.jpg)
Det er flere faktorer som påvirker veksten av datasentermarkedet. For eksempel en kontinuerlig utvikling av dataintensive bransjer, akselerert av den utbredte adopsjonen av skytjenester over hele verden. Stadig nye innovasjoner innen tingenes internett (IoT) og kunstig intelligens (KI) er andre betydelige faktorer. Blant utfordringene finner vi datasenterets totale livssyklusperspektiv når det gjelder bærekraft – samt regulatorisk press fra EU, som vil overvåke energiytelsen og vannfotavtrykket til datasentre.
Budskapet til datasenterbransjen er at det er bedre å handle nå, med forventning om strengere regler, enn å svare senere. Å ta ansvar vil tjene bransjen godt når det gjelder omdømme og sannsynligvis også økonomisk – fordi redusert energi- og vannbruk vil gi innsparinger på lang sikt, selv når kostnadene for forbedringer tas med i betraktningen.
KI er en premissgiver
Kunstig intelligens spiller en stadig viktigere rolle i livssyklusstyringen av datasentre. Ikke bare overvåker teknologien sanntidstilstanden til datasenteret, den gir også dypere driftsinnsikt og legger til rette for prediktiv analyse. Det gir operatørene bedre muligheter til å håndtere ytelsen, samt mer innsikt om hvor deres fremtidige datasentre bør lokaliseres.
_logo.svg.png){kind=logo}
Men KI representerer også en utfordring. Ifølge Tirias Research kan datakravene fra generative KI-applikasjoner som Chat GPT føre til at antallet behandlede arbeidsbelastninger over hele verden øker med femtigangeren innen 2028. En slik eksponentiell vekst i etterspørselen kan føre til en endring i kundekravene rundt datasenterdesign og arkitektur – noe som i sin tur kan gi behov for nye løsninger.
For å øke tilgjengeligheten er prefabrikkering allerede i ferd med å bli ett av svarene. Et modulært datasenter er en metode for å distribuere datasenterkapasitet hvor som helst der det måtte være nødvendig.
Tietoevery er rammet av kryptovirus-angrep
Strømbegrensninger gir nye lokasjoner
I mange land er det nå restriksjoner på å legge til nye og store belastninger til nettet. Tillatelse til å bygge eller utvide blir vanskeligere å oppnå. Frem til nylig har knutepunktene for datasentre vært store byer som for eksempel Frankfurt, Amsterdam og Dublin. Dette skyldes enten tilstedeværelsen av selskapshovedkvarterer eller de naturlige økonomiske fordelene som følger av robust telekommunikasjon og ideell kundedemografi.
Det er imidlertid en skiftende trend mot å flytte bort fra disse tradisjonelle knutepunktene og etablere datasentre i mindre byer, hvor strømbegrensning ikke er en like stor utfordring og relevante tillatelser er enklere å oppnå. Sånn sett er Norge et godt eksempel med Tiktok-datasenteret på Hamar og Googles kommende datasenter i Skien.
Bærekraftutfordring
Datasentre er sentrale for nesten alt vi gjør. Den offentlige bevisstheten om deres tilstedeværelse og kraftbehov er uunngåelig – og med dette kommer miljøansvar. Datasenterbransjen vil bli nøye overvåket av regulatorer som EU for å sikre at den gjør fremskritt og utvikles mest mulig bærekraftig. Å oppnå mer med samme mengde energi, eller mindre, vil være et gjennomgående tema i 2024 – og i uoverskuelig fremtid.
Det vil være en økende vektlegging av å adressere det som er kjent som «Scope 3-utslipp» under Greenhouse Gas Protocol. Scope 3 involverer å se på et datasenter fra et totalt livssyklusperspektiv når det gjelder bærekraft. Det flytter fokus fra enkeltmålinger til hele systemets ytelse, ved bruk av programvare som tar hensyn til aspekter som tilgjengelighet, skalerbarhet, fleksibilitet og kommersiell effektivitet for grundig og detaljert bærekraftrapportering.
I lys av dette forventer vi å se mer av energilagringssystemer, produksjon på stedet, avansert kjøling og alternativer til dieselgeneratorer. Vi vil også se en fornyet vektlegging av hvordan datasentre kan arbeide i tandem med nettet, og høre mer om det interaktive datasenteret utover i 2024.
Telenor, Hafslund og Hitecvision: Milliardinvestering i datasenter
Regulatorisk press
Ikke overraskende har datasenterindustrien tiltrukket seg oppmerksomheten til de regulatoriske organene som har ansvar for å oppnå FNs mål om karbonnøytralitet innen 2050. I Europa leder EU an gjennom en grundig gjennomgang av noen av sine kjerneforskrifter, inkludert det reviderte energieffektivitetsdirektivet.
Dette direktivet innfører en forpliktelse for EUs medlemsland til å overvåke energiytelsen til datasentre. Det fastslår at en database på EU-nivå vil samle inn og publisere informasjon relatert til energiytelsen og vannfotavtrykket til datasentre.
EU-kommisjonen har bestilt en studie om energiytelsen og bærekraften til datasentre. Det betyr at datasenterbransjen bør være forberedt på at beslutningstakere og regulatorer vil innta en mye strengere holdning til miljøintegritet.
EUs nye initiativ: Storsatsing på «hackesikre» kvantenettverk
