Rekordmange sperrer seg for kredittsjekk

10. mai publiserte Norkart en pressemelding om at de hadde vært utsatt for et datainnbrudd, og 3,3 millioner nordmenns navn, adresse, personnummer og eierskap til fast eiendom var på avveie. Samtidig anbefalte selskapet alle berørte å sperre seg for kredittsjekk, som et forebyggende tiltak mot ID-tyveri.

Myndighetenes råd er litt mindre drastiske nå, de går stort sett ut på å være på vakt og se saken litt an før man legger inn en sperre.

Det var imidlertid mange som gjorde som Norkart og andre foreslo og sperret seg for kredittsjekk med en gang, noe Digi.no har nå fått innsyn i.

Dramatisk økning over natten

Fra 1. til 9. mai var det totalt 160 personer som sperret seg hos Creditsafe. Fra 10. mai, da innbruddet ble kjent, til 17. mai, var det 100.928 personer som gjorde det samme, opplyser Creditsafe til Digi.no.

Det er en økning på omtrent 63.000 prosent. Eller, sagt på en annen måte: Før 10. mai var det omtrent like mange som sperret seg i døgnet som det i perioden etter 10. mai var på omtrent to minutter.

Digi.no har spurt alle de fire selskapene som utfører kredittsjekk av privatpersoner om disse tallene, men har foreløpig kun fått svar fra Creditsafe. Bisnode, Experian og TietoEvrys InfotorgPerson har ikke svart på våre henvendelser. Man kan imidlertid anta at også disse tilbyderne har opplevd lignende tall, siden oppfordringen gikk ut om å sperre seg på alle fire løsningene.

Rushet førte til at Experians løsning var utilgjengelig i flere dager.

Dobling i henvendelser til kundestøtten

De fleste har ifølge Creditsafe benyttet selvbetjeningsløsningen for å sperre seg, men pågangen har likevel vært stor også på deres kundestøtte.

– I en vanlig uke behandler vi i snitt 800-900 saker, mens vi i løpet av uke 19 behandlet 1638 saker – altså en dobling, skriver Camilla Emring i Creditsafe i en e-post til Digi.no.

– Så lenge privatpersonene gjør dette via selvbetjeningsløsningen, øker ikke vår arbeidsbelastning, da våre systemer kan håndtere presset. Det er fortsatt et stort antall personer som kontakter oss for å legge inn kredittsperre, enten fordi de ikke vet at selvbetjeningsløsningen finnes, eller fordi de ikke har mulighet til å identifisere seg med BankID. Disse personene legger ekstra press på supporten vår, noe som kan påvirke kundene våre. Vi har imidlertid lykkes med å omdisponere ressurser internt slik at vi kan opprettholde samme servicenivå som normalt.

Creditsafe opplyser også at de støtter Datatilsynets forslag fra høringsuttalelsen om ny kredittopplysningslov i 2018, om at det bør opprettes et sentralt nasjonalt sperreregister – for eksempel i Brønnøysundregistrene.

– Det vil være en mye mer smidig og sikker løsning, både for forbruker og for oss som kredittopplysningsbyrå.

Forbrukerrådet er enige og krever nasjonale tiltak (krever abonnement).

Slutter seg til Datatilsynets anbefalinger

Tross mengden henvendelser vil ikke dagens situasjon påvirke deres forretningsmodell eller bunnlinje på kort sikt, forteller Creditsafes Camilla Emring.

– Våre kunder vil ha behov for å bruke våre tjenester som før. Konsekvensen er at våre kunder – og de som for eksempel søker om kreditt – i større grad vil få melding om en kredittsperre i motsetning til for eksempel en score.

Selskapet slutter seg også til Datatilsynets råd for å forebygge ID-tyveri.

– Vi anbefaler et man er spesielt årvåken og følger med på om det er unormale bevegelser eller henvendelser – for eksempel gjenpartsbrev – som du ikke kjenner igjen. Da bør man undersøke nærmere og så vurdere å sperre seg for kredittsjekk.

– Kredittsperrer kan være et forebyggende tiltak, men det er samtidig en utfordring at det er mange situasjoner hvor det kreves en kredittvurdering i forbindelse med kjøp, lån og kreditt. Da må man selv huske å heve sperringen. Datalekkasjen i Norkart AS betyr ikke at man er utsatt for ID-tyveri, men det er potensial for at dataene kan bli misbrukt.