Planen klar for felles journal. Lemper kostnaden til kommuner og leverandører

Ti år etter stortingsmeldingen Én innbygger, én journal, har KS lagt frem et sentralt styringsdokument for et «felles journalløft i kommuner».

Satsingen skulle sikre at pasientopplysninger følger pasienten, at helsepersonell har tilgang til nødvendige data og bidra til gode digitale helsetjenester. I 2021 fikk KS ansvar for å Felles kommunal journal som skulle sikre at helsepersonell i kommunene – som legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjon – kunne jobbe i samme journalløsning.

I fjor høst viste det seg at regjeringen ikke vil betale for en sentral satsing.

− Det anses ikke som mulig å realisere det overordnede målbildet innenfor de foreliggende rammebetingelser, skriver KS i dokumentet.

KS nedjusterer derfor ambisjonsnivået, og vil prøve og feile seg frem til en løsning som dekker deler av den opprinnelige ambisjonen.

Utgiftene ber de kommunene og leverandørene ta.

Utprøving

I statsbudsjettet for 2023 var regjeringen tydelig på at det ikke skulle settes av penger til et felles journal-løft. Isteden pekte de på en ny «helseteknologiordning» som er tenkt å støtte innføring av ny teknologi i helsesektoren. Ordningen ble først nevnt i Hurdalsplattformen, og er under utredning.

− Oppsiktsvekkende, svarte styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen den gang.

KS var nemlig svært nær å levere styringsdokumentet som skulle vise hvordan de ville løse problemet, etter to år med egen utredning.

Dermed måtte de kaste seg rundt og endre tilnærming. Svaret til KS er å gjennomføre «konkrete utprøvingsprosjekter» i en toårs periode.

− Sentrale rammebetingelser og bestillinger har blitt endret flere ganger, skriver KS i dokumentet.

Den nye tilnærmingen er basert på «konkrete utprøvinger med sikte på globalisering, industrialisering og utvikling til nasjonale tjenester, i tillegg til tiltak for økt samordning overfor leverandørmarkedet».

Endringene i rammebetingelser blir også pekt på som årsaken til de lite konkrete planene for finansiering.

Finansiering den største risikoen

I harde tall anslår KS at den sentrale koordineringen vil koste 31 millioner i første fase. Til sammenligning har utredningen av behovet gjennom Akson, og kostet over 160 millioner kroner.

Da har KS har estimert kostnadene for de årsverkene som skal bidra sentralt i prosjektet og i Norsk Helsenett.

Kostnadene til utvikling, anskaffelse og gjennomføring av selve utprøvingen er ikke tallfestet i dokumentet.

− Finansiering er sannsynligvis den mest krevende oppgaven og representerer dermed også den største risikoen for videreføring av prosjektet og måloppnåelsen, på kort og på lang sikt, skriver KS i dokumentet.

Det finnes nemlig ingen sikker kilde til finansiering, verken av de sentrale prosjektressursene eller selve utprøvingsprosjektene.

Regningene skal til kommunen og leverandørene, melder KS.

Kommunene må ta regningen

− Utprøvingskommunene har ansvaret for gjennomføring av utprøving i egen kommune, inklusive ansvar for å finansiere egne prosjektaktiviteter, slår KS fast.

Det er altså kommunen som må hente penger, enten fra egen kommunekasse eller gjennom søknad til ulike støtteordninger, som helseteknologiordningen.

KS tror viljen er der.

− Det har kommet relativt tydelige signaler om vilje til direkte eller indirekte finansiering av spesielt lokale tiltak i den enkelte kommune, men også finansiering av sentrale ressurser, skriver de i dokumentet.

Ber leverandørene ta risiko

Også leverandørene blir bedt om å ta sin del av investeringen.

Dersom løsningene leverandørene bygger kan gi inntekter senere, gjennom lisenser eller annen tjenesteprising, bør leverandørene kunne være villig til å investere i utviklingsarbeidet, mener KS.

Men, som de selv er inne på:

− Det er lite realistisk å se for seg at leverandører er villig til å bevilge midler uten noen form for forventning om tilbakebetaling.

Risikoen leverandører løper gjennom å bygge nye IT-løsninger i ulike «utprøvingsprosjekter» uten noen garanti for at løsningen kan selges etterpå, er stor. Derfor må en slik løsning «betinge en enighet om fordeling av kostnader gitt at en utprøving ikke gir ønsket eller realiserbart resultat», mener KS.

Hvor kommunene skal få penger til å finansiere programvare de likevel ikke velger å bruke etter utprøvingen, er uklart.

Løser ikke alt

832 ganger neves ordet utprøving i styringsdokumentet.

Tilnærmingen skal gi læring og erfaring som skal bringe Norge nærmere målet om én innbygger, én journal.

− Målbildet om en felles plattform er utgangspunkt for gjennomføringsfasen. Selv om utprøvingene ikke realiserer hele målbildet, er målsettingen at de så langt det er mulig skal bidra til delvis realisering, skriver KS.

Hvor nær målet vi kommer, er altså for tidlig å si.