Digi.no skriver 4. november at rapporten Oppdragsorganisering i rådgivernæringen «toner ned» konsekvensene av innleieregelverket.
For tusenvis av selvstendige konsulenter i teknologibransjen oppleves dette som en virkelighetsfjern fremstilling.
At syv av ti oppdrag formelt beskrives som entreprise, betyr ikke at regelendringene ikke har hatt effekt. Menons egen rapport viser at mange av disse såkalte entrepriseoppdragene har klare kjennetegn på innleie. Når resultatansvaret ligger hos kunden og konsulenten jobber tett integrert i teamet, er det innleie, uansett hva kontrakten kalles.
Mange mister oppdrag
Siden selvstendige med AS der eier er eneste ansatt ikke blir godkjent som bemanningsforetak, er konsekvensen at mange selvstendige konsulenter har mistet oppdrag eller må etablere kompliserte selskapsstrukturer for å levere lovlig.
Dette gjelder utviklere, designere, arkitekter, ingeniører, rådgivere og spesialister i alle fagfelt – mennesker som utgjør ryggraden i norsk kompetanse- og innovasjonsøkonomi. Å bagatellisere konsekvensene av regelverket svekker forståelsen for hvor alvorlig situasjonen er for de som faktisk bygger landets digitale infrastruktur.
Rapporten omtaler at «de fleste» knapt merker endringer, selv om over 30 prosent av IT-selskaper med én ansatt rapporterer redusert oppdragsmengde. Å fremstille 70 prosent som «de aller fleste» er ikke bare språklig sleivete – det skjuler en realitet der en tredel av markedet er rammet. I en bransje med titusenvis av oppdrag og store marginer mellom livskraft og avvikling, er det dramatisk.
De store slipper unna
Samtidig svekker regelverket innovasjonsevnen. Mange teknologibedrifter starter som ett-persons AS der gründeren finansierer sin idé ved å leie ut egen kompetanse. Når dette ikke lenger er lovlig uten bemanningstillatelse, mister man et sentralt springbrett for nyetableringer. Resultatet er færre oppstartsbedrifter, mindre innovasjon og et svakere teknologimiljø.
De store konsulenthusene slipper derimot lettere unna. De har juridiske og økonomiske muskler til å definere oppdrag som «enterprise», selv når leveranseformen i praksis tilsvarer innleie. Dermed flyttes markedet systematisk bort fra de små aktørene, og konkurransen svekkes ved at makten konsentreres hos de største. Det er et paradoks at de som utgjør ryggraden i norsk IT-kompetanse blir utestengt, mens de største får økt markedsandel.
I tillegg er det verdt å stille spørsmål ved hvor representative Menons funn egentlig er. Hvilke selskaper ble spurt?
Ble små enkeltpersonforetak spurt eller ble datagrunnlaget i hovedsak hentet fra større konsulenthus som selv nyter godt av dagens situasjon? Når kun et fåtall konsulenthus er registrert som bemanningsforetak, er det nærliggende å tro at svarene speiler et skjevt utvalg.
Lite forutsigbart
Bakgrunnen for debatten er alvorlig: rettspraksis, som i den omtalte Braathe-dommen, viser hvor uklart grensene mellom ansettelse, innleie og selvstendig oppdrag faktisk er. Når selv fjernarbeidere som leverer spesialisttjenester via plattform blir regnet som norske arbeidstakere, viser det hvor lite forutsigbart regelverket er blitt.
Vi i BrainBase representerer et stort nettverk av selvstendige konsulenter som daglig ser hvordan usikkerhet, utydelige regler og feilaktige tolkninger ødelegger for både fleksibilitet og verdiskaping.
Myndighetene må erkjenne at dagens praksis skaper uklarhet og konkurransevridning, og finne løsninger som ivaretar både seriøsitet og dynamikk i konsulentmarkedet. Norge trenger et regelverk som sikrer trygge arbeidsforhold – men også ett som ikke hindrer de små aktørene som driver innovasjonen fremover.
«Unødvendig å rydde i regelverk som bare rammer 25.000 eksperter»
