Amazon

Blir Amazon-sjåfører oppsagt av en datamaskin?

Det mener noen av budbil-sjåførene. De har fått kontrakten sin kansellert og vil ikke betale 200 dollar for å anke avgjørelsen – kanskje også det til en datamaskin.

Pakker som av en eller annen grunn ikke kommer av gårde som planlagt fra Amazons distribusjonssentre, blir hentet av budbilsjåfører.
Pakker som av en eller annen grunn ikke kommer av gårde som planlagt fra Amazons distribusjonssentre, blir hentet av budbilsjåfører. (Illustrasjonsfoto: Brendan McDermid/Reuters/NTB)

Det mener noen av budbil-sjåførene. De har fått kontrakten sin kansellert og vil ikke betale 200 dollar for å anke avgjørelsen – kanskje også det til en datamaskin.

Samtidig som Amazon har 75.000 ledige stillinger, kan Bloomberg melde at netthandelgiganten sier opp underleverandører tilsynelatende uten at et menneske har vært involvert i avgjørelsen.

Saken er gjengitt i en rekke medier, som for eksempel Engadget og Seattle Times.

En slags Uber for pakker

Amazons budsjåfører i det såkalte «Flex-programmet» – i praksis en slags Uber for pakker som ikke ble med de ordinære budbilene – mener de risikerer å miste jobben for ting de ikke kan noe for, og som et resultat av en datamaskins avgjørelser.

Disse underleverandørene er ofte personer som har mistet sin eneste inntekt på grunn av pandemien, og da etterspørselen etter persontransport med for eksempel Uber og Lyft tørket inn, var det pakketransport for Amazon som tok over.

Budbilsjåførene graderes i én av fire kategorier etter hvor godt systemet mener de til en hver tid har utført jobben:

  • «Fantastic»
  • «Great»
  • «Fair»
  • «At risk»
Les også

Automatiske avgjørelser

Problemet er bare at så snart de er med i Flex-programmet, blir det klart at alt styres av algoritmer, og menneskelig overoppsyn er alt annet enn vanlig. Selv når et navn er involvert i kommunikasjonen fra Amazons side, bærer avgjørelsene preg av å være automatiske.

Noen av Flex-sjåførene som står frem, kan fortelle at de har falt ned på «at risk» uten at det var deres egen skyld – og at det tok mange uker for dem å jobbe seg opp til sitt tidligere nivå. I flere tilfeller var første indikasjon på at kontrakten deres var oppsagt, at de ganske enkelt ikke fikk logge seg inn i appen en morgen.

Bloombergs kilder, som har vært med på å utvikle systemet, forteller at de forsøkte å regne med uforutsette problemer som ikke er sjåførenes skyld, men at det var umulig å ta høyde for alle eventualiteter. 95 prosent av alle leveranser blir gjort uten problemer, men de resterende 5 prosent vil Amazons Flex-algoritme undersøke etter problemer og uregelmessigheter. Og de er ikke alltid sjåførenes egen skyld. Et problem i begynnelsen var at sjåfører var ivrige etter oppdrag og derfor lovet mer enn de kunne love med hensyn til leveringstid. Kun da det viste seg at dette var et utbredt problem, ble algoritmen justert.

Andre problemer kan være at leveransen er for tidlig på morgenen, slik at resepsjonen eller vakten ikke er åpen ennå, at pakkeboksen ikke fungerer, eller rett og slett snø på veiene slik at leveringstiden er lengre enn forutsatt. Kunder som ikke svarer på telefonen eller punkteringer og uforutsette trafikkproblemer er andre problemer som trekkes frem i Bloomberg-saken og som budsjåførene mener de feilaktig klandres for.

Les også

Visste det kom til å by på problemer

Amazon innførte Flex-programmet i 2015, og etter sigende regnes det internt som en suksess. Underleverandører bruker sin egen bil til å hente og bringe pakker som av en eller annen grunn ikke blir med i tide på Amazons egne, større budbiler. Slik trenger ikke bilene vente, og pakkene kommer likevel frem på dagen, som avtalt med kunden. Alt styres av en app som siden oppstarten er lastet ned mer enn fire millioner ganger på verdensbasis, nesten tre millioner av dem i USA alene. Bare i årets fem første måneder var det 660.000 nedlastinger i USA.

Amazon har dermed tydeligvis ikke problemer med å skaffe nok sjåfører, og ifølge Bloombergs kilder kom Amazon derfor frem til at det var rimeligere å erstatte budsjåførene enn å bruke mennesker til å undersøke feilaktige oppsigelser.

Ifølge Bloomberg var Amazon-ledelsen imidlertid alltid klar over at programmet kom til å «bæsje i sengen», som de kalte det i interne møter. Spørsmålet var bare, ifølge en intern kilde, «hvor mye bæsj de kunne leve med at det var».

Ikke har sjåførene noen reell ankemulighet heller, dersom de føler seg urettferdig behandlet. Å anke en oppsigelse gjort av en datamaskin koster 200 dollar i gebyr, og de har ingen garanti for at et menneske vil se på saken da heller. For en Flex-sjåfør utgjør dette rundt åtte til ti timelønner, uten at skatt og utgifter er tatt med i beregningen, og de fleste vegrer seg dermed for å bruke tid og penger på det.

Les også

Ord mot ord

Vi har vært i kontakt med Amazon angående denne saken, og de går overfor Digi langt i å anklage Bloombergs journalist for å ha fabrikkert det hele. De kaller hele saken for oppspinn, uten å underbygge påstanden, før de deretter uttaler at de ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.

Amazon har i skrivende stund ikke svart på våre henvendelser med oppfølgingsspørsmål.

Vi har også forsøkt å nå Bloombergs journalist og forelegge ham Amazons anklager, men har ennå ikke mottatt noe svar.

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)
Til toppen