DEBATT

Er vi i ferd med å gjøre oss selv til digitale leilendinger?

Ved å stadig kjøpe mer av tech-gigantene, øker vi bare avhengigheten til noen få selskap, samtidig som vi avstår fra å bygge opp alternative miljøer og næringer innenlands, skriver Christian Rosenvinge i dette debattinnlegget.

Christian Rosenvinge leder enheten Teknologiforvaltning i Utlendingsnemnda.
Christian Rosenvinge leder enheten Teknologiforvaltning i Utlendingsnemnda. Foto: Privat
Christian Rosenvinge i Utlendingsnemnda
10. aug. 2023 - 17:06

I midten av juli ble USA og EU enig utveksling av persondata i den såkalte adekvatbeslutningen. Amerikanske selskap som inngår i avtalen, kan nå oppfattes på lik linje med selskap innenfor EØS-området. Det var nok mange som pustet lettet ut etter dette, og nå er iallfall jussen avklart for å kunne bruke de amerikanske skytjenestene.

Men er alle sorger slukket? Ved å bruke stadig mer og flere av tech-gigantenes skytjenester, gjør vi ikke oss selv en bjørnetjeneste ved at vi blir med og mer avhengige (og sårbare?) av noen få (amerikanske) selskap, og selv avstår fra å ta del i utvikling og kompetansebygging av de digitale infrastruktur og plattformtjenestene? 

Hvis vi ser på omsetningen og resultatene til de norske filialene av tech-gigantene, så har flere av dem hatt to sifferet vekst de siste årene – og omsetning på flere milliarder.

Tall fra Abelia viser at Norge bygger opp et handelsunderskudd på IKT-området, samtidig som vår IKT-næring er vesentlig mindre enn det tilsvarende IKT-næring er i våre nærmeste naboland.

En rekke industriaktører har engasjert seg i EUs håndtering at de store amerikanske teknologigigantene.
Les også

Europeiske industrigrupper tar IT-giganter i forsvar

Det er påfallende å se hvordan man i Sverige og Tyskland tenker om dette i forhold til hva vi gjør i Norge. I både Sverige og Tyskland er det tatt initiativ med å løsrive seg fra tech-gigantenes dominans – spesielt for offentlige IKT tjenester.  Dette er hovedsakelig begrunnet med behovet for kontroll med egen infrastruktur, men dette skaper også gode muligheter for lokalt næringsliv og arbeidsplasser.

Hvis vi i Norge hadde brukt bare en brøkdel av beløpet vi bruker på å kjøpe utenlandske skytjenester for, innenlands – burde vi like godt som i Sverige og Tyskland klare å etablere gode, alternative tjenester.  Man skal ikke fnyse av hva man kan få til med et par milliarder tilgjengelig.

Dette har også langsiktige konsekvenser ved at vi blir mer sårbare når vi mer og mer kjøper oss ut av utfordringene og overlater til andre å sette agendaen på hva og hvordan framtidige IKT-tjenester skal utvikle seg. I Sverige har de formulert hvilke standardtjenester de offentlige etatene trenger, og så har de utfordret (det svenske) markedet med hva de kan levere.

I Norge tar vi mer imot hva tech-gigantene tilbyr og gjør det beste ut av dette.

Både Sverige og Tyskland har en rik kultur og tradisjon for å tenke langsiktig og industrielt.  Det kan hende dette er noe av bakgrunnen til at det er så ulik tilnærming mellom landene i disse spørsmålene?

Manglende visjoner og manglende styring sentralt for hvordan offentlig IKT skal innrettes, gjør at nasjonale strategiske beslutninger isteden overlates til den enkelte etatsleder – og ofte videre til den enkelte IKT-ansvarlige.

GirlTech - 00 - 20240521 - Rådhuset - DSCF6067
Les også

– Teknologi diskriminerer til daglig

Dette blir helt feil, siden det er store motsetninger i hva som er lurt for en enkelt etat kontra hva som er lurt i en nasjonal strategisk sammenheng. 

En offentlig etat har årsbudsjetter og tydelige rammer for driften, og innenfor denne rammen gjelder det å få brukt ressursene best mulig. Utstrakt bruk av standard skytjenester er da vanligvis en god idé, og siden disse stort sett leveres av amerikanske selskap, går vi for dem.

Nasjonalt bør man ha et mye lengre tidsperspektiv enn et budsjettår, og foruten sikkerhet, sårbarhet og manglende digital suverenitet, bør man vektlegge nasjonal kompetansebygging, innovasjon og ikke minst framtidige arbeidsplasser og muligheter for næringsutvikling.

Ved å stadig kjøpe mer av tech-gigantene, øker vi bare avhengigheten til noen få selskap, samtidig som vi avstår fra å bygge opp alternative miljøer og næringer innenlands. 

Vi bør oppfatte IKT – også offentlig IKT – som en næring med store utviklingsmuligheter.  Ikke minst når vi ser på videre utvikling av KI og bruk av egne data. 

Riksrevisjonen har egne folk til å simulere dataangrep mot norske offentlige virksomheter. I 2024 avslørte de mangelfull sikring i forskningsmiljøene. Fra venstre: IT-revisor Egil Andresen, prosjektleder Thomas Solberg og IT-revisor Børre Lagesen, her fotografert i anledning sistnevnte sak, men det er ikke kjent om det var akkurat disse tre som avslørte sårbarheten i denne saken.
Les også

Fikk tilgang til store mengder helse- og personopplysninger – som de ikke skulle hatt

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.