IT-POLITIKK

Tid for en modig IT-politikk

− Den ene hånda vet ikke hva den andre holder på med, skriver venstrepolitiker Alfred Bjørlo i dette innlegget, og skisser opp et alternativ til regjeringens IT-politikk.

– Med dette er hansken kastet, skriver Alfred Bjørlo, og kaster seg inn i kampen om å bli det første "smidige" partiet.
– Med dette er hansken kastet, skriver Alfred Bjørlo, og kaster seg inn i kampen om å bli det første "smidige" partiet. Foto: Helle Frogner
Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant for Venstre (Næringskomiteen)
4. nov. 2022 - 09:31

«Vi mangler en realistisk, helhetlig og forutsigbar IT-politikk», sier Yngve Milde i Bekk Consulting i Digi 2. november. Han etterlyser modige nasjonale politikere som kan peke ut retning.

I et annet innlegg i Digi samme dag, påviser Jo Eikeland Roald i Abelia og Bruce Atle Karlsen i Abax at digitaliseringen i regjeringens statsbudsjett for 2023 har stoppet helt opp, og ber om «å få snakke med digitaliseringssjefen».

Milde, Roald og Karlsen har helt rett. Det er for tiden en kritisk mangel på nasjonalt politisk lederskap i IT-og digitaliseringspolitikken. Venstre og jeg er klare for å ta utfordringen Milde, Roald og Karslen gir oss.

Jeg vil her, som næringspolitisk talsperson for Venstre, peke ut en mulig retning for digitalisering og IT-politikk som henger sammen og peker framover – og invitere Milde, Roald og Karlsen og alle andre gode krefter i IT-Norge til samarbeid.

Fraværende leveranser

Først av alt: Hovedproblemet med dagens regjering i digitalisering og IT-politikk er ikke løftene i regjeringsplattformen. Problemet er leveransene. De er fraværende, og går på noen områder til og med i feil retning.

Det er nok å vise til skatteforslagene om økt arbeidsgiveravgift på høykompetent arbeidskraft, økt el-avgift for datasenter og bortfall av momsfritak for elektronisk nyhetsformidling.

I sum er forslagene dramatiske, vitner om manglende forståelse for tiden vi lever i og setter digitaliseringen av Norge i bakevja.

Når vi i tillegg får en målrettet skjerpelse i formues- og utbyttebeskatningen rettet mot mange av de samme bedriftene, så er det et taktskifte i feil retning. 

Det samme gjelder Finansminister Vedums ufokuserte angrep på konsulentbruk i offentlig sektor og latterliggjøring av en hel bransje med tusenvis av høykompetente ansatte, og regjeringens innstramminger i regler for innleie av arbeidskraft.

Dette medfører ikke annet enn økning i midlertidige ansettelser og dyrere og dårligere offentlige digitaliseringsprosjekter.

Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge, her i DN-teltet under Arendalsuka 2023. Hun sier i dette innlegget at vår digitale motstandskraft er et felles nasjonalt ansvar.
Les også

Vi må forberede oss på det verst tenkelige

For å bruke Mildes ord: Det blir ikke veldig smidig.

Hva er så en retning i digitaliseringspolitikken som er annerledes? Jeg vil peke på fem områder:
1. Langtidsplan for den digitale infrastrukturen
2. Digitalt kompetanseløft
3. Skattepolitikk som stimulerer digitalisering
4. Økt eksport fra IKT-næringene
5. Styrking av Digitaliseringsdirektoratet

1. Langtidsplan for den digitale infrastrukturen

Norsk IT-politikk har i alt for lang tid vært preget av silotenkning. Offentlig sektor har en egen trang til å utvikle og detaljstyre egne store komplekse løsninger der det allerede finnes velfungerende løsninger i markedet.

Felles kommunal journal og Helseplattformen er lysende eksempler på feilslått politikk og det motsatte av smidighet. Store beløp er brukt på prosjekter som har havarert. 

Utbygging og drift av den digitale infrastrukturen er et annet område hvor det er store og omfattende politiske løfter, men ingen plan på hvordan disse skal nås, og bevilger for lite penger til at løftene blir mer enn luftslott.

Regjeringens mål om full bredbåndsutbygging innen 2025 ble i forrige uke avlyst av delvis statlig eide Telenor. Stortinget har vedtatt at all mobil- og internetthull langs riksveiene skal dekkes. Regjeringen har foreløpig ingen plan om hvordan det skal gjøres.

Vi har store hull i cybersikkerheten - ikke minst i kommunesektoren. Kritiske datasenter får over natten endret rammebetingelsene i en beinhard internasjonal konkurranse, samtidig som regjeringen varsler en ny datsenterstrategi og bevilger øremerkede midler til Innovasjon Norge for å promotere datasenter.

Den ene hånda vet ikke hva den andre holder på med.

Det finnes haugevis med mål, men ingen helhetlig plan om hvordan mål skal nås. Vi trenger rett og slett en langtidsplan for den digitale infrastrukturen på linje med planer som gjelder for andre samfunnskritiske områder som samferdsel, energi og forsvar – slik bl a IKT-Norge har foreslått. 

Venstre vil ha på plass en slik plan, og som steg 1 må bevilgningene til utbygging av digital infrastruktur økes allerede i 2023.

2. Et digitalt kompetanseløft

Vi trenger et digitalt kompetanseløft som starter i grunnskolen og som gjennomsyrer hele skole- og utdanningsløpet.

I nær sagt alle sektorer og bransjer er det et skrikende behov arbeidskraft med IT-relatert kompetanse. Regjeringens svar er å kutte i studieplasser det er behov for og opprette nye det ikke er søkere til.

Venstre vil ha mer, ikke mindre digitalisering i skolen. Vi vil ha flere, ikke færre IKT-studieplasser. Vi må bevilge mer, ikke mindre til forskning IT-relatert forskning.

Vi må stimulere datadeling og kunstig intelligens, ikke avvikle ordninger som bidrar til å nå politiske mål basert på ny teknologi. 

3. Skattepolitikk som stimulerer digitalisering

Regjeringens spinnville forslag til skatteopplegg for norske bedrifter neste år, som kan bli enda verre når Ap og Sp skal forhandle budsjett med SV, stimulerer ikke til et positivt taktskifte i digitaliseringen.

Venstre sier et krystallklart nei til forslaget om ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000, som vil ramme IKT-næringen ekstra hardt. Ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer må gjeninnføres, «Kapitalfunn»-ordningen må utvides og «skattespiralen» med stadige økninger av formueskatt og utbytteskatt må stoppes.

 Vi må i årene framover også se på andre mulige skattegrep som kan få fart på digitaliseringen, slik som endrede avskrivningsregler og bedre skattestimuli til ansatte som vil ta videreutdanning og supplerende utdanning for å bli bedre rustet til et mer digitalt samfunn. 

 

− Veikartet må henge sammen med prioriteringsmekanismene for budsjettprosessen, mener Guri Kaspara Lande i Digdir.
Les også

Vil ha nytt felles veikart: – Vi lykkes ikke uten konkrete verktøy

 

4. Øke eksporten fra IKT-næringen med 50 prosent innen 2030

I løpet av de ti siste årene har verdens mest verdifulle virksomheter gått fra produksjon av varer til produksjon av kunnskapsintensive digitale tjenester. På ti år har verden gått fra verdiskaping basert på råvarer til verdiskaping basert på data om sluttkunder. 

Fremtidens næringsliv vil i større grad være bygget på eksport av kunnskapsintensive digitale tjenester. Her må Norge være med og digitale varer og tjenester må være en del av den nye eksportstrategien, ikke bare råvarer og tradisjonell industri slik regjeringen legger opp til. 

I 2020 eksporterte IKT-næringen varer og tjenester for 37 milliarder kroner, i følge Menons rapport “Eksportmeldingen 2021”.  Til sammenligning eksporterte Sverige dataspill for neste 60 milliarder kroner. Det skyldes en villet politikk og strategi. 

IKT-næringen må være en prioritert næring i regjeringens nye eksportstrategi. Målet må være at økningen i eksport av varer og tjenester fra det norske digitale næringslivet minst skal dobles fram mot 2030.

For å få til det bør det blant annet etableres egne program/ordninger under Innovasjon Norge og Eksportfinansiering målrettet mot IKT-næringen. 

5.Digitaliseringsdirektoratet må styrkes

Det er ingen populær øvelse å rope på mer penger til “byråkratiet”, men Venstre mener likevel at Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) må styrkes og settes i stand til å ivareta de oppgavene de er satt til.

I juni i år sendte Digdir brev til kommunal- og distriktsdepartementet der de pekte på to avgjørende tiltak i arbeidet med digitaliseringen av offentlige sektor: Nødvendig finansiering av digitale fellesløsninger og forbedring av Medfinansieringsordningen.

Det mest oppsiktsvekkende med brevet var at avsender ikke bare var Digdir, men alle viktige offentlige etater som NAV, SSB, Politiet, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Arkivverket, Statens kartverk, KS og direktoratet for e-helse. 
 
Svaret fra departementet og regjeringen i budsjettforslaget for 2023 er ytterligere kutt i både de digitale fellesløsningen og i medfinansieringsordningen.

Taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor?

Ikke fra denne regjeringen. 

Jeg forventer ikke at Milde, Roald og Karlsen mener denne 5-punktsplanen er perfekt. Det er den sikkert ikke heller. Men den viser at det er fullt mulig å føre en helt annen politikk enn det dagens Ap/Sp-regjering står for, en politikk som tar Norge framover i stedet for bakover.

Vi trenger «smidige» partier og modige nasjonale politikere for å få fart på digitaliseringen av Norge.

Venstre og jeg er klare for å ta den rollen – og med dette er hansken kastet!

Ukrainas mobilapp som knytter sammen godt over 100 statlige tjenester blir nå fri programvare.
Les også

Ukrainas superapp blir åpen kildekode

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.