telekom

Det er ikke hybrid krigføring hver gang en kabel ryker

Alle skvetter når det meldes om ødelagte fiberkabler, men som regel skyldes det uhell eller uvær.

Yi Peng 3, blir overvåket av det danske marinefartøyet P525 Rota i Kattegat, der det kinesiske lasteskipet ligger oppankret mistenkt for å ha kuttet to fiberkabler i Østersjøen i November
Yi Peng 3, blir overvåket av det danske marinefartøyet P525 Rota i Kattegat, der det kinesiske lasteskipet ligger oppankret mistenkt for å ha kuttet to fiberkabler i Østersjøen i November

Med det kinesiske lasteskipet Yi Peng 3 oppankret i Kattegat på tredje uka, bevoktet av tre lands kystvakter fordi det er mistenkt for å ha kappet fiberkabler med vilje i Østersjøen, er mange på vakt overfor nye hendelser.

Da det tirsdag morgen ble meldt at to fiberkabler i Finland var ødelagt, var den svenske politiet og sivilforsvarsministeren, Carl-Oskar Bohlin raskt ute, og mente det kunne dreie seg om et nytt tilfelle av sabotasje.

Før dagen var omme var det imidlertid klart at begge kabelkuttene skyldtes uforsiktige gravemaskinførere som selv hadde meldt i fra om at de hadde kappet kablene under helt ordinært gravearbeid.

18.000 brudd i året

Og i de aller fleste tilfeller er det uhell, uforsiktighet og uvær som har skylda når fiberkabler ryker – selv om flere advarer mot at hendelser skyldes russiske sabotasjeaksjoner som ledd i hybrid krigføring mot Europa.

Danske Ingeniøren skrev tirsdag at det i Danmark ryker 18.000 datakabler hvert år på grunn av graveskader.

Kabelbrudd skjer ofte, og typisk skyldes det entreprenører som ikke er oppmerksomme på hvor kablene ligger. Bransjen har stor erfaring med å reparere skader på datakabler, rett og slett fordi det skjer så ofte, sier Thomas Woldiderich, i bransjeorganisasjonen Fiberalliancen.

Digi har foreløpig ikke klart å finne tilsvarende tall for Norge.

Nkom får imidlertid varsler fra mobiltilbyderne om de mest omfattende utfallene som påvirker større deler av kommuner og tettsteder, og de siste årene har omtrent halvparten av slike utfall skyldtes fiberbrudd, opplyser myndigheten.

I fjor var det 62 større mobilutfall som skyldtes at fiberkabler var ødelagt, og siden 2019 har dette tallet ligget mellom 55 og 73 per år.

Sikkerhetsdirektør Svein Sundfør Scheie i Nkom har gitt Digi en liste med vanlige årsaker til disse fiberbruddene. Den består av værforhold, naturhendelser, uhell og ulykker:

Fiber i bakken ødelegges for eksempel av veiarbeid, jordskred, graving og oppsetting av gjerder. Fiber som henger i luftspenn, rammes av stolper som knekker, kabler som ryker på grunn av tung snø, kabler som krysser vei og blir revet ned av store kjøretøy, kabler som rives over av fallende trær.

Høytrafikkert område

Heller ikke kablene på sjøbunnen er mest utsatt for fiendtlige handlinger. Ifølge International Cable Protection Committee (ICPC) kappes fiberkabler mellom 150 og 200 ganger hvert år. Men også til sjøs er årsaken til de aller fleste kabelbruddene uhell og uforsiktighet.

Stort sett er det fiskeredskaper og ankere som forårsaker kabelskader, og de fleste skadene skjer naturlig nok der det både er mange kabler og mange båter.

Østersjøen er et slikt område. Rundt 15 prosent av verdens skipstrafikk går over mer enn 40 telekomkabler, i tillegg til strømkabler og gassrør. I tillegg er Østersjøen grunn – gjennomsnittsdybden er på 55 meter – noe som gjør at både fiskeredskaper og ankere lett når sjøbunnen.

Når undervannskabler legges, blir de gjerne spylt ned i havbunnen – så mye som en meter ned. Men det er ikke alltid bunnforholdene er slik at dette lar seg gjøre, eller at kabelen kommer så dypt som man ønsker. Og da kan et anker nappe tak i kabelen likevel.

Tidligere fikk ikke slike kabelbrudd særlig oppmerksomhet, annet enn man eventuelt mistet internett på grunn av bruddet. Nå fører den storpolitiske uroen til at mange umiddelbart mistenker sabotasje – og oppstandelsen blir deretter.

Flere hendelser

Paul Brodsky, seniorforsker hos analyseselskapet Telegeography, som blant annet drifter en kartbasert oversikt over alle verdens telekomkabler, sier til nyhetsbyrået Reuters at man trolig må helt tilbake til første verdenskrig eller den spansk-amerikanske krigen i 1898 for å finne bekreftede eksempler på at stater har sabotert sjøkabler.

De siste årene er det imidlertid flere eksempler på hendelser i nordlige farvann der fartøyer har vært mistenkt for å ha skadet kabler med vilje.

Ingen av disse hendelsene har likevel så langt ført til offentlige anklager om sabotasje, selv om Yi Peng 3 fremdeles ligger oppankret i Østersjøen mens Sverige og Kina forhandler om hvorvidt svenske myndigheter skal få undersøke skipet.

Powered by Labrador CMS