Datasentre

Basefarm åpnet Oslo-regionens største datasenter: – Det er bedre å ha datasenteret lokalt, enn på avsidesliggende steder

Basefarms datasenter i Rasta på Lørenskog, rett utenfor Oslo.
Basefarms datasenter i Rasta på Lørenskog, rett utenfor Oslo. (Bilde: Kurt Lekanger, digi.no)
EKSTRA
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »
Fra den høytidelige snorklippingen – i dette tilfellet en Ethernet-kabel. Ordfører i Lørenskog, Ragnhild Bergheim står for klippingen.
Fra den høytidelige snorklippingen – i dette tilfellet en Ethernet-kabel. Ordfører i Lørenskog, Ragnhild Bergheim står for klippingen. Bilde: Basefarm

RASTA (digi.no): Torsdag 16. november åpnet Basefarm sitt splitter nye datasenter i Rasta på Lørenskog, rett utenfor Oslo. Digi.no var til stede ved åpningen, og fikk også en omvisning inne på datasenteret. 

Datasenteret, Osl-5, har kostet mer enn 300 millioner kroner å bygge, og er med sine 6000 kvadratmeter Oslo-regionens største datasenter, og det største datasenteret til Basefarm. Men selv om datasenteret er nytt, er bygningen gammel – og ble fra 70-tallet brukt til produksjon av telefoner for det som da het Televerket.

Mener datasenterne bør ligge i sentrale strøk

Det bygges datasenteret i hele Norge, og av nyere prosjekter kan nevnes Lefdal Mine Datasenter utenfor Måløy, et datasenter som skal være Nord-Europas største. Det er også planer om å bygge det som kan bli verdens største datasenter i Ballangen i Nordland.

Felles for mange av de store datasenterprosjektene er at de gjerne befinner seg langt utenfor de store byene – og det mener Basefarm ikke alltid er en fordel for kundene. Det å få tjenester levert fra et datasenter langt inne i et fjell kan friste mange på grunn av sikkerhet og grønn drift, men Basefarm mener det ikke nødvendigvis alltid er slik. 

– Vi har fokusert mye på plassering og utforming. Vi er veldig nær Oslo, og det gjør at svartiden (latency) er veldig bra. I tillegg drar vi nytte av den beredskapen som finnes når man er nær en hovedstad, sa Fredrik Ohlsén, administrerende direktør i Basefarm under et arrangement for kunder og presse på åpningsdagen.

Fredrik Ohlsén, administrerende direktør i Basefarm, ved åpningen av det nye datasenteret på Lørenskog.
Fredrik Ohlsén, administrerende direktør i Basefarm, ved åpningen av det nye datasenteret på Lørenskog. Bilde: Basefarm

Ohlsén la blant annet vekt på at det er enkelt å få til redundans på både nettverk og strøm på grunn av nærheten til Oslo. Basefarm har også andre datasentere i nærheten, og kan dermed levere redundans ikke bare på nettverk og strøm, men også datasenter-redundans for de kundene som har behov for det. Det vil si at man sprer risikoen på flere datasentere. 

– Vi er også veldig nær de største IT-selskapene, og vi er nær Gardermoen. 

Det å ha kort vei til store og små IT-selskaper er viktig, mener han – og peker på at medarbeiderne til datasenterkundene bruker mye tid ved datasenteret, og at kort kjørevei og kort vei til byen er viktig for dem. 

– I tillegg er det slik at det å arbeide i Lørenskog, i stedet for langt inne i et fjell eller langt inne i en fjordarm, det er bra. Det er her det skjer, sa Ohlsén spøkefullt. 

Kundene utformer sine egne arealer

Den gamle bygningen har de siste årene vært brukt til lager, men var tidligere Televerkets gamle telefonfabrikk.
Den gamle bygningen har de siste årene vært brukt til lager, men var tidligere Televerkets gamle telefonfabrikk.

Anders Korshavn fikk jobb som sjef for datasenteret på Lørenskog for bare seks uker siden, etter å ha kommet fra Digiplex. Han fortalte at de opplever en veldig høy interesse for datasentere om dagen, og at Basefarm derfor valgte å bygge datasenteret selv om de bare hadde solgt rundt 25 prosent av de 6000 kvadratmeterne. Blant leietakerne er blant annet Sykehuspartner.

– Vår bransje er i sterk vekst og det bare blir flere og flere jobber i datasenterbransjen. Dette er bare begynnelsen.

Ohlsén fortalte at anlegget er ganske unikt fordi det er en eksisterende bygning, men at Basefarm likevel har en stor grad av fleksibilitet når de skal bygge ut. 

Forretningsmodellen til Basefarm er at det skal være kundene som selv i stor grad bestemmer hvordan de vil ha det. Basefarm leverer skallet rundt – lokalene, samt kjøling, strøm, datalinjer, nødstrømsaggregater, brannslukking, redundans og så videre. På en omvisning i lokalene fikk vi se hvordan noen kunder hadde valgt å bygge «bur» hvor datarackene var plassert, og de selv kunne styre hvem som skal ha adgang til utstyret. En av kundene ville til og med ha enda et lag av sikkerhet, med en ekstra sluse med kodelås – i tillegg til all den øvrige sikkerheten som er standard. Andre kunder valgte mer tradisjonelle løsninger. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bilde: Basefarm

Noen kunder krever også såkalt EMP-sikkerhet, altså at utstyr er skjermet mot elektromagnetiske impulser av den typen man kan få ved en kjernefysisk sprengning eller bruk av såkalte EMP-generatorer. 

Den totale kapasiteten er på mer en 10 megawatt (MW), og det garanteres 100 % oppetid på både strøm og kjøling. Det er redundante føringsveier på fiber inn til bygget. Datasenteret blir nå sertifisert som et såkalt «tier 3» datasenter, som er det nest øverste nivået når det gjelder motstandsdyktighet og sikkerhet. 

På grunn av svært strenge sikkerhetsregler fikk vi ikke anledning til å ta egne bilder fra innsiden av datasenteret, og må derfor nøye oss med å videreformidle «klarerte» bilder tatt av en fotograf Basefarm hadde leid inn. Du kan se flere bilder fra datasenteret i bildekarusellen nederst i artikkelen. 

– Norge er godt posisjonert til å drive datasentere

Finn Kristian Aamodt, senior VP i Innovasjon Norge, var svært fornøyd med å ha fått nok et datasenter i Norge – og la vekt på miljøaspektet ved å ha denne typen datasentere nettopp i Norge.

– Datasenterindustrien er en voksende bransje. Ifølge IBM er 90 prosent av alle data som er lagret, lagret de siste to årene. Tre prosent av all strømforbruk i verden går til skyen – det vil si til å drifte datasentere. Det ventes at forbruket vil øke opp til 10 prosent i 2030, og det vil bli en kamp om strømmen. Det vil også bli en kamp om å posisjonere seg som grønn og bærekraftig, sa Aamodt.

Datasenteret på Rasta kan skalere opp til 12 megawatt, og om dette skulle vært i Tyskland og drevet av strøm fra kullfyring, ville man ifølge Aamodt snakket om 44.000 tonn CO2 i året. 

Bilde: Basefarm

– Norge er derfor meget godt posisjonert, med tanke på vårt overskudd på grønn kraft.

Det nye Basefarm-datasenteret har for øvrig en såkalt PUE-faktor (Power Usage Effectiveness) på 1,1, som sier noe om hvor energieffektivt det er. Har datasenteret en PUE på 1,0 betyr det at det ikke er noe «overhead» i form av strøm til for eksempel kjøling, lys eller andre ting som ikke er rent IT-utstyr. En PUE på 1,1 regnes som svært bra, og er det samme som for konkurrenten Digiplex' datasenter ved Fetsund.

Aamodt la vekt på at behovet for datakraft vil øke kraftig de neste årene, på grunn av blant annet tingenes internett. Når stadig flere enheter kommer på nett, samles det inn mer og mer data – og disse dataene skal lagres og prosesseres ett eller annet sted. Ifølge Ericsson ventes det at det vil være 50 milliarder IoT-enheter innen 2020. 

– Norge har også en meget omfattende datalagringsstrategi, som sier at offentlige enheter om mulig skal legge sine data i skyen. Denne strategien vekker internasjonal oppmerksomhet. 

Aamodt mener at Norge er veldig godt posisjonert, blant annet takket være tiltak som er gjort i den senere tid for å gjøre det lettere å drifte datasentere i Norge. Her nevnes blant annet reduksjon av elavgift.

– Det gjør at Norge kommer meget godt ut på strømpriser. Vi er i realiteten billigst, hevder Aamodt, og nevner også regjeringens nye forslag om å fjerne den såkalte verk og bruk-regelen som gjør at norske datasentere må betale eiendomsskatt. Dette vil ta bort mye av usikkerheten, sier han.

Flere har planer om nye datasentre: Vil bygge tre store datasentre. Smart plan skal gjøre dem attraktive for Amazon og Google (Ekstra)

Her kan du se noen flere bilder fra innsiden av datasenteret:

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen