved bruk av Globalconnects fibernett når Bahnhof rundt 100.000 danske husstander med sitt tilbud om internett og TV-tjenester, skriver Telekomnyheterna.

Bahnhof skal benytte Opennets plattform for leveranser av tjenester inn i nettverket. I dag er Bahnhof en svært liten aktør i Danmark, men får nå mulighet til å skalere opp sin virksomhet uten eget nett. (hf)

DNB og deres kunder ble utsatt for bedrageriforsøk for 3,3 milliarder kroner i fjor. Kriminelle benytter ofte teknologi for å lure ofrene.

I DNBs rapport «Finansiell Trygghet 2026» skriver banken at nivået på bedrageriforsøk mot dem har steget med 30 prosent siden 2024.

* 71 prosent av DNB-kundene som ble utsatt for investeringsbedrageri i 2025, var menn.

* Medianalderen til utsatte var 67 år, uavhengig av kjønn.

* 32 prosent av ofrene var under 60 år.

Investeringsbedrageri mot godt bemidlede kunder i alderen 50 til 80 år økte gjennom fjoråret. Flere av ofrene opplevde store økonomiske tap, skriver DNB.

Investeringsbedrageri er ifølge Finanstilsynet et type bedrageri der svindlere forsøker å få ofre til å investere i aksjer, fondsandeler og andre investeringsmuligheter over telefon, epost eller post. De som ringer, kaller seg rådgivere eller meklere. Ofte høres disse tilbudene for gode ut til å være sanne.

Også yngre målgrupper blir utnyttet av bedragerne – særlig menn som eksponeres for investeringsreklame i sosiale medier.

Bedrageri over telefonen

344 av DNBs kunder ble i 2025 utsatt for «vishing» eller «voice phishing». Det er en type bedrageri som foregår over telefonen. Bedragerne vil utgi seg for å være fra banken, politiet eller andre legitime aktører, ifølge DNB. Målet er å lure kunden til å oppgi sensitiv informasjon.

24,7 millioner kroner ble gjenstand for slike bedrageriforsøk, opplyser DNB. Banken klarte å forhindre at 14,9 millioner av disse kronene kom på avveie.

De siste årene har DNB observert en økt bruk av fjernstyringsprogrammer som en del av vishing-bedraget, og denne trenden fortsatte i 2025. Bedragerne utgir seg for å være fra banken eller politiet og får kunden til å installere fjernstyringsprogrammer på datamaskinen eller mobilen sin. Fjernstyringsprogrammene gir full tilgang til enheten de er installert på.

Falske lenker og nettsteder

Videre forteller DNB at «phishing» er den trusselen som rammer flest av deres kunder. Phishing går ut på at bedragerne lurer kundene til å gi fra seg sensitiv informasjon, gjerne over epost eller SMS.

De kriminelle vil utgi seg for å være en bedrift eller person, med hensikt om å få offeret til å trykke på en utrygg lenke

I fjor misbrukte kriminelle i Portugal DNBs merkevare. Ifølge DNB dukket nesten 2.500 falske DNB-plakater opp på busser, i handlegater og på kjøpesentre i store deler av Portugal. Plakatene reklamerte for gunstige lån og inneholdt en QR-kode som ledet til en nettside designet etter DNBs visuelle uttrykk. De som registrerte seg på nettsiden, ble senere forsøkt lurt til å betale et gebyr for å få innvilget det ikke-eksisterende lånet.

Kompromitterte eposter og deepfake-teknologi

De fleste bedragerisakene mot bedriftskundene til DNB omfattet kompromitterte eposter. De kriminelle skaffet seg ofte tilgang til epostene via phishing eller at ansatte åpnet epost på usikrede nettverk.

Bedragerne sender ut eposter fra de kompromitterte kontoene, der de ber om betaling av en vedlagt faktura, endring av kontonummer eller overføring til et nytt kontonummer, skriver DNB.

I januar 2025 brukte kriminelle deepfake-teknologi og kunstig intelligens til å manipulere lyd og bilde for å forsøke å utgi seg for å være toppledere i DNB.

Svenske kriminelle

DNB har også identifisert tilknytninger mellom svenske kriminelle nettverk og flere bedragerisaker i Norge. De skriver at de ser en klar sammenheng mellom flere voldshendelser knyttet til svenske aktører og mer brutale bedragerier.

Blant annet var flere personer i «kretsen rundt håndgranatangrepene i Pilestredet og på Strømmen også involvert i bedrageri», ifølge DNB.

Innbyggere slipper å betale avgiften for å bruke Starlink i Iran, ifølge en kilde i SpaceX Bloomberg har snakket med.

Ahmad Ahmadian, direktør ved den amerikanske gruppen Holistic Resilience som jobber med å sikre iranere nettilgang, sier til Bloomberg at iranere som har mottakere, slipper å betale abonnementsavgift for Starlink.

En kilde med kjennskap til Starlinks operasjoner bekrefter dette, men ber ifølge avisen om å ikke identifiseres ettersom informasjonen ikke er offentlig.

SpaceX vil ikke selv åpent bekrefte Bloombergs opplysninger.

Protestene i Iran har pågått i over to uker og ble utløst av en alvorlig økonomisk krise som følge av valutakollaps og ekstrem inflasjon. Hvor mange som er drept i demonstrasjonene, er ikke kjent og vanskelig å fastslå.

Starlink er en internettjeneste som Tesla-eieren og milliardær Elon Musk står bak gjennom selskapet SpaceX. Det er enkelt å sette opp og kan tas i bruk uten spesialkompetanse.

Musk har tidligere involvert seg i konflikter og krig med å tilby gratis Starlink. Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, har satellittsystemet vært mye brukt av ukrainske styrker. Det har også blitt brukt i Myanmar og Sudan.

Det finnes over 7000 Starlink-satellitter i verdensrommet, og SpaceX har som mål å utplassere hele 42.000 satellitter for at systemet skal kunne gi nettilgang over hele verden.

Arbeiderpartiet tar til orde for å sette en stopper for Elons Musks KI-tjeneste Grok i Norge og viser til andre land som har innført forbud.

EU-kommisjonen varslet nylig gransking av Grok etter klager om at verktøyet ble brukt til å lage og spre overgrepsbilder som framstiller barn. Verktøyet ble nylig forbudt i Malaysia og Indonesia.

– Når Elon Musks verktøy blir brukt til å spre overgrepsmateriale, må vi være helt tydelige på at dette ikke hører hjemme i Norge, sier stortingsrepresentant Hashim Abdi (Ap).

Han viser til landene som har innført forbud, samt EU-kommisjons granskning.

– Andre land har gått foran og sagt stopp, og jeg mener at Norge må gjøre det samme. Vi kan ikke sitte stille mens det lanseres KI-verktøy som normaliserer overgrep mot barn, sier han.

Musk lanserte i slutten av desember en egen funksjon for å redigere bilder i Grok, som er en integrert del av den sosiale medieplattformen X.

Teknologikonsernet 99x Group varsler at de har kjøpt opp selskapet Increo, som har kontorer i Trondheim og Oslo.

Increo, som har rundt 40 ansatte, blir det fjerde selskapet 99x Group kjøper det siste året. Konsernet har i perioden kjøpt opp også selskapene Solvr, Gture og Republic Factory. Det oppgis at konsernet nå har over 100 ansatte i Norge og mer enn 600 internasjonalt.

Formålet med oppkjøpet er ifølge administrerende direktør i 99x Group, Odd Sverre Østlie, å styrke konsernets kapasitet til å levere komplekse digitale prosjekter. Increo skal fortsette under eget navn, og Morten Wikstrøm blir sittende som daglig leder.

Det fremgår ingen informasjon i pressemeldingen om kjøpesum eller verdsettelse av transaksjonen.

– Hvordan brukes kunstig intelligens i fysioterapi? Hvem har ansvaret for kvalitetssikringen? Hvordan ivaretas pasientens rettigheter når dokumentasjon automatiseres? Spørsmålene kommer fra seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, pasient og skribent, Mette Borgen, i denne ytringen i Fysioterapeuten.

– Jeg ba nylig om innsyn i egne journaler fra flere behandlere. Kvaliteten var komisk lav, mangelfull eller inneholdt pussige formuleringer som fikk meg til å trekke litt på smilebåndet. Det som overrasket meg, var å lese en journal som inneholdt helseopplysninger som ikke var mine, fordi behandler hadde delt helseopplysninger om seg selv i en konsultasjon.

Feilen har oppstått som følge av bruk av KI-verktøy i journalføringen. Verktøy som ikke skiller mellom hvem som sier hva i en samtale – og der output ikke i tilstrekkelig grad er kvalitetssikret før den blir stående som journalførte fakta.

Det er skremmende å oppleve. Journalen er ikke et internt notat. Den er et juridisk dokument, skriver Borgen, som slår fast at kunstig intelligens brukes som skrivehjelp, beslutningsstøtte, journalassistent og språklig støtte i klinisk arbeid. – Den har ingen forståelse, ingen intensjon og ingen etisk dømmekraft. Nyttig, men kan også være misvisende. (hf)