IT-POLITIKK

Selv med en KI-milliard risikerer vi å sakke akterut

Statsbudsjettet bør ha større ambisjoner enn det som allerede er kommet., skriver Nito-president Trond Markussen i dette debattinnlegget.

NITO-president Trond Markussen mener at vi uten en solid satsing på KI, IKT-utdanninger og utvikling risikerer å bli hengende etter. Her er han fotografert under Kongsberg Agenda tidligere i år.
NITO-president Trond Markussen mener at vi uten en solid satsing på KI, IKT-utdanninger og utvikling risikerer å bli hengende etter. Her er han fotografert under Kongsberg Agenda tidligere i år. Foto: Harald Brombach
Trond Markussen, president i Nito
2. okt. 2023 - 12:33

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Statsbudsjettet kommer neste fredag og bør stake ut kursen for en digital revolusjon. Lekkasjen om én milliard til forskning på kunstig intelligens, som kom tidligere denne måneden, kan kanskje virke som mye, men den blir som en dråpe i havet sammenlignet med den potensielle økonomiske avkastningen og jobbskapingen teknologien vil ha.

Investeringene i kunstig intelligens (KI) har steget betydelig de senere årene. Mange land og virksomheter har sett mulighetene teknologien gir. Norge har derimot investert relativt lite i KI, sammenlignet med mange andre land. Når vi forventer at teknologien vil endre både måten vi jobber på og samfunnet vi lever i, blir det varslede bidraget fra regjeringen forholdsvis beskjedent.

Historisk sett har store teknologiske fremskritt drevet fram økonomisk vekst. Ved å ikke investere nok, risikerer man selvsagt å gå glipp av denne veksten.

Må bli med på utviklingen

Nito, og spesielt Nitos etikkomite, har i flere år arbeidet med etiske problemstillinger rundt KI. For det er viktig å forstå eventuelle konsekvenser som ligger i teknologien, men likevel mener vi det er vel så viktig å investere i utvikling av kunstig intelligens på måter som gjør at ny industri og nye arbeidsplasser skapes. Det ene må ikke gå på bekostning av det andre.

Vi må bli med på utviklingen og tenke langsiktig ved å satse på både forskning og utvikling. Slik lykkes vi på både kort og lang sikt. Alle forstår at dette vil koste mer enn bare 200 millioner kroner i året de neste fem årene. Mye ligger til rette for at Norge kan bli en viktig KI-aktør, men skal vi nå ambisjonene, må midlene og investeringene følge etter.

Utdanning må prioriteres

Vi står overfor en digital revolusjon, og uten en solid satsing på KI, IKT-utdanninger og utvikling risikerer vi å bli hengende etter. Mangel på IKT-kompetanse vil definitivt hemme vår teknologiske og økonomiske vekst framover. Derfor må også IKT-utdanning prioriteres.

Selv med en KI-milliard risikerer vi å sakke akterut i forhold til andre land og selskaper. Statsbudsjettet bør ha større ambisjoner enn det som allerede er kommet.

Dersom Norge ønsker å ha noen innflytelse på den videre utviklingen innen digitalisering, må vi i det minste følge EUs tempo, skriver Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag, i kronikken. I dag har vi et betydelig etterslep når det gjelder gjennomføringen av EØS-relevant EU-lovgivning om digitalisering i norsk rett, påpeker hun.
Les også

Journalistikk i KI-alderen: Hvordan påvirkes det frie ordet?

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.