Ruller ut nye funksjoner i mobilbanken i et forrykende tempo: – Det går ikke alltid å forholde seg helt til planer

BJØRVIKA, OSLO (Digi.no): Rundt ett år har gått siden DNB rullet ut en helt ny mobilbank bygget på skyplattformen AWS med «native» apper skrevet i Swift på IOS og Kotlin på Android. Fra å tidligere ha jobbet etter «fossefallsmetoden» blir den nye mobilbanken bygget ved hjelp av smidige metoder, der produktteamet i stor grad er selvgående og kontinuerlig ruller ut nye funksjoner basert på blant annet innspill fra brukerne av appen.

– Det er hver eneste måned noe nytt i appen som er kundedrevet, forteller Oscar Nordström, produkteier for mobilbanken i DNB.

Ingjerd Blekeli Spiten, leder for personmarkedet i DNB, forteller at det har vært rundt 25 «lanseringer» i appen siden den kom ut for ett år siden. Hun er stolt over at appen nå har fått 4,7 av 5 poeng i App store – og at så mange som 300.000 - 350.000 unike enheter logger seg inn i appen hver dag. Totalt har appen over 1 million brukere, hvorav 900.000 kunder er aktive brukere.

En stadig større andel – over 40 prosent – av transaksjonene DNB-kundene gjennomfører, gjøres nå via mobilbanken. Og det gjøres over 1 million saldosjekker om dagen fra appen. Men det er fortsatt rundt 400.000 daglige brukere som bruker den web-baserte løsningen – og dette holder seg ganske stabilt.

Vellykket omlegging

Blekeli Spiten forteller at det å jobbe smidig (agilt) har betydd ganske store endringer for ledelsen i bedriften, inkludert henne selv. Det har ikke vært uten utfordringer, men i det store og hele har endringene vært positive, mener hun.

– Vi sa at teamet skulle jobbe med stor autonomi, noe som er nytt for oss ledelsesmessig. Men resultatet viser at det har vært en stor suksess. Det har vært opp til teamet å velge hva de mener er viktig, sier Blekeli Spiten.

– Det er en helt ny måte å jobbe på, og jeg mener vi driver med det ypperste av innovasjon innenfor et stort selskap.

Oscar Nordström legger til at det å jobbe agilt også betyr at man ikke alltid kan forholde seg helt til planer – for eksempel når det plutselig kommer nye muligheter fra tredjepartsleverandører, ønsker om nye funksjoner fra kunder, og så videre. Da kan teamet velge å begynne å jobbe med nye funksjoner som ikke opprinnelig var planlagt.

– Jeg stoler hundre prosent på teamet, og de viser gang på gang at de er tilliten verdig, sier Blekeli Spiten.

Med denne måten å jobbe på, blir kommunikasjon desto viktigere – og DNB bruker derfor Workplace by Facebook til kommunikasjon, i tillegg til at utviklingsteamet ofte poster innlegg for å fortelle andre i banken om hva de holder på med.

Fakturaskanning og «Penger til overs»

Kundetilbakemeldinger er noe av det som i størst grad styrer utviklingen og prioriteringen av nye funksjoner i mobilbanken. Som eksempel nevner Nordström hvordan du tidligere måtte gjennom mange skjermbilder for å betale regninger, men at de etter tilbakemeldinger fra kundene nå har valgt å legge opp til at alt gjøres fra én side i appen.

En av de nyeste funksjonene er det DNB kaller «Penger til overs», som gjør at du etter hvert som du legger regninger til forfall kan se hvor mye penger du vil ha igjen på kontoen.

– Vi sitter jo hele tiden og kalkulerer, hvor mye har jeg igjen etter at betalingene er gjort? Det kan jo vi i banken finne ut veldig enkelt – vi vet jo hvilke kommende betalinger du har og saldoen din i dag. Og så kan du si hvor mye du kommer til å få i lønn, så kan vi regne ut hvor mye penger du vil ha igjen på kontoen til enhver tid.

Nytt er også at mobilbanken får stadig flere personlige tilpasninger, og skal gi bedre innsikt i hva du bruker penger på. Nå i januar kom muligheten til å kategorisere pengebruken, slik at du kan se hvor mye penger du har brukt i ulike butikker eller på ulike tjenester i løpet av en måned eller et år. For eksempel hvor mye har du handlet mat for på Rema 1000 eller Meny og hvor mye penger bruker du på strømmetjenester.

– Vi har prøvd å gjøre den så smart som mulig. Vi jobber også med mulighet for at man skal kunne endre kategorier, og tagge ting. For eksempel hvis man skal arrangere et bryllup eller en guttetur, så kan man tagge dette og få oversikt over hvor mye man har brukt på dette.

En annen ny funksjon, som på kort tid har blitt blant de mest populære, er fakturaskanning. Det betyr at du kan ta bilde av en papirfaktura – eventuelt en faktura på en PC-skjerm – og så vil mobilbank-appen automatisk hente ut informasjon om kontonummer, KID, beløp og så videre. Dermed slipper du en masse manuell inntasting, noe som er spesielt nyttig når man skal betale regninger fra en mobiltelefon.

Blant de ferskeste nyhetene er at appen nå bedre tilpasser seg skjermen på store enheter som Ipad, med mer informasjon på skjermen. Dette var også en funksjon som kom nå i januar.

Selv om teamet har fått på plass mye av de funksjonene de har ønsket seg, understreker Nordström at appen aldri kommer til å bli ferdig.

– Vi girer mer opp enn ned. Det kommer mye mer rundt oversikt over egen økonomi, og hva man bruker pengene til. Vi ser også på andre ting utenfor banken – som for eksempel biløkonomi. Hva er totaløkonomien ved å ha en bil?

Vil gå over til SwiftUI

Mobilbanken utvikles av et tverrfaglig team på rundt 30 personer. Men ulike miljøer fra hele banken involveres ofte i utviklingsprosessen.

– Totalt involverer vi hele banken. Med design, front-end, backend, forretningssiden, brukertesting og så videre, så er vi kanskje mellom 30 og 50 involvert.

Som nevnt innledningsvis er appene bygget ved hjelp av programmeringsspråkene Swift på IOS og Kotlin på Android-versjonen.

– Men vi har en drøm om å gå mot SwiftUI på IOS. Men det er ganske tidlig å gjøre det.

SwiftUI er et nytt rammeverk for Swift, som Apple lanserte på sin utviklerkonferanse i fjor sommer. Det gjør det enklere å spesifisere hvordan brukergrensesnittet i appen skal se ut, med færre linjer kode enn hva som tidligere har vært nødvendig. Det hele kan kanskje ha visse likheter med web-verdenens React.js, et rammeverk for å bygge brukergrensesnitt med Javascript.

– Men rammeverket i bunnen av appen er bygget på en slik måte at vi nesten kunne gått over til SwiftUI allerede. Vi kan gjenbruke komponenter på tvers, sier Nordström.

Det å få tak i gode utviklere er en utfordring for de fleste bedrifter – og Nordström forteller at de i DNB har et prosjekt de kaller «greenhouse architects», som går ut på å få juniorutviklere opp på seniornivå så fort som mulig.

– Målet er at de skal bli gode arkitekter, og kunne jobbe med enterprisearkitektur.

Mange av greenhouse-utviklerne har fått jobbe med mobilbanken, og noen har også gått videre med å jobbe med bankens kjernesystemer.

– På den måten får de se hele banken. Vi er én bank, med ett felles mål. Det kan være ganske spennende å bytte mellom de ulike teamene.