Teknologikappløpet er allerede godt i gang, og store nasjoner investerer mangfoldige milliarder på utvikling og implementering av kunstig intelligens (KI). Målet er å skape nye forretningsområder og inntektskilder – det neste store. I den sammenheng er Norge en miniputt-nasjon. KI-milliarden som nylig ble innvilget er det amerikanerne ville kalt: «A fart in a hurricane». I denne sammenheng representerer orkanen teknologikappløpet.
Vil gjøre norsk bitcoin-fabrikk til et av Europas største KI-datasentre
Norge i en unik posisjon
Men trenger vi egentlig å være det, en liten miniputt blant store goliater? Svaret er nei. Norge har noen spesifikke fortrinn som gjør at vi kan spille en unik og viktig rolle i fremtidig KI-utvikling: Vi er en tillitsbasert fredsnasjon med et velfungerende demokrati. Det gjør at vi kan skape noe nytt i Norge, med internasjonal effekt. Vi kaller det empatisk kunstig intelligens.
Men hva er empatisk intelligens? Handler det om å skape kunstig empati? Er ikke det en definisjon på psykopati? Og det vil vi jo ikke ha. Så hva er det vi mener med empatisk kunstig intelligens?
Vi definerer det som en KI som setter pris på menneskelig empati og samtidig fremmer samfunnsmessige fordeler og innovasjon. Med andre ord, det er en KI som ikke bare forstår og respekterer menneskelige følelser, men også jobber for å skape positive endringer i samfunnet.
Aker Nscale garanterer for 100 mill. i avtale med UiT Norges arktiske universitet
Krever mental kapasitet
Dette mener vi er det edleste og smarteste målet for teknologiutvikling. Det krever mental kapasitet til å gå forbi instinktive drifter og skape løsninger som gagner menneskeheten. Norge, med sin sterke tradisjon for tillit, åpenhet og samarbeid, er det perfekte stedet for å utvikle denne typen teknologi.
Vi har allerede sett tendenser til det. Under koronanedstengningen ble det implementert en kompensasjonsordning for næringslivet som var drevet av KI. Dette var et kraftig eksempel på hvordan teknologi kan brukes til å støtte samfunnet i vanskelige tider. I tillegg har vi sett hvordan KI kan brukes til å forbedre helsevesenet. Målrettet screening av livmorshalskreft, drevet av KI, har vist seg å være en effektiv metode for å oppdage sykdommen tidlig og dermed øke sjansene for vellykket behandling. På skattefronten har helautomatisk elektronisk skatterapportering, også drevet av KI, forenklet prosessen for både enkeltpersoner og bedrifter.
Nå kommer «KI-dingsene»
Samfunnslab
Disse eksemplene er bare en smakebit av hvordan Norge står i særstilling for å lede veien innen teknologisk innovasjon. Vi mener at Norge har potensialet til å bli et samfunnslaboratorium for empatisk kunstig intelligens. Ved å bruke KI til å forebygge sykdom, motivere til utvikling, og kanskje til og med forhindre lovbrudd, kan vi skape et samfunn som er mer rettferdig, inkluderende og produktivt. Dette er en visjon som går utover tradisjonelle bruksområder for KI og utfordrer oss til å tenke på hvordan vi kan bruke teknologi til å skape et bedre samfunn.
La oss utfordre oss selv til å utnytte vårt konkurransefortrinn og bli ledende innen denne fremvoksende teknologien. La oss skape en fremtid der Norge er kjent for sin rolle i å fremme empatisk kunstig intelligens for en bedre verden. La oss vise verden at Norge er mer enn bare et vakkert land med rike naturressurser. La oss vise at vi er et land som er i forkant av teknologisk innovasjon, et land som er villig til å ta risikoer og utfordre status quo for å skape en bedre fremtid
for alle.
– Stor bekymring for KI-teknologiens negative konsekvenser
