YubiKeys sårbare for kloningsangrep via sidekanal
Sikkerhetsforskerne i NinjaLab har avdekket en kritisk sårbarhet i YubiKey 5-serien, som gjør det mulig for angripere å klone enhetene ved hjelp av et såkalt sidekanalangrep. Denne sårbarheten, som er knyttet til den kryptografiske biblioteket fra Infineon, utnytter elektromagnetisk stråling fra sikkerhetsbrikken under visse beregninger, og kan føre til at angripere får tilgang til brukerens private ECDSA-nøkkel.
For å gjennomføre angrepet må en angriper ha fysisk tilgang til YubiKey-en i kort tid, bruke avansert utstyr som et oscilloskop for å måle signaler, og deretter rekonstruere den private nøkkelen. Prosessen er svært teknisk krevende og krever utstyr som koster rundt 11 000 dollar. Sårbarheten gjelder alle YubiKeys med firmware før versjon 5.7, som kom i mai 2024 og erstattet Infineon-biblioteket med Yubicos egenutviklede løsning.
Selv om Yubico har publisert en sikkerhetsadvarsel, er det ikke mulig å oppdatere fastvaren på de berørte enhetene. Dermed vil alle YubiKey 5-enheter som kjører eldre firmware forbli sårbare. Angrepet anses likevel som usannsynlig i de fleste tilfeller, ettersom det krever fysisk tilgang til enheten, spesifikk teknisk kunnskap, og er mer relevant for målrettede angrep på høyt nivå, som statssponsede operasjoner.
Kilde: Ars Technica
Granatangrep og tenåringer trekkes inn i debatten om hvitvasking
Det er ventet at kriminaliteten til 13- og 15-åringer og granatangrepene på Østlandet trekkes inn når Økokrim skal drøfte arbeid mot hvitvasking med bankene og de andre aktørene.
– Det er en grunn til at de granatene kastes og går av. Det er ofte tunge kriminelle aktører som trekker i trådene. De har et motiv, og det er å tjene mest mulig penger, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.
Han sier at slike hendelser er det vi kaller den kriminelle motoren. Det er egentlig hvitvasking, korrupsjon og reinvestering av kriminelt utbytte og henger nøye sammen med det Økokrim jobber med innenfor økonomisk kriminalitet.
Foxtrot
Torsdag samles Økokrim, PST, Datatilsynet, Finanstilsynet, de forskjellige bankene og Finans Norge i en hvitvaskkonferanse. Blant annet skal det svenske kriminelle nettverket Foxtrot diskuteres når SVT-journalisten Axel Gordh Humlesjø forteller om programmet han står bak.
– Vi venter at det vi ser i gatebildet i Norge, med granater og hvordan dette treffer hvitvaskarbeidet, får interesse. Vi er nok ikke ferdig med denne kriminaliteten, sier Lønseth, men understreker at dette ikke er en jobb politiet gjør alene, men det gjøres en veldig samordnet innsats med flere sektorer med å avverge og forebygge.
Økokrims tre aktuelle satsinger framover mot hvitvasking presenteres under konferansen.
Nye avdelinger er etablert seks steder i landet, i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo, Larvik og Lillestrøm. Arbeidet startet 1. november, og over 20 spesialetterforskere er på plass.
– De har nettopp begynt, og er i gang med flere saker som gjelder hvitvaskregimet vårt, sier Økokrim-sjefen.
Styrehonorar i utlandet
En mann som var mistenkt for å ha fått inntekter som styrehonorar og utbytte fra norske og utenlandske selskaper, og uten å gi beskjed om dette, fikk beslaglagt 80 millioner kroner.
Saken er resultat av en såkalt FIU-sak, Financial Intelligence Unit, som rapporterer om mistenkelige forhold knyttet til hvitvaskloven.
Bankene, advokater, eiendomsmeglere og en rekke andre må varsle om mistenkelige forhold. Økokrim mottok i fjor 46.000 internasjonale og norske meldinger.
Akkurat nå gjøres det et stort arbeid med å digitalt behandle og strukturere informasjonen. I tillegg har politiet satt i gang en antikorrupsjonssatsing, siden korrupsjon og hvitvasking ofte henger sammen.
Inndragning av straffbart utbytte
Økokrim og politiet jobber parallelt også med å utvide annet samarbeid med bankene. Det gjelder informasjonsdeling der bankene og finansbransjen raskere kan utlevere informasjon fra kontoene.
En ny løsning som er etablert nå, er viktig for oppklaringen av alle typer saker og for å styrke inndragning av straffbart utbytte. Her er også blant annet Skatteetaten og Nav med.
– Så kommer det nye regler om inndragning av verdier, som er et viktig supplement til det vi allerede har. Muligheten for inndragning har vært der også tidligere, men reglene har vært for lite brukt, i den forstand at inndragningstallene har vært for små, beskriver Lønseth.
Tekniske problemer for Nordea-kunder
Kunder av Nordea opplever problemer med å logge inn på bankens app og nettbank. Nordea opplyser at de jobber med å rette feilen.
Brukere som skal logge inn på appen får en advarsel om at det er ustabilitet i nett- og mobilbanken, skriver VG.
Pressevakt Frida Daae Hessen i Nordea opplyser til avisen at de jobber med å rette feilen.
– Håper på å ha alt på plass som normalt snart, skriver hun i en melding.
De aller fleste kundene får logget inn som normalt, men noen får ikke gjennomført betalinger.
Microsoft utvider dansk kvantesatsing
Microsoft utvider sitt kvantelaboratorium i Lyngby utenfor København, skriver de i en pressemelding. Utvidelsen gjøres for å kunne øke satsingen på å utvikle topologiske qubits, som er kjernen i selskapets Majorana 1-chip, og den teknologien Microsoft satser på for å utvikle en kvantedatamaskin som ikke trenger feilkorrigering.
Utvidelsen inkluderer økt renromskapasitet, prosesskontroll og bedre instrumentering. Ifølge lab-leder Lauri Sainiemi er det dette de trenger for å kunne iterere raskere og med høyere utbytte.
Microsoft har med dette investert over 1 milliard danske kroner i kvanteforskning i Danmark, heter det i pressemeldingen. De kaller det en understreking av deres langsiktige forpliktelse til å samarbeide med Europa om å realisere fordelene med kvanteteknologi.
Rødt vil ikke ha bredbåndsstøtte
Rødt nevner ikke bredbåndsstøtten i sitt alternative budsjett, som partiet la fram onsdag morgen. De nøyer seg dermed med de 34,1 millionene som regjeringen har foreslått i sitt statsbudsjett for 2026.
Regjeringens bevilgning innebærer et kutt i den statlige bredbåndsstøtten på 92 prosent, fra årets 415,6 millioner kroner.
KI-generert countrylåt topper hitlistene i USA
«Walk My Walk» av Breaking Rust er den nyeste topplåta på countrylistene i USA. Men artisten bak er helt ukjent – og har nok fått en språkmodell til å lage den.
Breaking Rust har ikke selv uttalt at de har brukt KI for å skape hitlåten, men musikkindustrien har konkludert med at den trolig er skapt med kunstig intelligens. I tillegg oppgis Aubierre Rivaldo Taylor som låtskriver – et navn som kun har andre søketreff i forbindelse med et annet KI-generert musikkprosjekt.
Flere verktøy som brukes for å identifiserte KI-generert musikk indikerte at låta er skapt på denne måten, med 60 til 90 prosent sannsynlighet.
Uansett hvordan låta er generert er «Walk My Walk» øverst på Billboards toppliste for digitale nedlastinger av countrylåter. Siden programmer som bruker kunstig intelligens for å skape musikk kom ut på markedet, med navn som Suno og Udio, har låter skapt kun gjennom språkmodeller blitt mer og mer vanlig.
I 2024 saksøkte flere av verdens største plateselskaper skaperne bak Suno og Udio for opphavsrettsbrudd. De mener programmene stjeler eksisterende musikk for å generere lignende verker, skriver The Guardian.
Saken pågår fortsatt, og flere lignende søksmål er fremmet i andre land.
Globalconnect gir Sverige samme råd som Norge
Globalconnect har gitt ut sin rapport om digital motstandsdyktighet i Sverige. Selskapet lanserte den norske utgaven av rapporten 29. oktober, og mange av rådene til Sverige er de samme som selskapet gav Norske myndigheter.
Selskapet mener risikoen for omfattende digitale avbrudd er økende i Sverige, og anbefaler - som i Norge - et formalisert nordisk samarbeid for å beskytte digital infrastruktur og etablere felles reservesystemer.
Selskapet anbefaler også i Sverige at det arrangeres jevnlige øvelser for å teste responsen ved digitale utfall, og en nasjonal sertifiseringsordning som måler faktisk beredskap.
Telenor varsler om økende svindeltrend – flere forsøkt lurt i sosiale medier
Telenor ser en nedgang i phishingforsøk via falske eposter, SMS eller nettsider i tredje kvartal, men en økning i forsøk på å lure personer i sosiale medier.
– Svindelaktiviteten rettet mot nordmenn er fortsatt høy, men metodene har endret seg dette kvartalet, skriver Telenor i en pressemelding.
Selskapet blokkerte totalt 628 millioner utrygge nettsider og forsøk på digital kriminalitet i tredje kvartal 2025. Disse fordelte seg på 606 millioner hendelser på nett, 14,4 millioner uønskede anrop og 8,3 millioner tekstmeldinger.
Forsøk på å installere skadevare hos mottaker er nå største kategori. Skadevare er et samlebegrep for programvare eller koder som er laget for å skade, forstyrre eller skaffe ulovlig tilgang til mobiler, datamaskiner og nettverk.
Endrer metoder
– En ny trend er at denne type skadevare spres via sosiale medier, ofte i form av instruksjonsvideoer som lover gratis programvare eller gratis tilgang til betalte tjenester, opplyser Telenor.
De kriminelle har ofte «hacket» vanlige brukere som vanligvis deler denne type innhold, så det ser ut som noe de kunne ha delt. Kommentarfeltene på postene er oversvømt med positive kommentarer.
– Dette skaper falsk trygghet og er en effektiv form for sosial manipulasjon, advarer Telenor.
– Dersom man følger instruksjonene i slike videoer, ender man med å installere skadevare som gir kriminelle tilgang til hele ditt digitale liv, som nettbank, epost og digitale løsninger du bruker på jobb, sier administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge.
Tiltak bærer frukter
Telenor ser samtidig at det har vært en nedgang i phishingforsøk, via falske eposter, SMS eller nettsider. Phishing er en annen metode der kriminelle prøver å lure deg til å selv gi fra deg personlig informasjon via falske eposter, SMS eller nettsider.
– Vi blokkerer fortsatt svært mange phishingforsøk, men her har mange tjenesteleverandører innført sikkerhetstiltak som gjør det vanskeligere for de kriminelle å lykkes. Stadig flere bedrifter og tjenester tar i bruk såkalt multifaktorautentisering ved pålogging. Bruk av passnøkler regnes som sikker beskyttelse mot phishingangrep, sier Engebretsen.
Google skal investere over 60 milliarder kroner i Tyskland
Google kommer de neste fire årene til å gjøre sin største investering i Tyskland noensinne, kunngjorde de tirsdag.
Investeringene skal gå over fire år og selskapet anslår selv å skape 9000 nye jobber hvert år til 2029.
Selskapet skal blant annet etablere et nytt datasenter i Dietzenbach og utvide eksisterende datasentre i blant annet München, Frankfurt og Berlin.
Planene hylles av visekansler og finansminister Lars Klingbeil.
– Dette er akkurat det vi trenger akkurat nå, sa Klingbeil.
Nyheten føyer seg inn i rekken av store teknologiinvesteringer i Tyskland den siste tiden. Forrige uke kunngjorde Telekom og Nvidia et nytt datasenter i München til en verdi av 1 milliard euro, nesten 12 milliarder kroner.
Industriorganisasjonen Bitkom venter at datasenteroperatører investerer rundt 12 milliarder euro i landet i år, tilsvarende omtrent 140 milliarder kroner.
Senterpartiet vil beholde bredbåndsstøtten
Senterpartiet, som gikk ut av regjeringa tidligere i år, har lagt fram sitt alternative statsbudsjett for 2026.
I budsjettet har de, i motsetning til sine tidligere regjeringspartnere, Arbeiderpartiet, valgt å ikke kutte i bredbåndsstøtten.
De 415,6 millionene bredbåndsstøtten er på i Senterpartiets budsjett, er akkurat like mye som AP/SP-regjeringen bevilget i statsbudsjettet for 2025, noe som betyr et reelt kutt i bredbåndsstøtten når man tar hensyn til prisstigningen.
I budsjettforslaget Arbeiderpartiet la fram i oktober, er bredbåndsstøtten kuttet med 92 prosent fra i fjor, til 34,1 millioner kroner.
Spillselskapet Sony med milliardresultat over forventning
Det japanske elektronikk- og underholdningskonsernet Sony økte overskuddet sitt mellom juli og september sammenlignet med året før.
Selskapet hever derfor prognosen for året, opplyser Sony tirsdag.
Kvartalssalget til selskapet steg 5 prosent til 3,1 billioner yen, som tilsvarer rundt 202 milliarder kroner.
Regnskapsåret avsluttes 31. mars, og Sony venter at overskuddet ender på 1,05 billioner yen, som er betydelig høyere enn det tidligere estimerte overskuddet på 970 milliarder yen.
(©NTB)