DNB forvalter enorme mengder data som tidligere har vært utilgjengelig for store deler av organisasjonen. Hver avdeling har sittet på «sine» data. Nå moderniseres en helt ny dataplattform, noe som muliggjør desentralisert styring og forvaltning av data. Dermed kan data tilgjengeliggjøres til nye formål.
Alice Parker er Data Engineer i tech-familien Data & Analytics Platforms i DNB Technology & Services. Hun kaller det et paradigmeskifte.
– Det handler ikke bare om å skape en plattform for å dele data ved hjelp av den siste teknologien. Det handler også om å forenkle den tekniske kompleksiteten som ofte kommer med store datamengder.
Uansett kunnskapsnivå skal dataplattformen gi lik mulighet for de ansatte til å innhente og dele data. Denne brukersentriske tilnærmingen gjør plattformen mer anvendelig for flere, uten at åpenheten går på bekostning av datakvalitet, sikkerhet, eller regulatoriske krav.
Parker ble ansatt i DNB i mai 2022, etter å ha skrevet en masteroppgave om endringer i DNBs dataplattform ved Høyskolen Kristiania.
– Bakgrunnen min er fra markedsføring og politikk. Som nyutdannet utvikler var det kjempespennende at jeg fikk muligheten til å implementere det jeg har forsket på, i banken der forskningen ble gjort, sier hun.
At det var DNB som fanget oppmerksomheten hennes både som student og som arbeidstager, forklarer hun med at storbanken er langt framme på dette området – også internasjonalt.
– Jeg ble tatt på alvor fra starten av, og opplevde at DNB var klare for å snu om på dataplattformen. DNB har både kompetansen og viljen som skal til, dessuten er de store nok til å ha nytte av endringene, sier Parker.
Head of Data Management i DNB Markets, Hans Kristian Brorson, understreker at organisasjonen må ha en viss størrelse for at en dataplattform som den DNB utvikler virkelig skal gjøre en forskjell.
– Vi har mange tusen systemer, samtidig som vi er en kraftig regulert finansinstitusjon. Systemene våre må ivareta personvern og tilfredsstille ulike krav. For at alle skal kunne bruke dataplattformen, er det vesentlig at alt dette er bakt inn. Ellers må du, for å sette det på spissen, være både teknolog og jurist.
Brorson mener det som kjennetegner den nye måten å jobbe på er at man i større grad tenker som et konsern.
– Og det er jo det kundene våre forventer. De vil at ulike avdelinger skal ha tilgang til den samme informasjonen, så sant de har gitt oss tillatelse til det. Vi skal ta vare på dataene deres på en sikker måte og kunne dele dem internt på en sikker måte. Dette gir økt effektivitet og verdiskaping.
Som Norges største finanskonsern har DNB en samfunnskritisk rolle. Det innebærer at alt som skal innføres av nye løsninger må testes grundig på ulike nivåer.
– En transaksjon skal prosesseres korrekt i finansielle verdikjeder, derunder risikooppfølging og myndighetsrapportering. DNB Markets er i stor grad påvirket av markedene, og det å kunne kombinere store mengder eksterne data med interne data er utrolig verdifullt, sier Brorson.
– For meg som leder en seksjon med analytikere er det viktig å ha en brukervennlig plattform. Da kan vi fokusere på de forretningsmessige oppgavene, fortsetter han.
Fra Parkers ståsted er det avgjørende å gi de enkelte avdelingene med sine respektive domener tilgang til og innsikt i datavarehusene. Dette gjøres ved hjelp av Snowflakes skybaserte plattformløsning.
– Ulike domener har ulike behov, og kan være i ulike skyer. Når vi med Snowflake bygger en ny dataplattform på toppen, er det først og fremst for kunne å dele data på tvers.
Mye av jobben handler om å bryte ned komplekse løsninger.
– En dataplattform hvor både kundedrevne aktiviteter og intern drift samkjøres, åpner for nytenkning. Det er som om mange av de gamle stengslene på magisk vis oppheves, sier Brorson.
Han fremhever verdien av enkelt å kunne kjøpe eksterne data.
– Tidligere var dette mye vanskeligere og langt mer tidkrevende. Prosesser som før kunne ta et år, ligger nå klare som muligheter i selve plattformen. Da blir også terskelen for nye tilnærminger til bruk av data lavere.
Dataene som er tilgjengelig i plattformen er til enhver tid akkurat de samme uavhengig av hvem som ser dem.
– Å vite at ingenting er kopier eller ulike versjoner av dataene, gjør noe med hele tankegangen. Kunder, DNB-ansatte og Finanstilsynet kan være trygge på at de forholder seg til den samme informasjonen, sier Brorson.
– Dataene kobles opp på en tilsvarende smidig måte som med software og microservices. Det er ikke så mange som har gjort dette før oss, så vi må selv finne løsninger på problemer som oppstår underveis, sier Parker og fortsetter:
– For å arbeide med dette må du takle nye utfordringer. Du må like å løpe ned mørke smug og tilbake igjen fordi det var feil vei, som en kollega formulerte det.
Brorson har jobbet 12 år i DNB Markets. Han poengterer at skiftet handler vel så mye om folk som om teknologi. Og at endringer uansett tar tid i en storbank som DNB.
– Selv om dataplattformen er live, så bruker vi den ikke til alt. Man står også overfor et valg om hvorvidt man skal løfte eksisterende arbeidsmetoder over på en ny plattform eller tenke helt nye måter å jobbe på. Jeg synes det er fantastisk med denne typen endring. Men jeg skjønner godt at omstillingen kan være krevende for mange, sier han.
Parker er imponert over hvor langt framme DNB er når det gjelder å ta i bruk nye verktøy.
– Jeg kunne ikke fått en bedre tech-stack å jobbe med. Alt er som skinnende nye leketøy. Når jeg som nyutdannet dessuten er omgitt av kolleger med 20 års erfaring, så er dette drømmearbeidsplassen.
– Da jeg hadde et problem med Snowflake og begynte å google, fant jeg ut at han som sitter rett ved siden av meg er en av de som kan mest om dette i hele verden, smiler hun.
Det er fortsatt et stykke igjen til den innovative dataplattformens fulle potensial er utnyttet.
– Verdien av plattformen øker med antall domener og brukere. Den er designet for samarbeid, understreker Brorson.
Både han og Parker ser fram til nye, spennende arbeidsoppgaver i DNB, samtidig som banken gradvis vil kunne tilby enda bedre og mer skreddersydde løsninger.
