Nordmenn er blant verdens største brukere av smarthusprodukter. Produktene inkluderer elektrisk dørlås, fjernstyring av lys og varme, smarte høyttalere, digitale TV, tilkoplede alarm og sikkerhetssystemer, smart multimedia, stemmeaktiverende hjemmetjenester, smarte spillkonsoller og mange andre velferdsteknologier. Smarthusteknologi er kompleks og gjør det mulig for oss å fjernstyre og kontrollere hjemmene våre. Mange ser nytten. Produktene er lett tilgjengelige, relativt billige, og de kan øke sikkerheten og tryggheten i hjemmet. Dette er også blant de viktigste salgsargumentene til produsenter og distributører av slike produkter.
Teknologien er ikke skadelig i seg selv, men blir skadelig ved misbruk. Det er stort potensial for misbruk og utilsiktede konsekvenser. Ikke minst på grunn av det sosiale og psykologiske «ingenmannslandet» de skaper i samfunnet. Teknologibransjen er dynamisk, men regulerende rammer holder sjelden tritt med ny programvare, kunstig intelligens og raskt skiftende forbrukerkrav og vaner.
KI: Hva er viktigst – innovasjon eller beskyttelse?
Voldsutøvelse i smarthus
Vi praktikere og forskere hadde nylig en workshop på smarthusteknologi. Workshopen viste at det er utallige muligheter for misbruk. De som misbruker slike produkter, hadde kanskje ikke dårlige intensjoner i utgangspunktet. Men i gitte situasjoner, kan en redd, sjalu, kontrollerende og manipulerende partner, ekspartner, forelder, ungdom eller hjelpepersonell misbruke slik teknologi.
Personer kan misbruke kontroll av lys, lyd, temperatur og tilgang til produkter i hjemmet. Noen kan for eksempel overvåke familiemedlemmer via kjøleskapet. Har en kunnskap og hensikt, kan en for eksempel også ta kontroll over ytterdøren: overvåke hvem som kommer og går, skifte kode, stenge familiemedlemmer, (eks)partnere og andre ute eller inne, mobbe, klandre eller latterliggjøre den som «gang på gang har glemt koden». Smarthusteknologi kan brukes til å kontrollere, overvåke, manipulere, trakassere, utpresse, skremme og latterliggjøre voksne og barn. Voldsutsatte forteller i økende grad at slik vold skaper utrygghet, usikkerhet, redsel og forvirring. Selv om det ikke var produsentens eller brukernes primære intensjoner.
Teknologifasilitert vold, også kalt digital vold, er et økende problem, og det rammer stadig flere. Slik vold er en økende del av voldsbildet, og en form for vold i nære relasjoner. Kanskje også en voksende del av institusjonell vold – vold som begås av profesjonelle hjelpere. Fordi vi i Norge er storforbrukere av smarthhusteknologi, er vi også særlig utsatt. Det er også illevarslende at vi mangler oversikt, regulering og gode tiltak for å forebygge, stoppe og straffeforfølge slik vold.
Denne dronen er også en mobil basestasjon
Gjør noe nå
Vi mangler forskning på dette feltet, men vi kan anta at skadevirkningene av slik vold er like omfattende og alvorlig som ved annen type latent, seksuell, emosjonell, fysisk eller økonomisk vold. I tillegg vet vi at i voldelige relasjoner utsettes man ofte for flere typer vold samtidig, så den digitale volden kommer i tillegg til annen vold. Slik vold vil forsterke både fysisk, psykisk, seksuell og økonomisk vold igjennom å gi nye muligheter for voldsutøvelse og kontroll. Vold er ulovlig og svært helseskadelig på kort og lang sikt.
Når smarthusteknologien brukes med feil eller onde hensikter, kan det være virkelig skadelig. Dessverre erfarer vi at hverken myndigheter, produsenter, vanlige folk eller hjelpeapparat – slik som krisesenter, politi, barnevern eller andre – er godt nok forberedt på dette. Ingen av oss er godt nok rustet til å forebygge, konfrontere eller straffeforfølge skadelig misbruk av slik teknologi. Her må myndigheter, forskere, praktikere og teknologiselskap på banen!
Dette er spionkameraet fra Arendalsuka