DEBATT

Slaget om internett – hvem skal bestemme?

Nå står slaget om et åpent internett og retten til selv å bestemme hvordan vi bruker tilgangen til nettet. For første gang i verdenshistorien innfører man lovverk som skal temme plattformer som Tiktok, Google, Twitter og Facebook. Det er ikke gitt at vi lykkes.

 – Reguleringen av internettbaserte tjenester og plattformer vil kreve bred kompetanse og samarbeid på tvers av tradisjonelle sektorer og grenseoppganger for myndighetsutøvelse, skriver Marianne Øhrn Johannessen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
– Reguleringen av internettbaserte tjenester og plattformer vil kreve bred kompetanse og samarbeid på tvers av tradisjonelle sektorer og grenseoppganger for myndighetsutøvelse, skriver Marianne Øhrn Johannessen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Foto: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Marianne Øhrn Johannessen, fungerende direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
3. mars 2023 - 17:00

Digital Services Act (DSA) er et felleseuropeisk regelverk som skal beskytte forbrukerne ved at ulovlig innhold fjernes raskere og ved at plattformene i større grad holdes ansvarlige for innholdet som legges ut, blant annet for å hindre distribusjon av falske nyheter og skadelig innhold på internett. For næringslivet betyr DSA en mer rettferdig internettøkonomi, der virksomheter kan operere med tillit og konkurranse på like vilkår. Dette kan også bidra til å øke forbrukernes tillit til teknologiselskapene og deres tjenester, noe som igjen kan føre til økt etterspørsel etter tjenester.

I Sverige har vår søsterorganisasjon Post och telestyrelsen (PTS) blitt innstilt som koordinerende myndighet for DSA og vil sammen med flere nasjonale tilsyn håndheve det nye regelverket i det svenske markedet. Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) jobber for å etablere en tilsvarende posisjon for å sikre rettighetene til norske internettbrukere når DSA innføres i Norge.

Endret verdenshistorien

Et åpent internett der vi selv bestemmer hvordan vi bruker internettilgangen, er avgjørende for et velfungerende demokrati. Flere av selskapene som tilbyr nettilgang til forbrukere og bedrifter, har allerede opplevd å få pålegg om å endre måten de driver på. Det skal for eksempel ikke være mulig for blant annet Telenor, Telia eller Altibox å blokkere eller ta ekstra betalt for en tjeneste eller et innhold som tilbys på internett. 

Plattformer som Google, YouTube, Tiktok eller Facebook, og flere andre teknologigiganter, har i realiteten blitt digitale portvoktere som kontrollerer og prioriterer hva vi ser og leser på plattformene. Spredningen av falske nyheter og «deep fakes» har allerede endret verdenshistorien. Eksempler på det man kaller desinformasjon har vi sett i forbindelse med flere store hendelser de siste årene, blant annet det amerikanske presidentvalget i 2020, som kulminerte i stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar 2021, og krigen i Ukraina, som fortsatt pågår.  

Ny tidsregning

Effektiv og enhetlig myndighetsutøvelse overfor de svært ressurssterke og mektige internettaktørene krever nye verktøy og en ny tilnærming. Reguleringen av internettbaserte tjenester og plattformer vil også kreve bred kompetanse og samarbeid på tvers av tradisjonelle sektorer og grenseoppganger for myndighetsutøvelse.

I Nkom har vi i flere år arbeidet for å sikre norske borgere et åpent internett, og vi har i flere år håndhevet lovverk som regulerer selve tilknytningen til internett. Vi er i også klare for å ta vår rolle innen regulering av internettbaserte tjenester og plattformer.

Taxi-skilt på biltak.
Les også

Operatører bøtelegges: Mobilkunder betalte opptil 59 kroner da de ringte etter taxi

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.