Hemmelig aktør har kjøpt mange titalls identiske superdatamaskiner. To av dem står nå i Norge

Som digi.no skrev for et par uker siden, har Norge denne høsten fått to nye superdatamaskiner inn på Top 500-listen over slike anlegg. De to systemene skal være installert på Fetsund og tilhører en eier som ikke har blitt identifisert ved annet enn pseudonymet «Software Company (M)».

Det er tydelig at selskapet ikke ønsker å bli identifisert, noe det har lykkes usedvanlig godt med, da det har blitt oppført med dette navnet i topplisten i mange år. Dette kommer vi straks tilbake til.

Lenovo C1040

De to norske maskinene, NY A1 og NY A2, er identiske. Det dreier seg om en type system som kalles for Lenovo C1040.

Dette produktnavnet er ikke oppgitt på noen av Lenovos nettsteder, men Top 500-listen forteller at hver av maskinene har 57.600 prosessorkjerner. Prosessorene i disse maskinene heter Intel Xeon E5-2673 v4. Hver av disse har 10 fysiske kjerner, noe som betyr at hver superdatamaskin har 5760 slike prosessorer. Disse er klokket til 2,3 GHz.

Samlet har hver maskin 737.280 gigabyte med RAM. Nodene i maskinen er knyttet sammen med 10G Ethernet.

Dette er de kraftigste, kjente datamaskinene i Norge, med en målt ytelse på 1,6491 petaflops. Betzy, superdatamaskinen som skal installeres ved NTNU høsten 2020, kommer høyst sannsynlig til å være betydelig kraftigere. Den skal ha en teoretisk maksimalytelse på 6,2 petaflops og er oppkalt etter den første norske kvinnen som tok doktorgrad i matematikk, Mary Ann Elizabeth (Betzy) Stephansen.

Hemmelige detaljer

Digi.no har spurt Espen Hjertø, norgessjef for datasentergruppen i Lenovo Norway, om flere detaljer om dette systemet, men det har han dessverre ikke kunnet bidra med.

– Top500-listen er et flott verktøy for å vise frem Lenovo innen High Performance Computing. Vi er stolte av å lede listen med en andel på 34,6 prosent. Vi jobber tett med alle partnere og kunder, og selv om de fleste kunder samtykker til å bli åpent navngitt på Top500-listen, er dette ikke alltid tilfelle, skriver Hjertø i en epost.

– For de som ber om betingelsen om anonymitet, respekterer vi deres valg og kan derfor ikke røpe flere detaljer, avslutter han.

89 like superdatamaskiner

Interessant nok er det ikke bare i Norge at Software Company (M) har gått til anskaffelse av slike superdatamaskiner. På Top 500-listen er selskapet oppført med 69 maskiner med samme modellbetegnelse og ytelse.

Men på Top 500-listen er det faktisk hele 89 slike systemer. Eierne av de øvrige systemene er enda mer anonymisert, da det kun er «Cloud Provider» som er oppgitt som eier. Digi.no ser likevel ikke bort fra at også dette dreier seg om samme det samme selskapet, altså Software Company (M).

Maskinene innehar plasseringene 249 til 344 på Top 500-listen.

Det første av disse systemene dukket opp på topplisten i november 2017. Dette var installert i USA og var den gang utstyrt med halvparten så mange prosessorkjerner og halvparten så mye RAM som dagens systemer.

Også den gang var det Software Company (M) som var oppført som eier.

I dag er nesten halvparten av disse superdatamaskinene installert i USA. Resten er fordelt på landene Australia, Canada, Hong Kong, Irland, Nederland og Singapore, i tillegg til de to i Norge.

To sannsynlige kandidater

Det er ikke mange internasjonale nettskytilbydere som har datasentre på alle disse stedene, inkludert Norge. Strengt tatt er det bare to sannsynlige kandidater, IBM og Microsoft.

Det er velkjent at IBM har et datasenter hos Digiplex på Fetsund, og selskapet tilbyr HPC-tjenester (High Performance Computing) ved siden av de mer ordinære nettskytjenestene.

Det andre alternativet er altså Microsoft. Selskapet har Azure-datasentre i alle disse landene og tilbyr HPC-tjenester fra de fleste av dem. Dessuten står det en M i parentesen i navnet. Dette kan enten være et solid hint eller noe fullstendig villedende. Det vet vi jo ikke.

Noen litt brysomme fakta

Det er samtidig flere faktorer som taler imot at det aktuelle selskapet er enten IBM eller Microsoft.

Ifølge IBMs egen oversikt, har ikke selskapet noe globalt datasenter i Irland i tilknytning til selskapets nettsky, samtidig som at Software Company (M) skal ha 14 slike superdatamaskiner i det landet. Det kan selvfølgelig være at være IBM har datasentre som ikke er med i oversikten, så dette er ikke alene nok til å utelukke IBM som kandidat.

En faktor som taler litt imot at det dreier seg om Microsoft, finner man ved å sammenligne CPU-spesifikasjonene til Lenovo-superdatamaskinen med det som er oppgitt i Microsofts prisliste. Superdatamaskinen skal være utstyrt med Intel Xeon E5-2673v4-prosessorer.

Microsoft tilbyr flere nettskytjenester basert på denne prosessormodellen, men det inkluderer ikke HPC-tjenestene. Ifølge prislisten er HPC-tjenestene basert på enten Intel Xeon E5-2667 v3, Intel Xeon Platinum 8168, AMD Epyc 7551 eller AMD Epyc 7002.

Det er likevel ikke sikkert prislisten forteller om alt Microsoft gjør.

Microsoft og Linux

En annen litt interessant faktor er det at selskapet kalt Software Company (M) har vært representert i Top500-listen siden 2008. I løpet av alle disse årene har det kun hatt Linux-baserte superdatamaskiner. I seg selv er ikke dette noe oppsiktsvekkende, da de fleste av verdens kraftigste superdatamaskiner var Linux-baserte allerede lenge før 2008.

Men i 2008 hadde Microsoft nylig kommet med Windows HPC Server 2008, altså en Windows Server-versjon for tungregning, som ble brukt i noen virkelig kraftige superdatamaskiner på den tiden.

Dersom det er Microsoft som er Software Company (M), hadde det i alle fall i 2008 vært mer naturlig om selskapet hadde basert sin første superdatamaskin på Windows HPC Server 2008. Microsoft begynte først å elske Linux etter at Satya Nadella tok over roret i 2014, men kan selvfølgelig ha vært litt nysgjerrig også før dette.

Digi.no har ikke funnet andre reelle forsøk på å identifisere Software Company (M), noe som er overraskende siden pseudonymet har blitt brukt internasjonalt i mer enn ti år. For det er selvfølgelig mange som vet hvilket selskap dette er. Det gjelder ansatte og tidligere ansatte hos underleverandører, hos konkurrenter og selvfølgelig hos selskapet selv.

Det å holde dette hemmelig i så lang tid, er en bragd i seg selv.

Har du tips om hvem «Software Company (M)» er? Send oss en epost! (du kan selvfølgelig være anonym)