Omtrent slik som tittelen lyder, kan man lese konklusjonen i sammendraget til rapporten Menon Economics og advokatfirmaet Hjort har laget for Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med innstrammingene i innleieregelverket.
Siden de 25.000 rådgiverne og konsulentene som driver for seg selv, heldigvis utgjør en forsvinnende liten del av landets 2,9 millioner arbeidstakere, kan vi puste lettet ut. Her er det ingen grunn til å gjøre noe. Ingen grunn til å risikere nye utilsiktede konsekvenser for de 2.875.000 andre om vi skulle forsøkt å rette opp etter forrige gang.
Dessuten kan de jo bare å kalle oppdragene entreprise og ikke innleie. Tross alt er det nesten ingen som forstår den definisjonen heller.
Rapporten føyer seg inn i rekken av forsøk på å skape klarhet rundt et regelverk som ble laget for å løse reelle utfordringer i bygg- og anleggsbransjen, men som har fått utilsiktede negative konsekvenser for IT-konsulentnæringen. Konsekvenser som rammer langt flere enn de «AS-meg-selv»-erne man tilsynelatende ikke lenger ønsker i norsk arbeidsliv.
Overraskende konklusjon
IT-konsulentbransjen er langt større enn de 25.000 som rapporten fokuserer på, og virkeligheten konsulentselskapene opplever, er en annen enn den rapporten beskriver.
En av hovedkonklusjonene i rapporten er at problemet ikke er så stort fordi entrepriseoppdrag er svært utbredt, og disse er ikke omfattet av innleiereglene. For IT-konsulentselskapene er dette en svært overraskende konklusjon. Innkjøpere av IT-konsulenttjenester har for lengst forlatt entreprise som oppdragsmodell fordi den har vist seg lite egnet.
Vi vil ikke tilbake til leveranseformer som var populære den gang vi leverte programvare på CD-ROM – selv om vi nå ser en viss økning, drevet av kreativ tilpasning for å omgå innleieregelverket. Om Menon ønsker å realitetssjekke tallene sine, kan de gå gjennom offentlige utlysninger av IT-oppdrag for de siste årene og se hvor mange reelle entrepriseoppdrag de finner.
Uklarhetene i innleiereglene og begreper som entreprise og produksjonsbedrift skaper usikkerhet hos kundene og kan virke konkurransevridende. Taperne er ofte de mindre, norske konsulentselskapene, mens de internasjonale med store juridiske avdelinger ser ut til å finne løsninger. Er dette tilsiktet?
Krevende for nyutdannede
Rapporten nevner heller ikke at dagens regelverk i praksis gjør det ulovlig å leie inn nyutdannede. Det bidrar til et vanskeligere arbeidsmarked for ferske teknologer og gjør det mindre attraktivt å velge studier vi har behov for at flere tar. Er det tilfeldig at antallet søkere til IT-studier har falt etter at mange konsulentselskaper måtte slutte å ansette nyutdannede?
I en tid hvor Norge står overfor store utfordringer knyttet til digitalisering, omstilling og digital suverenitet, trenger vi flere teknologer – ikke færre. Konsulentbransjen kan bidra med attraktive arbeidsplasser og kan være en viktig inngangsport til arbeidslivet for nyutdannede teknologer.
Nå må vi slutte å bruke tid og ressurser på å utrede hvor komplekst og uegnet dette regelverket er for bransjene det ikke var ment for. Rapporten fra Menon og Hjort er nok et bevis på hvor lite produktivt dette er.
Vi trenger et målrettet bransjeunntak – slik at reglene fortsatt beskytter bransjer med store utfordringer, men uten å legge hindringer i veien for de velfungerende konsulent- og rådgivernæringene Norge trenger mer av.
Undersøkelse: KI har gjort arbeidsmarkedet mye vanskeligere for unge
