Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto. (Foto: Microsoft/Richard Duval )

DEBATT: Elavgift og datasentere

Revidert statsbudsjett raserer den norske satsingen på grønn, norsk datasenternæring


  • Debatt

Det er sjelden revidert statsbudsjett gir hakeslepp – men forliket om å fjerne fritak for elavgift for en bestemt anvendelse av blokkjeder i datasentre er svært uheldig og må endres før budsjettet vedtas.

Haakon Bryhni, professor ved Simula. Foto: Simula

Forslaget gjør at vi går glipp av innovasjon på et svært viktig teknologisk område, flytter kunder og arbeidsplasser til datasentre i våre naboland som får tilgang til avgiftsfri norsk strøm, og skremmer datasenter-investorer fra Norge.

Med et pennestrøk reverserer forliket den fantastiske utviklingen som er gjort på dette området de siste årene.

Det er tragisk at useriøse aktører som har etablert støyende datasentre nær boligstrøk (noe som enkelt kunne løses med å stille krav til støy) og bekymring for anvendelser av blokkjedeteknologi for digital valuta, har fått våre politikere til å foreslå rammebetingelser som ødelegger en hel industri. Dette må ikke skje!

1. Vi går glipp av innovasjon og arbeidsplasser

På Simula Research Laboratory har vi nettopp mottatt betydelig forskningsfinansiering for å studere nye anvendelser for blokkjeder.

Vi kan fortsatt forske, men med de nye reglene er det liten mulighet for å etablere kommersiell virksomhet av forskningsresultater i Norge på dette området, fordi det er ingen som vil etablere blokkkjede-virksomhet med en særnorsk ekstraavgift på 16,58 øre per kilowatt-time som foreslått.

Blokkjede-markedet er i følge KPMG i vekst fra 3,5 milliarder kroner i 2017 til over 60 milliarder kroner i 2022, med årlig vekst på omkring 80 prosent. KPMG må nødvendigvis gjette, men det er ingen tvil om at markedet er i enorm vekst og blokkjeder er en viktig teknologi i utviklingen av mange nye tjenester. 

Norge har unike fortrinn med stort kraftoverskudd i årene fremover og er posisjonert for å utvikle anvendelser og arbeidsplasser i dette markedet. Blokkjeder omfatter en lang rekke nye anvendelser som raskere, transparente og forenklede digitale transaksjoner, sikring av helse-informasjon og beskyttelse av kritisk infrastruktur som 5G, internett og strømnettet (som vi i Simula forsker på).

Blokkjeder baserer seg på mekanismen «Proof-of-Work» som er strømkrevende, men dette er et område det forskes mye på og en rekke langt mindre energikrevende løsninger er allerede på plass.

Er beslutningstakerne i Stortinget klar over at Norge med den planlagte avgiften frasier seg deltagelse i dette markedet? Det vil bli en avgiftsmessig risiko for norske aktører å inngå prosjekter med blokkjedeteknologi så lenge det er høy avgift om blokkjede skulle benyttes til kryptovaluta, og ingen aktører vil ta en slik avgifts-risiko i Norge når de kan gjøre det samme uten avgift i våre naboland.

2. Kundene flytter til Danmark, Sverige og Finland

Norden har med stor suksess innført et nordisk marked for elektrisk kraft (Nordpool) som gjør norsk vannkraft tilgjengelig i våre naboland uten nettleie. Siden kundene i dette markedet er internasjonale, vil en særavgift i Norge føre til at kundene flytter utstyr, investeringer og arbeidsplasser til våre naboland uten opphold.

Det er svært utfordrende å skille kryptovaluta fra blokkjede da denne teknologien er basis for mange anvendelser, så forslaget er vanskelig å håndheve. Datasentre må jakte på hva kunder i «co-location facility» egentlig gjør på sine maskiner, noe som er helt umulig å gjennomføre i praksis.

Jeg har snakket med fire datasentre i dag som nå gjør ekspressutredning om flytting til Sverige og Danmark før 1.1.2019. Investeringene som er gjort i regulering, opparbeidelse av tomter, strøm og nettverk, opplæring og arbeidsplasser er det dessverre vanskelig å flytte – så det vil bli store tap.

De internasjonale kundene har også fått dette med seg og er særdeles bekymret.

Det er i tillegg svært dårlig miljøpolitikk og dårlig forretning for norske kraftleverandører å sende strømmen til Sverige, Danmark eller Finland der en fort kan tape 20 prosent av kraften i overføringen. I våre naboland vil det likevel være gunstig for kundene å kjøpe avgiftsfri norsk strøm, siden de ikke må betale for tapet i overføringen.

3. Blokkerer effektiv utnyttelse av kapasitet i datasentre

Datasentre som tilbyr såkalt «colocation» der kundens utstyr kan plasseres gir mulighet for fleksibel utnyttelse av kapasitet. En kunde som for eksempel benytter ny teknologi for kunstig intelligens på dagtid kan animere en ny tegnefilm om natten med det samme utstyret.

Er det opphold mellom oppdragene kan utstyret benyttes til å beregne blokkjeder som har mange anvendelser, inkludert digital valuta.

Med de foreslåtte reglene vil en slik kunde gjøre at hele datasenteret rammes av avgiftsøkningen, noe som gjør det helt umulig for norske aktører å tilby colocation. Kunder vil aldri akseptere å frasi seg bestemte anvendelser for sine generelle datamaskiner.

4. Vedtaket skaper stor usikkert for alle datasenter-investeringer i Norge

Usikkerheten rundt avgift gjør det lite attraktivt å investere i datasenter i Norge, også for anvendelser annet enn blokkjedeteknologi. Ingen investor vil ta sjansen på at rammebetingelser kan endres uten varsel, spesielt når norsk strøm kan kjøpes uten avgift og uten restriksjoner i våre naboland som kan skilte med politisk stabilitet på avgiftsområdet. Dette gjelder uansett anvendelse, fordi det er umulig å vite om ikke andre anvendelser blir omfattet ved neste korsvei.

Loven om redusert avgift for datasentre over 0,5 megawatt ble innført 1. januar 2017, og 22 måneder senere foreslår forliket å omstøte denne loven med en måneds varsel! Det er ingen land vi vil sammenligne oss med som har så uforutsigbare rammebetingelser for egen industri.

Initiativet «Invest in Norway» ved Innovasjon Norge har gjort en flott jobb med å markedsføre Norge som et attraktivt land å investere i for datasenter-aktører og fremmer politisk stabilitet som en av de viktigste grunnene til å etablere seg i markedet. Det møysommelige arbeidet med å legge rammebetingelsene til rette og skape oppmerksomhet rundt etablering i Norge ødelegges med dette forslaget og vil også ramme aktører som ikke driver med blokkkjede.

Datasenterindustrien med tjenester som sikker sky-basert databehandling, kontroll med tingenes internett, sikkerhet og sporbarhet i transaksjoner og nye tjenester i 5G telenett er avhengige av datasentre med stabile rammebetingelser som også vil rammes av forslaget og vil i stedet etableres i utlandet.

Det er uforståelig at så viktige beslutninger gjøres uten høringer og uten konsultasjoner med de som faktisk forstår og berøres av dette og som har praktisk, teoretisk og forretningsmessig kunnskap om hva dette betyr for landet.

Endringen ødelegger tillit til Norge som et land med forutsigbar skattepolitikk, ødelegger viktige internasjonale forretningsmessige relasjoner innen datasenter-anvendelse, og vil bety et betydelig tap for Norge – samtidig som strømforbruket, jobbene, skatteinntektene på strøm og arbeidsplasser og ikke minst innovasjonspotensialet på dette området flyttes til våre naboland.

Vi er i ferd med å gjøre en stor feil.

Møte med datasenterbransjen på mandag: – Folk er sinte og forbannet. Det er krisestemning! (Ekstra)

Kommentarer (24)

Kommentarer (24)
Til toppen