Bitcoin omtales ofte som støy. Men bak mytene om spekulasjon og energibruk finnes et åpent og etterprøvbart system som utfordrer hvordan vi tenker om verdier, energi og digital infrastruktur. Norge bør forstå teknologien før vi sier nei til den.
Bitcoin diskuteres fortsatt som et fenomen for spekulanter og teknologientusiaster.
I offentligheten forbindes det ofte med høy energibruk, volatilitet og en slags økonomisk utenforskap. Det har gjort det lett å overse teknologien – og vanskelig å se verdien. Men det vi kaller støy, kan vise seg å være struktur. Og det vi avviser som perifert, kan være noe vi egentlig trenger: Et korrektiv i et digitalt system der stadig færre har kontroll.
En global realitet
Bitcoin er ikke lenger et nisjefenomen. Markedsverdien av bitcoin i omløp er nå over 2000 milliarder amerikanske dollar – altså større enn det norske oljefondet.
I tillegg kommer verdien av selskaper og tjenester bygget på bitcoin-infrastrukturen. Teknologien brukes aktivt av mer enn 190 millioner mennesker verden over.
I USA er over halvparten av verdens «hashrate»(den samlede datakraften som sikrer bitcoinnettverket) lokalisert. Her brukes mining aktivt i kraftbalansering og som ny industriell forbruker i områder med overskuddskraft.
I perioder med høyt forbruk av strøm stopper bitcoin-minere aktiviteten og frigir strøm, noe de får betalt for. I perioder med lav etterspørsel og overproduksjon av sol- og vindkraft får produsentene likevel betalt fordi bitcoin-minere er «buyer of last resort»; de kjøper all tilgjengelig overskuddskraft.
Land som El Salvador og Bhutan har gått lenger: De holder bitcoin som statlig reserve og bruker overskuddskraft fra fornybare kilder til å drive mining og utvikle ny digital infrastruktur.
I EU er kryptomarkedet underlagt det nye MiCA-regelverket, som krever åpenhet, miljørapportering og sporbarhet – uten å forby teknologien.
.jpg)
Ikke anonymt – men åpent
En vanlig misforståelse er at bitcoin er anonymt. I realiteten er det pseudonymt: Transaksjoner er fullstendig åpne og etterprøvbare, men ikke direkte knyttet til navn.
Norske kryptobørser er underlagt hvitvaskingsregelverk og rapporteringsplikt. Skatteetaten krever årlig oppføring av kryptoeiendom i skattemeldingen, og myndighetene benytter verktøy som Chainalysis for å følge med på transaksjoner.
I motsetning til kontanter eller lukkede finanssystemer er bitcoin en av få verdioverføringsmekanismer der alle transaksjoner er offentlig tilgjengelige – og irreversible.
Bitcoin kan sees som en slags digital sikkerhetsventil. Det fungerer som en global, distribuert, ikke-statlig plattform for verdioverføring – uavhengig av nasjonale valutakontroller, banksystemer eller geopolitisk press. I en verden der betalingsinfrastruktur i økende grad er et geopolitisk våpen, kan slike systemer gi nasjoner og enkeltpersoner økonomisk robusthet.
For land uten stabile valutaer er dette allerede virkelighet. I Nigeria, Argentina og Tyrkia brukes bitcoin daglig som verdilagring. Men også i stabile demokratier er det en fordel å ha et system som ikke kan lukkes av én aktør eller ett land. Det handler ikke om å erstatte – men om å supplere.
Relevans for Norge
Også i Norge vokser bruken. Den nyeste undersøkelsen fra K33 Research og Nordic Blockchain Association (2025) viser at 550.000 nordmenn eier kryptovaluta.
Det utgjør 12,3 prosent av den voksne befolkningen og er en økning på nesten 10 prosent siden 2024. Norske selskaper og privatpersoner handler via regulerte børser, og kryptoinvesteringer beskattes som kapitalgevinst. Likevel omtales teknologien fortsatt som noe fremmed.
Bitcoin er også en energiaktør. Det globale strømforbruket fra mining er estimert til rundt 140 TWh per år – tilsvarende Norges forbruk. Samtidig er 50 til 60 prosent av dette nå fornybart, og andelen øker. Fordi bitcoin-mining kan skrus av og på i sanntid, brukes det aktivt i flere land som fleksibel last.
Men i Norge behandles teknologien fortsatt som energisløsing. Det er en svakhet – ikke i teknologien, men i vår styring. Vi mangler prinsipper for hva slags digital infrastruktur vi faktisk ønsker å støtte.
En glemt mulighet
Bitcoin er ikke en løsning på alle utfordringer. Det er heller ikke irrelevant. Det er et åpent system med like regler for alle, der eierskap kan utøves uten mellomledd, og der verdier kan flyttes uten tillatelse. Det er også teknisk krevende, fortsatt lite intuitivt, og ulikt det vi er vant til.
Men det er derfor det krever politisk oppmerksomhet – ikke fordi det er perfekt, men fordi det allerede er her. Og det krever en annen type oppmerksomhet enn den bestillingen regjeringen har fått fra Stortinget, nemlig å utrede et forbud mot krypto-mining.
Vi trenger ikke å si ja. Men vi må vite hva vi sier nei til. Og akkurat nå sier vi nei til en teknologi vi knapt har prøvd å forstå.
La oss lage et Altinn for helse
