Nordeas datadirektør vil ikke jakte på enhjørninger: Data science er teamarbeid

– Nordea er nok en av de få bedriftene der du finner en COO med dataansvar.

Slik forklarer Carmine Gioia selv sin stilling som Nordeas datadirektør. Mer formelt har Gioia tittelen COO Data & head of group data management – en gren av Nordea som står for alt dataarbeidet fra styring og samsvar (governance and compliance) til datavitenskap (data science) og AI.

Med tittelen følger ansvar for Nordeas databruk fra start til slutt. Inkludert den nærmest konstante jakten etter de riktige talentene og kompetansene.

– En dataforsker blir ofte beskrevet som en supermann eller en superkvinne. En som forstår hvordan man programmerer, forstår AI og ML, forstår databaser, forstår statistikk og selvfølgelig forstår bedriften. Men det er svært vanskelig å finne slike enhjørninger, sier Carmine Gioia.

– Det finnes bare noen få som kan alt sammen. Og derfor må man sette folk sammen etter kompetansen deres. Noen er gode på statistikk og modellering, og andre er gode på utvikling. Så det er ikke individuelle personer, men et lag, som må gjennomføre data science, sier han.

Men det å sette sammen personer etter styrken deres, betyr ikke at medarbeiderne kan «nøye seg» med å være tall- eller kode-haier.

– De må alle sammen ha forståelse for koding, for database, for matematikken og så videre. Det gjør arbeidet bedre, og det gjør dem i stand til å samarbeide, sier Carmine Gioia, som tidligere har jobbet som Chief Data Officer og før det som Chief Data Scientist i Nordea.

Nye utdannelser endrer kompetansespekteret

Data science-kandidatene kan være vidt forskjellige, mener datadirektøren.

– Ingeniører er selvfølgelig ofte opplagte kandidater. De har mange verktøy, og lærer å løse problemer. Men det kan også være at du kommer inn med en bakgrunn innen statistikk og har anlegg for programmering, mener Carmine Gioia.

Når kandidatenes bakgrunner kan variere svært mye, er det viktig å få testet ut hvor sterke erfaringene deres er, påpeker han.

– Hvis det kommer en statistiker som har tatt et kurs i Python, er det for eksempel viktig å spørre om hva personen har utviklet og satt i produksjon – spesielt hvis de kommer fra andre organisasjoner.

Men de sjeldne enhjørningene kan i fremtiden bli mindre sjeldne, siden universiteter som ITU, DTU, CBS og KU i dag alle tilbyr en form for data science-utdannelse. Dette har Nordea og Gioia vært med på å støtte ved å bekrefte at dette er en utdannelses-type som det er bruk for.

– Det er relevant, og det er helt riktig, at de gjør det. For vi mangler denne typen kompetanser, sier Carmine Gioia, som likevel ikke forventer at kandidatene kommer rett fra universitetet med akkurat de evnene som banken er ute etter.

Og hva som er mer relevant, er at utdannelsene for det meste er så ferske at den første gruppen av kandidater fremdeles er på skolebenken.

– Derfor har vi også begynt å utdanne folk internt, forteller Carmine Gioia.

Over 200 søkte og bare 11 fikk plass: Næringslivet ringer Blindern for å headhunte datavitenskap-studenter

Jobbrotasjon

For tiden har COO-en flere ansatte i en uformell jobbrotasjon med nettopp det formålet å dyrke fram data science-kompetansene internt. Planen er å gjøre initiativet til en fast ordning.

– Tanken er å hente fram folk som kan én av disiplinene godt, og så ser vi hvordan vi kan bygge videre på det, forteller Carmine Gioia.

Der er ikke noen begrensninger for medarbeidere i forhold til å lære dem de nødvendige verktøyene og teoriene, mener han.

– Det er fantastiske muligheter for å lære data science i dag. Man kan gjøre det på Danmarks Tekniske Universitet, man kan gjøre det på Københavns Universitet, men du kan også ta online-kurser fra verdens ledende universiteter som Stanford og MIT, sier Carmine Gioia.

– Dette gir utrolig mange muligheter for å videreutdanne seg. Jeg har selv flere ganger benyttet muligheten for online-spesialiseringskurser.

Stadig mer åpen kildekode

Den voksende avdelingen av dataforskere preger også banken på andre områder enn rekruttering. Med Python og R som de foretrukne data science-verktøyene blir Nordeas bruk av åpen kildekode stadig større.

– Dette gjør det veldig spennende, men det stiller også krav til oss som bedrift at vi bidrar til miljøet rundt åpen kildekode. Dette har vi ikke kommet så langt med ennå, men det er noe som vi gjerne vil gjøre mer av på sikt, sier Carmine Gioia, som også har ambisjoner om å profilere banken som en dataorganisasjon for eksempel ved å arrangere konkurranser innen AI og ML.

Målet er i siste ende å bli en databank:

– Vi skal bygge videre og utvikle produktet vårt basert på data. Vi skal kunne forsyne organisasjonen vår med data raskere enn vi har gjort tidligere, slik at kolleger på kryss og tvers gjenbruker data til å foreta bedre beslutninger, sier Carmine Gioia.

Artikkelen har tidligere vært publisert på Datatech. Datatech tilhører Teknologiens Mediehus.