DEBATT

Norge driver med symbolpolitikk når det gjelder kunstig intelligens

Regjeringens årlige FoU-satsing på én milliard over de neste fem år kan isolert sett framstå som symbolpolitikk og et reaktivt tiltak for å bøte på et tiltaksetterslep.

Vi kan allerede i dag konstatere at teknologiutviklingen innen kunstig intelligens på sikt vil bidra til økt prediksjonsevne for både sivil og militær sektor, skriver innleggsforfatterne.
Vi kan allerede i dag konstatere at teknologiutviklingen innen kunstig intelligens på sikt vil bidra til økt prediksjonsevne for både sivil og militær sektor, skriver innleggsforfatterne.
Karl Jahr og Benjamin James Knox
29. nov. 2023 - 12:48

Mens vi står på terskelen til nok et digitalt paradigmeskifte, må Norge ta en plass rundt det internasjonale bordet for å påvirke utviklingen i favør av våre interesser.

Benjamin James Knox (t.v.) er adjunkt på NTNU, og Karl Jahr er tidligere nasjonal ekspert i EU-kommisjonens enhet for sikkerhet i EUs romprogrammer. <i>Foto:  Privat</i>
Benjamin James Knox (t.v.) er adjunkt på NTNU, og Karl Jahr er tidligere nasjonal ekspert i EU-kommisjonens enhet for sikkerhet i EUs romprogrammer. Foto:  Privat

Uten en kritisk debatt og konkretisert strategi skapes sårbarheter som kan utnyttes av både markedsaktører og stater i kappløpet om cyber-overlegenhet. Med et slikt bakteppe fremstår norske myndigheters manglende handlingsplaner og beskjedne milliardsatsing mer som symbolpolitikk enn reell strategisk satsning.

Et geopolitisk fortrinn

Toneangivende kommersielle og statlige aktører satser i dag tungt på forskning og utvikling innen kvantedatabehandling og kunstig intelligens (KI). Om få år vil den samlede effekten av begge bidra til en høygradig prosesserings- og analysekapasitet. Vi kan allerede i dag konstatere at teknologiutviklingen på sikt vil bidra til økt prediksjonsevne for både sivil og militær sektor.

Gjennom lanseringen av generativ KI har OpenAI for folk flest forandret landskapet for hva som er mulig.

Les også

Null gehør for SVs bønn om KI-pause

Like stor oppmerksomhet bør vies til at kvantedatabehandling allerede er et av hovedsatsingsområdene for toneangivende markedsaktører og stater. Til tross for at denne teknologien ennå er noe umoden, gir det et perspektiv når Googles D-Wawa 2X prosessor i dag løser algoritmeproblemer 100 millioner ganger raskere enn en tradisjonell datachip.

De digitale teknologiene vil nå kunne medføre at økonomisk og geopolitisk makt samles på hendene til få mektige stater og markedsaktører som er opptatt av å maksimere egen makt og vinning. Dette vil skape en disruptiv slagside og forskyve det geopolitiske tyngdepunktet i retning av stater som opererer under andre etiske normer og regler enn vi er vant til Norge.

Nasjonale strategier og interesser

IT-stormaktene har allerede implementert målrettede nasjonale strategier og planer for fremvoksende informasjonsteknologier innen interkonnektivitet, datalagring, dataprosesseringskraft og analysekapabilitet. USA lanserte i 2016 en strategisk plan for KI. Kinesiske myndigheter lanserte sin strategiske plan i 2017 med ambisjon om å bli verdensledende på KI innen 2030. I 2018 vedtok USA sin National Quantum Intitiative Act for å understøtte framtidige økonomiske- og nasjonale sikkerhetsinteresser, mens Storbritannia lanserte National Quantum Strategy først i år.

Kvantedatamaskiner med en enorm prosesseringskapasitet står sentralt i teknologiutviklingen innen KI.  
Kvantedatamaskiner med en enorm prosesseringskapasitet står sentralt i teknologiutviklingen innen KI.  

Fellesnevneren er at alle strategiene understøtter nasjonale sikkerhetsinteresser og egen industri i kappløpet. Kinas strategiske posisjonering og statlige kontroll over blant annet Huawei, Tencent, Tiktok og Alibaba er eksempler på dette.

Tilsvarende representerer markedsmakten i fem av de største amerikanske teknologiselskapene – Google, Amazon, Meta, Apple og Microsoft – en betydelig global maktbase for amerikanske nasjonale interesser. De nevnte nasjonene oppnår en konkurransedyktig posisjon både militærstrategisk og industrielt.

Les også

Avholdt Norges første stortingsdebatt om kunstig intelligens

Hvordan kan vi påvirke?

Sammenhengene mellom kontroll og eierskap, prediksjonsevne, markedskrefter, opinionspåvirkning, nasjonal sikkerhet og geopolitisk maktfordeling må derfor løftes frem på dagsordenen og forstås.

KI som teknologi får sin effekt først når den settes sammen i et digitalt økosystem. KI knyttet sammen med øvrige fremvoksende digitale teknologier representerer allerede i dag en stormakts-rivalisering med betydelige konsekvenser. Det digitale økosystemet må derfor i sin helhet reguleres gjennom internasjonale spilleregler der hensiktsmessige markedsmekanismer, sikker anvendelse, menneskerettigheter og folkerett er lagt til grunn.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Store muligheter for norsk design i USA
Store muligheter for norsk design i USA

Norske myndigheter lanserte nasjonal strategi for kunstig intelligens i januar 2020 og strategi for KI for forsvarssektoren i oktober 2023. I tillegg bevilget regjeringen i høst én milliard de neste fem år til forskning på teknologi som KI og kvantedatabehandling. Dette er en god start, men langt fra tilstrekkelig uten helhetlige og konkrete handlingsplaner for satsing på digitale teknologier i et økosystem-perspektiv.

Internasjonale normer og reguleringer

I november 2023 arrangerte Storbritannia den viktigste internasjonale arenaen for normer og regulering av KI så langt. På AI Safety Summit var toneangivende aktører som den britiske statsministeren, USAs visepresident, OpenAI-sjef Sam Altman, Elon Musk og 27 nasjoner og EU til stede.

Norske representanter satt imidlertid ikke rundt dette bordet – de var ikke invitert. Digitaliseringsminister Karianne Tung sa i etterkant av møtet at «…vi trenger mer kraft, samordning og politisk styring av digitaliseringspolitikken…».

Norge må derfor settes på kartet i den videre utviklingen og stille med riktige fagmiljøer fra akademia, næringsliv og myndigheter i toneangivende internasjonale toppmøter og konferanser hvor normer, reguleringer, markedsmekanismer, teknologinytte og -risiko diskuteres.

Mann med briller foran grå vegg
Les også

Ideen om empatisk KI er problematisk

Må demonstrere handlekraft

Debatten om KI og øvrige digitale teknologier i Norge må bli bredere og helhetlig og inkludere nødvendig strategisk satsing, sikker anvendelse, nasjonale sikkerhetsinteresser og geopolitiske perspektiver. Det er et spørsmål om å ta ansvar for ivaretakelse av en gjenkjennbar regelbasert verdensorden og nasjonale interesser.

Regjeringens årlige FoU-satsing på én milliard over de neste fem år kan isolert sett framstå som symbolpolitikk og et reaktivt tiltak for å bøte på et tiltaksetterslep.

Det er først når norske myndigheter gjennom konkretiserte nasjonale strategier øremerker statlige FoU-satsinger og styrker næringslivet, at Norge besitter den nødvendige kompetanse og posisjon for aktiv internasjonal deltakelse ved teknologimaktens rundebord. Kanskje kan norske myndigheter ennå, gjennom en helhetlig, men konkret handlingsplan for det digitale økosystemet, demonstrere handlekraft og sikre vesentlige nasjonale interesser på terskelen til en ny, digitalisert framtid.

Det berømte øyet til datamaskinen HAL 9000 fra filmen «2001: En romodyssé».
Les også

OpenAI-uroen har fornyet bekymringen for kunstig generell intelligens

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.