Cobol- og stormaskin-miljøet i Norge trenger friskt blod. Ekspertene nærmer seg pensjonsalder

I 1964 ble stormaskinen System/360 introdusert av IBM. Det innledet en revolusjon innen databehandling og moderne forretningsdrift. Bak lå enorme investeringer og et prosjekt som manglet sidestykke.

Det er en milepæl i datahistorien. Suksessen som fulgte ble da også startskuddet for «IBM-æraen» med flere tiårs dominerende markedsposisjon.

Mer enn 50 år senere blir plattformen stadig fornyet. Sist med modellen og den tilhørende prosessoren z14 som ble lansert i fjor sommer.

De få som kan dette til fingerspissene i Norge blir samtidig stadig eldre. En hel generasjon nærmer seg pensjonsalder. Miljøene må iverksette egne tiltak for å fylle på med helt nødvendig kompetanse.

Uten stormaskin stopper verden, blir det hevdet. Fortsatt finnes det svært mye samfunnskritisk infrastruktur og programvare skrevet i Cobol. Analyseselskapet Gartner har tidligere anslått at det er over 200 milliarder kodelinjer i bruk globalt.

– Cobol ble altomfattende særlig innen bank- og finans, i hvert fall fra 1980-tallet. Det er snakk om fryktelig mange programmer, og fortsatt viktig å ha Cobol-utviklere, selv om mye i dag handler om forvaltning. Vi har det, og de store bankene har det. Det er fortsatt liv i den leiren, selv om disse miljøene ikke er de som gjør mest ut av seg.

Det sier direktør Jon Berntsen i Evry Financial Services Operations og legger til:

– I dag er det kanskje kulere å si at man jobber med cloud-teknologi, men det er viktig teknologi alt sammen.

Han leder et miljø med rundt 60, de fleste godt voksne mannfolk, med spesialkompetanse på stormaskin og tilhørende tjenester. De skal sikre at hjulene går rundt, ikke minst for kjernesystemene de drifter for store deler av banknæringen.

– Når du kikker på saldo eller gjør en bankoverføring, så er Cobol-applikasjoner etter alt å dømme involvert. Det er også andre systemer involvert, blant annet skrevet i Java. En rekke teknologier lever sammen i et svært komplekst miljø, sier Berntsen.

Noen forbinder stormaskin med støvete og gammel teknologi, men slik er det ikke. I datasenteret til Digiplex på Fet i Akershus har Evry det Berntsen kaller «et av Nord-Europas mest moderne senter for stormaskinteknologi».

Ser for seg stormaskin i minst 10 år til

Flere størrelser har valgt å forlate stormaskin, operativsystemet z/OS og Cobol de siste årene. Det inkluderer blant annet Nets (tidligere Bankenes betalingssentral) og politiet, som vi tidligere har skrevet om.

Evry ser på stormaskin som en fortsatt viktig del av sine kunders teknologiplattform, selv om også de over tid merker at avhengigheten er redusert, blant annet gjennom ulike digitaliseringsprosjekter.

– For noen år siden trodde nok mange at stormaskinen ville ta kvelden. Men både vi og andre vi snakker med, antar nå at vi vil ha den teknologien i minst ti år til, sier Evry-direktøren.

Han vedgår at det foregår et teknologisk skifte, men ikke fordi en teknologi må byttes ut med noe annet. Det er digitaliseringsprosjekter der man velger utviklingsverktøy som kan være mer egnet for andre miljøer. Linux og Java for eksempel. Innen bank- og finans ser man ofte at nye applikasjoner blir skrevet i javakode.

– Da tar du utgangspunktet i en del av funksjonaliteten fra stormaskin og flytter ut. Vi ser derimot lite til rene teknologiprosjekter som skal tømme stormaskinen for last. Det er sjelden noen god forretningsidé, fordi enkelte løsninger fungerer utmerket godt der de er, konstaterer Berntsen.

3 maskiner du aldri får se

En gang tok de opp digre rom. Siden har de krympet i takt med den teknologiske utviklingen. Stormaskinen er ikke lenger særlig stor i fysisk forstand. Skapet med hovedprosesser som gjør selve regnearbeidet tar kanskje opp et par kvadratmeter. I tillegg kommer de perifere systemene som disklagring og teip.

En ting som ikke har forandret seg er at stormaskinen som regel er godt skjult for langt på vei de fleste. Det er fullt mulig å jobbe på og med en slik i årevis, uten noen gang å ha sett utstyret med egne øyne. Slik er det også med Evrys investeringer.

I datasenteret på Fet har de to stykk stormaskiner, og ytterligere en et annet sted, som vi ikke får se og langt mindre får ta bilder av. Det hersker et strengt fotoforbud.

– Det er to stormaskiner i hver sine identiske datahaller. En primærmaskin A og en sekundær B. Hvis det skjer noe fysisk i den ene hallen har vi backup eller det vi kaller høytilgjengelighetssystemer på fagspråket. Vi har også geografisk redundanse med en tredje stormaskin i en fjellhall Telenor disponerer hvor vi leier plass.

Slik georedundanse er del av katastrofeberedskap, som inntreffer dersom hele installasjonen på Fet skulle bli satt ut av drift.

Det hender at stormaskinene nevnes i nyhetsbildet, som her på digi.no i forbindelse med nedetid for norske banktjenester. Skal vi tro Berntsen, er det sjelden eller aldri at selve stormaskinen svikter.

– Hvor ofte må dere sette maskin B i drift, for eksempel?

– Sjeldnere enn én gang i året, faktisk. Vi har vel ikke sett nedetid på den typen komponenter i det hele tatt. Men det kan skje automatiske «failovers» på nettverksutstyr. Et nettverkskort på en svitsj kan for eksempel ryke, forklarer Berntsen.

• Her er snittlønna for 25 ulike språk i Norge - sjekk oversikten

– Først til å industrialisere faget

Stormaskinekspertisen til Evry jobber i selskapets hovedkvarter på Telenor Fornebu. Går det et skille mellom dette miljøet og andre avdelinger? Forekommer det kompetanseoverføring på tvers av avdelingene her?

– De jobber delvis på egen øy, men det er ikke bare negativt. Det er en veldig spesialisert profesjon å drive stormaskin. De jobber i samme kontorlandskap som de som drifter blant annet Linux-servere. Prosesser som hvordan vi kjører avregning og overvåkning kan det være erfaringsutveksling innen. Den nyere generasjon har nok lært en del av stormaskingenerasjonen, som var de første til å industrialisere faget og drive høytilgjengelighets IT-løsninger, noe som krever blant annet rutiner, prosesser og vaktordninger, røper Jon Berntsen.

IBMs stormaskin trenger ikke å kjøre det spesialiserte operativsystemet z/OS. Den kan også kjøre svært mange virtuelle Linux-maskiner samtidig, med det gjør ikke Evry i noen særlig grad.

– Rent prosentvis er vår andel av Linux-partisjoner lav. Men vi vurderer også økt bruk av det. Vi ser at hvis det er en måte å flytte over til en del av maskinen som har en annen prisstruktur, så kan det være enklere enn å flytte over til annen maskinvare og andre utviklingsverktøy. Det er også litt styrt av IBM hvor mye de velger å åpne sin egen proprietære plattform.

Mange går av med pensjon

Det har vært et samarbeid med enkelte norske utdanningsinstitusjoner for å skaffe til veie kompetanse på Cobol og stormaskin, men ifølge Berntsen har det «ikke vært veldig intensivt». Han nevner at de tidligere kunne rekruttere noe fra IT-ingeniørlinjene på Gjøvik.

– Det er lite som skjer i det ordinære skoleverket på denne fronten nå. Både vi og andre, som erkjenner at plattformen skal vare lenge, må derfor inn med mer målrettet opplæring. Både på Cobol-siden, men kanskje enda mer på driftssiden av stormaskin. Personalet vi har i dag er svært dyktige seniorer. I løpet av en tiårsperiode har veldig mange av dem tatt pensjonen sin og trukket seg tilbake.

– Man trenger derfor et tilsig av kompetanse, ungt blod for å kalle det det, også på stormaskinområdet. Det trodde man ikke for ti år siden, sier Berntsen.

Berntsen har selv bakgrunn som elektroingeniør. Han rakk å jobbe med stormaskin en periode, før han tidlig på 1990-tallet videreutdannet seg og konverterte til en karriere som leder av teknologimiljøer.

Miljøene må fornye seg

Evry skulle gjerne sett at stormaskin fortsatt fantes i pensum for norske teknologistudenter, altså at det eksisterte et utdanningstilbud.

– Svaret på det er ja. Det kan vi sikkert også selv påvirke. Vi kommer til å se oss litt rundt. Skal vi planlegge for lang horisont, og det må vi, så må vi begynne arbeidet med å fornye miljøene. Samtidig kjøper vi også en del av stormaskinkompetansen fra IBM. De har en del ressurser både i Norden og globalt, og de har egne skoler blant annet i Sverige, spesielt på Cobol-programmering.

Som nevnt jobber det om lag 60 i Evry Norge med stormaskin og Cobol. Fordelingen mellom drift og programmering er omtrent lik, 50 / 50. Ifølge Berntsen leier de inn minst like mange, antakelig litt flere enn det, gjennom samarbeidet med IBM, selv om det dreier seg mer om basisdrift.

– Drift av applikasjoner er mer kundeorientert. Den kompetansen sitter her på huset. Så kommer Cobol-programmererne over det igjen, som også sitter her, sier Berntsen når digi.no treffer ham i Telenors signalbygg på Fornebu.

Avviser krise

I en annen sak opplyste Evry at snittalderen på ansatte de som jobber med stormaskin var rundt 60 år. Det var i fjor, da selskapet også var nødt til å hente inn en pensjonist for å oppgradere kritisk infrastruktur.

En god del begynner ifølge Berntsen å nærme seg pensjonsalder. Han avviser likevel at det gir grunnlag for krisestemning i Evry.

– Nei, snittalderen er høy, men vi har fortsatt noe tid på oss for å sørge for at det kommer inn nye krefter. De som er her er også svært gode til å lære bort. Mange av dem har holdt på med dette i hele sitt arbeidsliv.

Kan bli enda mer automatisert

Stormaskin er i utgangspunktet en veldig automatisert plattform. Det går milliarder av transaksjoner gjennom godt utprøvde applikasjoner.

For å ta et par aktuelle eksempler. I snitt gjør en bankkunde to-tre transaksjoner hver eneste dag. Det er bare å gange opp. Transaksjonsnivået kan være langt høyere enn dette, for eksempel under handletopper som «black friday», forklarer Berntsen.

– Det går også 15.000 batch-jobber hver natt uten at vi trenger å ta i det. I framtiden kan det bli enda mer automatisert, sier Jon Berntsen og sikter blant annet til lovende utvikling innen kunstig intelligens (AI) for videre automasjon.

• Geniet med norske aner: Stormaskinens far Gene Amdahl er død