– Jeg skulle gjerne ha kodet mer selv

MØLLEPARKEN, OSLO (digi.no): Ni måneder har gått siden Vivaldi Technologies lanserte det som nå er den eneste norske nettleseren, etter at nettleserdelen av Opera Software ble solgt til Kina. Digi.no har derfor møtt grunnleggeren av begge selskaper, Jon von Tetzchner, for å høre om litt om status og planene framover.

Siden lanseringen i april har det kommet seks større oppdateringer til Vivaldi. Det dreier seg om punktoppdateringer av versjonsnummeret, men von Tetzchner mener at hver av disse oppdateringene utgjør større oppdateringer enn det som er nytt i fullversjonene til noen av konkurrentene.

– Vi er litt konservative og syns det er litt fjollete å oppdatere tallet hver sjette uke, sier von Tetzchner.

Les også: Jon vil kopiere Opera helt ned til smådetaljene

Unik funksjonalitet

Den hittil nyeste versjonen av Vivaldi, 1.6, kom forrige uke. Sentralt i denne versjonen er ny fanefunksjonalitet, inkludert å kunne gi navn på grupperte faner og å få varsler når innholdet i fanene har blitt oppdatert.

Ifølge von Tetzchner er selskapet ikke bare opptatt av å tilby ny funksjonalitet, men også av å finpusse detaljene.

– Det handler om konstant innovasjon på alle deler. Det er ingen del av koden som vi anser som ferdig. Alt skal forbedres hele tiden, det er ingen kode som får ligge i fred, sier han og viser til hvordan Notater-funksjonaliteten har endret seg. Når man nå markerer en tekst i nettleseren og lager et notat av dette, lagres ikke lenger bare teksten og en lenken til websiden, men også automatisk et skjermbilde av siden.

– Vi fant ut at dette veldig ofte var en naturlig ting å gjøre, sier von Tetzchner. Han beskriver dette som en journalistfunksjon, men også for dem som skriver en avhandling og ønsker å ha lange sitater helt korrekt.

Tingenes internett

En annen funksjon von Tetzchner trekker fram, er IoT eller tingenes internet.

– Når vi for eksempel legger til støtte for Philips Hue [tilkoblet belysning, journ. anm.], så mener jeg at det er en del av en veldig bevisst og stor strategi som kan trekkes tilbake i tid til hva vi holdt på med i Opera. Jeg har vært veldig opptatt av IoT veldig lenge, og jeg opplever det som en stor problemstilling at det mangler standardisering av hvordan du aksesserer og programmerer Internet of Things, sier von Tetzchner.

– Det av vi legger inn denne funksjonen å kunne styre lys, det handler om å si at vi har ambisjoner utenfor boksen, denne boksen du sitter med – pc-en eller mobiltelefonen eller lignende. Det finnes en verden utenfor det, og vi mener at vi skal koble oss til den verdenen, sier han.

Han beskriver implementeringen som et innspill i retning av hvordan IoT bør standardiseres.

– Vi skal ligge i en posisjon hvor vi skal lede vei, sier von Tetzchner.

Webteknologi også i GUI-et

Selv om det er betydelig deler av Vivaldi-nettleseren som bygger på C++ og kompilert kode, så er også mye av selve nettleseren bygget på webteknologi.

– En av fordelene med å bruke Chromium, er mulighetene til å kjøre forskjellige tråder. Da kan vi kjøre brukergrensesnittet i en separat tråd. Dette er webteknologi og gjør det teknisk mulig for oss med den spenstige følelsen du har på veldesignede websider eller -applikasjoner. Det får også vi til, og det merker du nok når du bruker programvaren. Den er mer fargerik, det er mer animasjoner og detaljer og fleksibilitet til å tilpasse oss brukeren, forteller von Tetzchner.

Dette gjenspeiler seg i utviklingsteamet.

– Majoriteten av de gutta som jobber her, jobber faktisk med webteknologi. De møter dermed en del av de samme problemstillingene som det en webdesigner vil møte. Men vi har en del som jobber på C++-nivå, mot Chromium og lignende, sier han.

– Webteknologien gjør det mulig for oss å ha det samme brukergrensesnittet på tvers av ulike plattformer, uten at de skal se helt like ut. For det skal i mest mulig grad føles «native» selv om et er webbasert. Fordi de har en felles kodebase, klarer vi å levere Windows-, Mac- og Linux-versjonene samtidig. Tanken var å inkludere også Android, men det klarte vi ikke i første omgang. Men det kommer, sier han, uten å si noe nærmere om tidsplanen for dette.

– En annen fordel er at våre utviklere kan sitte og jobbe på dette tunge verktøyet og kan se endringene i sanntid, uten kompilering. Det blir en helt annen måte å jobbe på, og det er derfor vi har klart å gjøre såpass mye som vi har klart i løpet av den relativt korte perioden som vi har jobbet med koden, sier von Tetzchner.

Litt kode har han også bidratt med selv

– Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg har lagd mange linjer med kode. Jeg har lagd noen, men det skal sies at de linjene ikke har blitt lagt inn. De er i epostdelen, sier von Tetzchner. Epostklienten er blant de tre store nyhetene som det nå jobbes med, i tillegg til synkronisering og den nevnte Android-utgaven.

Koden von Tetzchner har skrevet, dreier seg om spesialhåndtering av mailingslister.

– Jeg skulle gjerne ha kodet mer, men har ikke nok tid. Dessuten er de andre gutta mye flinkere enn meg, sier han.

Prioritert funksjonalitet?

Vivaldi har ingen klar entydig prioriteringsliste over hva som skal implementeres av forbedringer og ny funksjonalitet.

– Noen brukere klager over at vi ikke prioriterer riktig. Men det finnes ikke én prioritering som er riktig for alle individuelle brukere. Når man spør alle dem som sier at man skal prioritere de viktigste tingene først, om hva de viktigste tingene er, så får man vidt forskjellige svar.

– I stedet drives det litt av hva brukerne sier, hva vi mener og hva vi har lyst til. Så det er ikke bare én liste. Det er en iterativ prosess hvor vi diskuterer og finner ut hva som er optimalt for den og den oppgaven. Så er det noen ganger forskjellige meninger, og da legger vi inn en opsjon.

Von Tetzchner sier at denne arbeidsflyten åpner for at man får en helt annen type produkt.

– Det er mange måter å utvikle på. Vi er helt klart mest i retning av «rapid prototyping»-prinsippet. Det har etter hvert blitt veldig mye fokus på scrum og lignende løsninger som er veldig resultatorienterte. Mens vi er veldig opptatt av innovasjon, som jeg tror er veldig vanskelig å sette inn i konkrete former. Du kan ikke si, «nå skal vi innovere!», sier von Tetzchner.

Tar hver bruker alvorlig

Selv om Vivaldi også har brainstorming-sesjoner, så handler langt mer om individuelle innfall. Von Tetzchner forteller at støtten for Philips Hue ble implementert etter at en ansatt hadde fått «et nytt leketøy» som han kom på jobben med for å vise de andre, som alle var begeistret for.

– Den metoden var alltid det jeg syntes var fryktelig morsomt i Opera, der hvem som helst kunne komme med en idé, og så lager vi den – i stedet for at alt er bestemt til enhver tid, sier han.

– Vi kan ikke forbedre alt på samme tid. Men vi tar hver enkelt bruker alvorlig og kan godt gjøre en tilpasning som én enkelt bruker ber om, siden det sannsynligvis også er andre som har behov for det samme. I alle fall dersom det er relativt enkelt å få til. Det er en kompleksitet som vi er villige til å ta, forteller von Tetzchner.

Spres av «superbrukere»

– På mange måter føler jeg at Vivaldi er det perfekte produktet for nesten alle, men den typen laster ned et slikt produkt, er den typen som leser digi.no – avanserte, tekniske brukere. De er ikke redde for å laste ned et produkt og teste det. Den er den sammen typen brukere som andre spør om råd, om hvilken browser de skal bruke, eller til hjelp med pc-en eller lignende, sier han.

Von Tetzchner mener denne typen brukere også kan hjelpe vanlige brukere med å tilpasse og justere nettleseren til deres bruk, i stor grad smådetaljer.

– Men antageligvis har de ikke behov for 99 prosent av funksjonaliteten. Men den ene prosenten av funksjonaliteten gjør at nettleseren er bedre for dem enn noen annen nettleser. En nettleser er et produkt folk har et personlig forhold til, mener han.

For utviklere

Samtidig er mange av de avanserte brukerne også utviklere. Selv om de fleste nettlesere i dag leveres med relativt omfattende sett med utviklerverktøy. Von Tetzchner nevner blant annet muligheten for å se faner side ved side med ulike zoom-nivåer og tastatursnarveier til det aller meste.

– De fleste utviklere bruker fryktelig mye tid i nettleseren. Det å ha et verktøy som faktisk er optimalisert, har mye å si. En vanlig utvikler i dag har ofte en stor skjerm, gjerne 4K eller 5K. Dersom du ser på en webside som er på 1300 punkter, så ser jo det bare dumt ut. Så i vårt tilfelle kan du jo legge dem side ved side ved å legge dem i en fanestabel, og med flere fanestabler kan du veksle mellom disse, som om du skulle ha flere skjermer, forklarer von Tetzchner.

– På sikkerhetssiden er kanskje det viktigste det vi ikke gjør – vi monitorerer ikke bruk. Vi er veldig opptatt å ta vare på privatlivet til våre brukere, og det inkluderer hvordan de bruker browseren. På den ene siden hadde dette vært interessant å vite, men samtidig så er det slik at vi ser på det som viktigere det brukerne forteller oss hva de vil, enn å basere det på overvåkning, forteller han.

På spørsmål om Vivaldi deltar til standardiseringsarbeidet slik Opera var kjent for å gjøre, svarer von Tetzchner at selskapet ikke er klare for dette riktig ennå.

– Opera var veldig involvert i W3C. Vi er ikke der ennå, men over tid ønsker vi å bygge opp kompetanse også her. Men foreløpig prioriterer vi selve produktet, forteller han.

Raskt vekst til nå

Vivaldi har i dag 37 ansatte. Selskapet har vokst mye fortere enn det Opera gjorde i sin tid, men nå har dette blitt betydelig roet ned, selv om det kommer til to ekstra ansatte tidlig på nyåret.

I underkant av halvparten av de ansatte i selskapet sitter i Oslo, men resten er fordelt på Island, USA og litt her og der. Tyngden er på teknisk side, og mange er tidligere Opera-ansatte.

Von Tetzchner skryter uhemmet av hva utviklerne i sin tid fikk til i Opera med nettlesermotoren Presto, blant når det gjaldt minnehåndtering på enheter med begrensede ressurser.

– Kodebasen i Presto var jo fantastisk. Men kode som ikke vedlikeholdes begynner å lukte dårlig etter en stund. Heldigvis har vi flere av disse vanvittig dyktigere utviklerne her nå, og det er jeg stolt av, sier han. For han understreker at det ikke har vært mangel på tilbud til mange av dem som etter hvert har sluttet hos Opera.

Men von Tetzchner påpeker også at Vivaldi har flere HR-ansatte (tre) enn det som i gjennomsnitt er vanlig i bedrifter av denne størrelsen.

– Det er viktig å ta vare på vare på de ansatte. Vi ønsker å ha lykkelige ansatte som trives med det de holder på med. Det er også viktig å ha relevant kompetanse internt, så vi insourcer. Vi lager vår egen mat og slikt, og er nesten som en familie, mens brukerne blir vennene våre. Det er tette forhold, sier Vivaldi-sjefen.

Bør bli ledende i Norge

Von Tetzchner mener at Vivaldi på sikt bør kunne bli Norges ledende programvareselskap målt i brukermasse.

– Vi var oppe i 350 millioner i Opera, så det er et langt stykke vei å gå for å komme dit. Vi trenger mellom 3 og 5 millioner for å gå rundt, og er på god vei mot den første millionen brukere, sier han.

Foreløpig er det von Tetzchner selv som finansierer hele driften.

– Det gjøres fordi vi ikke har lyst til å oppleve det vi opplevde med Opera hvor andre ting blir viktigere enn produktet. Produktet, brukerne og de ansatte må komme først. Slik skal vi ha det, og alle ansatte er også eiere i selskapet.

Inntektene er stort sett fra søk og noen av bokmerkene som er inkludert.

– Vi også er veldig opptatt av at de bokmerkene vi inkluderer, er noe brukerne faktisk vil bruke. For hvis ikke, tjener vi absolutt ingenting. Samtidig får vi misfornøyde brukere, sier von Tetzchner.

Inntekter

Han beskriver forretningsmodellen som veldig enkel, og at selskapet jobber med å få flest mulig brukere. Men dette skjer på en litt annen måte enn for de store nettleserleverandørene, som allerede har stor distribusjon og betydelige reklamebudsjetter.

– Vi er nødt til å differensier oss og å lage best mulig produkt. De andre har ikke det samme incentivet til å komme med nye ting som det vi har. Det handler om mye av det samme som vi så i Opera, hvor vi merket oss at brukerne ble veldig entusiastiske overfor produktet, og fryktelig mange av de entusiastiske Opera-brukerne har flyttet seg over til Vivaldi, sier von Tetzchner.

Spesielt innen Linux-miljøet har Vivaldi fått sterk støtte.

– Vi er veldig stolte av dette, for det er en krevende brukergruppe.

Von Tetzchner understreker likevel at det er viktig å være tålmodig og viser til at historien til Opera viser at det kan ta lang tid å få fotfeste, ikke minst i Norge. I dag finner man flest Vivaldi-brukere i Japan, foran USA, Russland og Tyskland.

– Norge ligger i dag kanskje et sted på topp 30-listen, men har potensial til å ligge veldig høyt på den listen, mener Vivaldi-sjefen.

Les også: Hodeflukten i Opera har pågått lenge