I forbindelse med Personverndagen 2021, fremhevet Teknologirådets leder, Tore Tennøe, en mulig trend: at de store plattformene bruker personvern som et omdømmegrep og konkurransefortrinn.
EU ruster til kamp. Big Tech måtte stå skolerett i det amerikanske Senatet. Tre fjerdedeler av nordmenn vil begrense innsamling av persondata. Best-i-klassen-meldingstjeneste Signal skummet flere millioner WhatsApp-flyktninger etter endring i brukeravtalen. Nettleseren opplyser hvor mange sporingsforsøk som avverges. Her hjemme druknet Smittestopp-appen 1.0, til tross for en global pandemi.
Personvern er blitt en variabel selskaper må forholde seg til.
Apple, Google og Facebook lover på tro og ære at personvern er viktig for dem. For de spesielt interesserte kan det oppleves litt ironisk. At de som har tjent gode penger på å minimere den private sfære, nå skal bli personvernets forkjempere.
De som tar ansvar, bør bejubles. Lista er lav. Å ikke behandle egne kunder og brukere som produkter og varer, er nok til å få applaus.
Blir personvern den nye grønnvaskingen?
Men det er en reell risiko for at personvern blir den nye grønnvaskingen. At verstinger sminker eget omdømme uten å bøte på den reelle skaden. At selskaper kommuniserer en skinnhellig forpliktelse for å styrke bunnlinja. Personvern-vasking er et salgstriks, en luftspeiling for å skjule overvåkningsøkonomiens skade på den enkeltes autonomi, samfunnsdebatten og samfunnssikkerheten.
Overvåkningsøkonomien drives av annonseinntekter, bensinen er informasjonen vi avgir. Teknologirådet forteller at Apple, Amazon, Alphabet, Facebook og Microsoft utgjør omtrent en femtedel av det amerikanske aksjemarkedet. Den samlede verdien har steget i gjennomsnitt 37 prosent i 2020. Eierne skor seg og blir verdens rikeste menn. Betaling: kattevideoer og gleden av å vite hva tidligere klassekamerater spiser til middag. Det er en veldig dårlig avkastning.
I markedsøkonomien skal selskapene gi kunden det de etterspør. Dermed, hvis forbrukerne bryr seg nok, så vil selskapene følge. Men det forutsetter at kunden får en reell forståelse av bytteforholdet. Gratis e-post og meldingstjenester gjør hverdagen lett, kostnaden er diffus. Både personvern og miljøvern er for komplekst til å passe inn i en reklameplakat. Dermed kan personvernsvasking få godt feste.
Vi - kunden, folket, produktet eller hva vi nå skal kalle oss - blir forhåpentligvis mer bevisst hvis personvern settes på forsiden. Ideelt sett begrenses den kommersiell overvåkning. Eller i det minste så får vi bedre betalt. Privacy by design og selvpålagte begrensning på datasalg er et godt utgangspunkt. Men festtalene må skape reell endring. Vær det miljøvern eller personvern.
Ingen kommer for å redde oss fra teknologigigantene
