Det skjer noe dramatisk i konsulentbransjen nå. De største selskapene kutter hundrevis av stillinger, særlig blant de yngste. For en bransje som i flere tiår har vært landets viktigste kompetansefabrikk, er dette et faresignal.
Hvis vi slutter å bygge talent, hvem skal da bygge teknologikompetansen Norge trenger de neste ti årene?
Jeg har selv jobbet nesten ti år i konsulentbransjen, en læringsreise som har formet meg faglig og personlig. Derfor er det urovekkende når stadig flere signaliserer at de oppgavene juniorer tradisjonelt har gjort, «ikke lenger trengs».
Dette er oppgaver jeg selv gjorde som ung konsulent. De var tidvis rutinepregede, men dypt lærerike og helt avgjørende for den kompetansen jeg lever av i dag.
Har utsatt omstilling
La oss være ærlige: Kunstig intelligens (KI) er ikke årsaken til at Accenture kutter 11.000 ansatte, at McKinsey har redusert sin globale arbeidsstyrke med omtrent 5000 de siste to årene eller at Deloitte nå kutter opptil 100 ansatte i Norge.
KI er katalysatoren som avdekker et gammelt problem: En hel bransje har utsatt sin egen omstilling. I to tiår har konsulentmodellen vært basert på mange juniorer som gjør «bread and butter»-arbeid.
For juniorer i strategikonsulentselskaper handler det gjerne om research, analyser, referater og Powerpoints, mens IT-konsulenter typisk gjør enkel, repetitiv utvikling, bugfixing, dokumentasjon, manuell testing og etablering av alt som skal til før man starter med selve utviklingen.
Dette er oppgaver jeg selv har gjort, og som KI nå gjør raskere, billigere og ofte bedre. At KI tar disse oppgavene, betyr ikke at vi trenger færre juniorer. Det betyr at vi må gi juniorene andre og mer betydningsfulle arbeidsoppgaver.
KI hever gulvet
La meg bruke min egen bransje, IT-konsulentbransjen, som eksempel. Den består av noen av de dyktigste teknologene i landet. Da skyen kom for rundt 15 år siden, spådde mange slutten på utviklerrollen. Det motsatte skjedde. Skyen økte kompleksiteten og kompetansekravene. KI skaper samme dynamikk, bare raskere.
Det egentlige spørsmålet nå er ikke om KI erstatter juniorer, men hvilke nye krav KI stiller til dem. Derfor bør vi spørre: Hever KI gulvet, eller senker det taket? Jeg mener KI hever gulvet.
Den gjør middels arbeid godt nok, men erstatter ikke mennesker som forstår helhet, prosess, strategi, IT-arkitektur, sikkerhet og datakvalitet. Her blir konsulentbransjens glemte samfunnsoppdrag tydelig.
En stor andel av Norges teknologer starter karrieren nettopp her. Vi tar inn nyutdannede, utvikler dem og sender mange av dem videre inn i næringslivet. Hvis denne maskinen stopper, stopper også en viktig del av kompetanseutviklingen i Norge.
Quick fix å kutte unge
Som daglig leder i et konsulentselskap kjenner jeg på det samme kostnadspresset som resten av bransjen. Men det er ingen tvil om hvem som lærer raskest og tar i bruk KI først: Det er de yngste.
Det er ikke tilfeldig at teknologien som nå endrer verden, ble utviklet av unge, ambisiøse og nysgjerrige mennesker i Google. De lærte ikke gjennom å skrive møtereferater eller Powerpoint. De lærte gjennom bygging, læring og feiling.
Å kutte juniorer er en quick fix. Det styrker muligens bunnlinjen i år, men svekker konkurransekraften i tiåret som kommer. Konsulentbransjen må omstille seg, og det må vi selv ta ansvar for, men vi er samtidig avhengige av kunder som faktisk ønsker å investere i neste generasjon.
«Kun seniorer»
Når kravene til konsulentprofiler i praksis betyr «kun seniorer», skapes en ond sirkel hvor alle vil ha ferdigutviklede konsulenter, men ingen som vil bygge dem. KI vil effektivisere, automatisere og presse priser. Men det vil også kreve mer kunnskap, mer tverrfaglighet og mer endringsvilje.
Derfor må vi, både bransjen, kundene og samfunnet, ta ansvar for å forme neste generasjons konsulenter. Vi må satse på de unge teknologene, ingeniørene, økonomene og forretningsutviklere som skal drive utviklingen fremover.
For hvis ingen utvikler talentene, hvem skal da utvikle teknologien?
Kan trekke Støre mot mer radikal IT-politikk
