De helsepolitiske målene er klare. Alle i Norge skal ha tilgang til gode helsetjenester. Samtidig øker presset på tjenesten. Stadig flere lever lenge, og det er bra.
Helsepersonellkommisjonen slår i rapporten «Tid for handling» fast at vi ikke kan bemanne oss ut av fremtidens utfordringer. Kommisjonen peker blant annet på digitalisering, ny teknologi og nye arbeidsformer som virkemidler for å løse problemene.
Da er helsenæringen en del av løsningen.
Trenger gode løsninger og forutsigbarhet
Både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten trenger gode digitale løsninger – løsninger som støtter helsepersonell og gir god pasientbehandling. Et løft innen velferdsteknologi vil bidra til at vi innbyggere kan bo tryggere og lengre hjemme.
Digitale løsninger er også nødvendig for at helse- og omsorgstjenesten skal kunne forbedre egen drift.
Dette er teknologi som helsenæringen utvikler og leverer. Derfor må det bli enklere for næringslivet å bidra til bedre helse- og omsorgstjenester. Rammebetingelsene må være forutsigbare. Her har myndighetene fortsatt en jobb å gjøre.
Fem råd for å trene smart med smartklokke
Friksjon svekker gjennomføringskraften
I Direktoratet for e-helse har vi startet med deler av dette arbeidet. Da vi i 2021 undersøkte e-helsefeltet i Norge, fant vi følgende hovedutfordringer: Det kjøpes for lite. Vi gjør det ikke attraktivt nok for leverandørene å investere. Det er for mye friksjon i samarbeidet mellom kunder og leverandører.
Til sammen svekker dette gjennomføringskraften på e-helseområdet.
Samarbeid er avgjørende
Utfordringene på e-helsefeltet er ofte komplekse og sammensatte, med løsninger som krever spesialtilpasning. Digital transformasjon endrer både arbeidsformer og organisasjoner. I et slikt terreng kan det være krevende å være både kunde og leverandør.
Bedre samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og helsenæringen er avgjørende for å lykkes bedre. I et slikt samarbeidet ligger også et potensial for næringsutvikling og eksport.
Mer egnede kontrakter er ett av virkemidlene
Kuren må være bredspektret og omfatte flere virkemidler enn vi trekker frem her, men én viktig faktor for å oppnå godt samarbeid er kontraktene som setter rammene for det.
Vi vet at såkalte relasjonskontrakter fungerer godt når det er behov for tett og tillitsfullt samarbeid mellom kunde og leverandør. Bruk av slike kontrakter – med tilstrekkelig langvarighet, fokus på samarbeid og fleksibilitet – bidrar til å øke investeringene både hos kunde og leverandør.
Ny undersøkelse: Stor misnøye rundt Helseplattformen
Vi finner gode eksempler på e-helsefeltet i Norge, hvor langvarige relasjonskontrakter bidrar til gode løsninger for kundene og god nok lønnsomhet for leverandørene til at de kan reinvestere i tjenestene sine. Problemet er at slike kontrakter brukes for sjelden.
På e-helseområdet finner vi en rekke eksempler på at kontraktsforholdene preges av rigiditet, korttidsorientering, prispress og fokus på løsningsdetaljer. Konfliktnivået er gjennomgående høyere enn når relasjonsbaserte kontrakter benyttes, og tilliten mellom partene er lavere.
Funnene støttes i en oppsummering av forskning på offentlig innkjøp på e-helsefeltet, gjennomført av «Senter for fremtidig helse» ved Oslo Universitetssykehus, ledet av Jon Bingen Sande fra Handelshøyskolen BI. Forskerne peker på at innkjøpspraksis er mer ensrettet, og kontraktene av kortere varighet, enn det som trengs når kommuner og sykehus skal gjennomgå digital transformasjon. De anbefaler økt bruk av relasjonskontrakter.
Markedet er snudd på hodet: : − Jeg tror på en boom
Vil styrke kulturen for samarbeid
Som myndighet har vi satt i gang et nasjonalt samarbeid om å styrke kulturen for samarbeid mellom tjenesten og næringslivet. Vi jobber også med en veileder som skal gjøre det enklere å ta i bruk nettopp relasjonskontrakter.
Videre har vi tatt initiativ til å gjennomføre en analyse av næringsklyngenes konkurransekraft. Et av forholdene som undersøkes, er hvordan de industrielle klyngene bidrar til å styrke samarbeidsrelasjoner mellom sykehus, kommuner, forskningsmiljøer, leverandører, investorer og myndigheter.
I den nye Helseteknologiordningen ønsker staten å stimulere til samarbeid også kommunene imellom. Formålet med ordningen er å tilrettelegge for innføring av teknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Fortsetter arbeidet i det nye Helsedirektoratet
Jeg er ydmyk for at dette er krevende. Det finnes ingen enkel og rask løsning, men vi har startet arbeidet. Regjeringens veikart for helsenæringen gir også drahjelp.
Fra 2024 skal Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet slås sammen. Jeg ser frem til å fortsette innsatsen for å styrke samarbeidet mellom helsetjenesten og leverandørene i helsenæringen i det nye Helsedirektoratet.
Sparte 100 millioner på smart grep. Ber kommunene ta notater
