I et svarinnlegg i Digi skriver Benedicte Fjellanger og Henrik Byremo at «konsulentavhengighet» er problemet. Jeg er uenig. Det som virkelig truer fremdriften i digitaliseringen av Norge, er forestillingen om at vi kan løse alt selv – til tross for at vi mangler både kapasitet og kompetanse.
Realiteten er at offentlig sektor ikke har – og ikke vil få – tilstrekkelig med interne ressurser til å løse de digitale utfordringene alene.
Konsulenter er løsningen
Når man peker på «konsulentavhengighet» som et strukturelt problem, må man også svare på hva alternativet er. Hvordan skal vi bemanne alle de digitaliseringsprosjektene som skal til for å gjøre velferdsstaten sikker og bærekraftig? Hvor skal den spisskompetansen komme fra – når konkurransen om teknologihoder er global, og offentlig sektor allerede sliter med kapasitet og kompetanse?
Konsulentselskapene ansetter, trener og utvikler tusenvis av fagfolk hvert år. De bringer inn metodikk, erfaring og tverrsektoriell kunnskap. De er ikke bare «midlertidige hoder», men en sentral del av kompetanseøkosystemet Norge er helt avhengig av – i dag og i morgen.
Digitalisering: Sett nye krav til offentlig IT og ledelse
En ledelsesutfordring
Fjellanger og Byremo peker på faren for tap av kontinuitet. Det er selvsagt en risiko – men dette handler ikke om konsulenter, det handler om ledelse, styring og struktur. Offentlige prosjekter kan mislykkes med interne ressurser like gjerne som med eksterne. Spørsmålet er ikke hvem som gjør jobben, men hvordan den ledes og organiseres.
Skal vi virkelig styrke digital suverenitet og offentlig kompetanse, trenger vi smarte partnerskap – ikke urealistiske ambisjoner om selvforsyning.
Det gis inntrykk av at «egenutvikling» alltid er det beste. Det er det ikke. I mange tilfeller er det lite effektivt, dyrt og sårbart. Å bygge opp store interne utviklingsmiljøer krever betydelige investeringer og gir ingen garanti for hverken kvalitet, innovasjon eller sikkerhet over tid.
Vi bør ikke gjøre egenutvikling til et ideologisk mål. Vi bør gjøre digitalisering til et praktisk prosjekt – der målet er best mulig løsning for samfunnet.
Fleksibilitet og tempo
Digitalisering er en kontinuerlig prosess. Behov og rammebetingelser endrer seg raskt – og da er fleksibilitet avgjørende. Å bygge en organisasjon som kan skalere opp og ned ved behov, krever tilgang på eksterne ressurser. Det handler ikke om avhengighet – det handler om tilpasningsevne.
Vi kan gjerne diskutere forbedringer i offentlig styring, bestillerkompetanse og gevinstrealisering, men å skape et bilde av at det er bruken av konsulenter som truer digitaliseringen, er å snu problemet på hodet.
Det vi ikke har råd til nå, er at ideologi bremser den nødvendig omstilling Norge trenger.
Se lista: Her er Norges femti fremste tech-kvinner
