IT-POLITIKK

Kontrollhøring på Stortinget om milliardprosjektet Akson

Stortingets kontrollkomité besluttet tirsdag at det blir høring om milliardprosjektet Akson og bruken av konsulenter i Direktoratet for e-helse.

Både den sittende og den forrige direktøren i Direktoratet for e-helse må møte til høring i Stortinget.
Både den sittende og den forrige direktøren i Direktoratet for e-helse må møte til høring i Stortinget. Foto: Marianne Gjessing

Akson skulle levere et nytt, felles journalsystem for Kommune-Norge. Prosjektet var anslått å kunne koste inntil 22 milliarder kroner.

Nå må både den sittende og den tidligere statsråden, og den sittende og tidligere direktøren i Direktoratet for e-helse møte i Stortingets kontrollkomité.

Saksordfører Even Eriksen fra Arbeiderpartiet vil ha høring før påske.

– For noen timer siden besluttet en enstemmig kontrollkomité at vi vil ha en høring om saken. Det er basert på den alvorlige kritikken fra Riksrevisjonen, og at det fremdeles er langt igjen til målstreken for digitalisering av helsevesenet. Det til tross for at Solberg-regjeringen har brukt mye penger på formålet, sa saksordfører Even Eriksen (Ap) til Aftenposten tirsdag ettermiddag.

Les også

– Uhemmet mye penger på konsulenter

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sendte før jul flere spørsmål til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap). Hun var kritisk til både Akson-innretningen og konsulentbruken da Bent Høie (H) var helseminister.

I svaret kommer det blant annet fram at inntil 31 prosent av årsverkene i Direktoratet for e-helse har vært innleide konsulenter de siste årene. Direktoratet ble opprettet i 2016.

Fram til 2019 ble det ikke gitt noen styringssignaler fra Helse- og omsorgsdepartementet om konsulentbruken, skriver Kjerkol i svaret til komiteen. I denne perioden ble det brukt 1,2 milliarder kroner på konsulenter.

Saksordfører Even Eriksen (Ap) mener den forrige regjeringen brukte «uhemmet mye penger» på konsulenter.

Tilbakeblikk på Akson

2013: Stortingsmeldingen Én innbygger – én journal setter mål om at pasientopplysninger skal følge pasienten, at helsepersonell skal ha tilgang til nødvendige data og at innbyggerne skal ha gode digitale helsetjenester. Helsedirektoratet får i oppdrag å utrede ulike løsningsalternativer.

2015: Helsedirektoratet overleverer utredningen til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I utredningen anbefales en felles nasjonal standardløsning for helse- og omsorgstjenesten.

2016: Helse Midt-Norge får i oppdrag å prøve ut felles helseplattform. Direktoratet for e-helse opprettes for å koordinere digitaliseringen av helsesektoren.

2017: Direktoratet for e-helse utarbeider på vegne av HOD et veikart for å nå målene i Én innbygger – én journal. Veikartet legger opp til en stor, sentral standardløsning.

2018: HOD ber Direktoratet for e-helse om å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU). I KVU-en anbefales en sentral standardløsning.

2019: HOD ber Direktoratet for e-helse om å starte et forprosjekt for videre utredning av det valgte alternativet. Prosjektet får navnet Akson.

2020: Både Legeforeningen og Oslo kommune erklærer at de ikke ønsker å være med videre i satsingen.

Høsten 2020 legger prosjektet frem et helt nytt løsningsalternativ, basert på plattform- og økosystemtilnærming fremfor en stor standardløsning.

2021 Akson deles i to: Felles kommunal journal skal sikre at helsepersonell i kommunene – som legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjon – kan jobbe i samme journalløsning. Program digital samhandling skal tilrettelegge for at den felles journalløsningen kan snakke med andre digitale løsninger i helsesektoren. 

Juni 2021 legger Riksrevisjonen frem sterkt kritikk av styringen av prosjektet og konsulentbruken i Direktoratet for e-helse

Knallhard kritikk

Etter åtte år med utredninger, og helomvending i innspurten, var det fortsatt svakheter ved løsningskonseptet, mente Riksrevisjonen da de leverte sin rapport om Akson sammen med rapporten om Direktoratet for e-helse sin konsulentbruk i juni 2021.

Utredningsarbeidet for Akson, som har pågått i åtte år, har produsert over 5000 dokumentsider og kostet over 160 millioner kroner.

Riksrevisjonen pekte på brudd i anskaffelsesregelverket i 11 av 14 undersøkte avrop, og rettet sterk kritikk mot styringen og gjennomføringen av Akson. De fant store forsinkelser og svakheter i styringen av Akson, og konkurransevridning i halvparten av Direktoratet for e-helse sine anskaffelser.

– Vi vil ta utgangspunkt i problemstillingene Riksrevisjonen så på. Detaljene her må vi komme tilbake til, men for oss er det også viktig å se på pengebruken som direktoratet har stått for, mangelen på kompetansebygging og styringen underveis. Dette har gjort at man har endt med et mangelfullt prosjekt som har forsinket andre deler av digitaliseringen av Helse-Norge, sier Eriksen.

Går videre under nytt styre og nytt navn

Selv om også Digi.no sommeren 2021 erklærte Akson for historie, er ikke arbeidet stoppet.

Gigantprosjektet er delt i to og har snudd fra hyllevare-konsept til åpen plattform-løsning.

 – Stortinget har i praksis gitt arbeidet et nytt mandat. «Akson» slik det ble forstått våren 2020, som anskaffelse av ett stort system, er skrinlagt, sa direktør Kristin Weidemann Wieland i KS i en pressemelding juni 2021.

KS jobber videre, sammen med kommunene og staten, med Felles kommunal journal, mens Direktoratet for e-helse holder i Program digital samhandling. Prosjektets tilnærming er åpen plattform og stegvis utvikling.

Prosjektet Felles kommunal journal jobber nå med å «konkretisere oppdraget» og «utarbeide et oppdatert styringsdokument».

I budsjettet for 2022 er det satt av 230 millioner kroner til arbeidet. Det oppdaterte styringsdokumentet skal være klart i slutten av 2022, og skal være ferdig politisk behandlet sommeren 2023. Høsten 2023 er planen å starte anskaffelser og integrasjons-arbeidet, fortalte Harald Hjelde, Prosjektleder Felles kommunal journal, på Ehin-konferansen høsten 2021.

 

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.