DEBATT

Et sikkert og robust nødnett for fremtiden

Gode kommunikasjonslinjer er avgjørende når ekstremvær og sikkerhetstrusler treffer oss. Når nytt nødnett skal etableres i Norge, er det viktig at myndighetene gjør riktige veivalg for å sikre at det nye nødnettet blir sikkert og robust. Her er fire råd fra Telenor om saken.

Regjeringen står foran en av tidenes største og viktigste ekom-investeringer i Norge, og Telenor håper at myndighetene vil lytte til råd på veien, skriver administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge.
Regjeringen står foran en av tidenes største og viktigste ekom-investeringer i Norge, og Telenor håper at myndighetene vil lytte til råd på veien, skriver administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge. Foto: Are Thunes Samsonsen
Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge
7. mai 2024 - 07:29

Nødnettet er mobilnettet nødetatene, beredskapsaktørene og frivillige organisasjoner bruker for å kommunisere i sitt daglige virke og ved håndteringen av kriser. Dagens nødnett har gått ut på dato teknologisk, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har kunngjort at valget av konsept for nytt nødnett er tatt: Staten skal eie den tekniske plattformen for nødnettbrukernes spesialtjenester, mens dekning og kjernenett skal leveres av kommersielle mobiloperatører.

Krisene venter ikke

Fremtidens nødnett skal baseres på 5G-teknologi, det vil gi nødetatene sikker kommunikasjon og deling av video og data, noe de mangler i dag. Videre er det samfunnsøkonomisk og teknologisk fornuftig at staten benytter seg av etablerte nett, særlig fordi mobiloperatørene jo allerede har investert i master, radiosendere og fiberforbindelser. 

 Nå venter mobiloperatørene på at neste valg skal tas, og det bør skje snart. Krisene venter ikke. I fjor inviterte DSB relevante samfunnsaktører til å gi innspill om sentrale deler av nytt nødnett. Det er positivt at forprosjektet endelig har kommet i gang, nå er det viktig at det ikke legges opp til en langdryg prosess. Ambisjonen om at nødnettets brukere skal være over på nytt nett i 2030 krever handling nå.

EU vil at elektronikk skal bli enklere å reparere, og nå er det gjort fremskritt med det formelle lovforslaget.
Les også

Ny enighet: Slik skal EU gjøre elektronikk lettere å reparere

Råd 1: Etabler testarena

Telenor foreslår for det første at myndighetene etablerer en arena for testing og utvikling der kompetente miljøer jobber sammen i partnerskap for å finne de beste løsningene for fremtidens nødkommunikasjon. Her er det mulig å la seg inspirere av Forsvaret som har opparbeidet seg nyttig erfaring i samarbeidsprosjekter med mobiloperatørene gjennom innovasjonsprosjekter og bruk av kommersiell 5G-teknologi. Vi anbefaler myndighetene å følge tilsvarende fremgangsmåte for nytt nødnett. I statsbudsjettet for 2024 er det satt av 40 millioner kroner til fremtidens nødnett, deler av disse midlene bør gå til testing og læring i samarbeid med aktører som kan bidra.

Råd 2: Klart ansvar 

Vårt andre råd er at én mobiloperatør får hovedansvaret, slik at kontroll og tydelige ansvarsforhold og også den tjenestekvaliteten som et nytt nødnett må ha, sikres. Vi tenker at det er naturlig at et nytt Nødnett tar i bruk de mobilnettene som er tilgjengelig, men det bør være én operatør som har ende til ende-ansvar for at tjenesten og samspillet mellom aktørene fungerer. Det blir fort mange bidragsytere og grensesnitt i det nye nødnettet – og jo flere aktører, desto viktigere å gi et helhetsansvar til én aktør. Dette tror vi vil være den sikreste vei mot å nå målet om et nødnett som er robust, sikkert og brukervennlig. 

Tore Kristoffersen og Arne Igesund i Lyse Tele/Ice utenfor 5G-laben i Nydalen, der ingeniørene blant annet tester 5G-utstyr før det tas i bruk i nettverkene.
Les også

Vil la mobilnettene fungere også hvis landet kuttes i to

Råd 3: Tilstrekkelig kontroll  

For det tredje bør staten bruke eksisterende kompetanse. Nødnettet består av flere delelementer, blant annet radionett, kjernenett, transmisjonsnett, sluttbrukerutstyr og den tekniske plattformen for brukernes spesialtjenester. Beslutningen om at staten skal eie den tekniske plattformen, mens dekning og kjernenett skal leveres av kommersielle mobiloperatører, er en god start. Samtidig vet vi at kompetanse for å drifte en slik teknisk plattformen er en svært knapp ressurs. Staten kan derfor velge å sikre seg kontroll gjennom avtaler med en primæroperatør som drifter den tekniske plattformen.    

Råd 4: Ivareta konkurransen  

Vårt fjerde råd er at anskaffelsesprosessen må sikre konkurranse om kontraktene, og de kan utformes slik at man unngår innlåsing hos én leverandør. Kontraktens varighet kan være slik at de valgte leverandørene hele tiden må skjerpe seg for å være den foretrukne partneren, og at muligheten for å bli erstattet er til stede. Her er det erfaringer å hente fra andre land.  

Når mobildekningen forsvinner under uvær skyldes det som regel at strømmen blir borte. Nå sier digitaliseringsminister Karianne Tung at hun vil vurdere lenger batteridrift ved basestasjonene i forbindelse med utarbeidelsen av regjeringens kommende digitaliseringsstrategi.
Les også

Uvær tar mobildekninga: Vurderer å gi basestasjonene mer batteri

Klima og sikkerhet 

Netteierne og staten i fellesskap må belage seg på å bruke betydelige midler på tiltak for å øke nettenes robusthet i møte med blant annet nye klimaforhold og sikkerhetstrusler. Med de nye funksjonene som skal inn i nødnett, blir også sikkerhet enda viktigere. I tillegg kommer store investeringer for å møte de spesifikke behovene til fremtidens nødnett. Det handler om å bygge dekning der det i dag ikke er det, muligheter for kommunikasjon mellom bakkemannskap og helikoptre, eller frakte utstyr inn til områder der dekningen har forsvunnet og må gjenopprettes.  

Slike investeringer bør i utgangspunktet komme alle mobilnettene til gode, for eksempel ved at den som får tilskudd for en ny basestasjon også er forpliktet til å la de andre mobiloperatørene få innplassere sitt sendeutstyr.  

Regjeringen står foran en av tidenes største og viktigste ekom-investeringer i Norge. Telenor håper at myndighetene vil lytte til råd på veien. Med effektiv og samfunnsmessig riktig utnyttelse av de ressurser og kapabiliteter som finnes, vil vi sammen kunne realisere et sikkert og robust nødnett i møte med fremtidige kriser. 

Christian Clemet Von Tetzschner og Vincent Aardalsbakke har funnet seg til rette på Startuplab i Oslo. Målet er å bli den foretrukne plattformen for IT-anskaffelser.
Les også

Nytt selskap vil løse kjent konsulentproblem

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.