IT-bransjen

Sjekk hvor IT-tung din kommune er

Vang i Valdres har landets høyeste tetthet av IT-bedrifter, og slår alle de store byene.

Slik er utsikten til kontorfellesskapet som mange av kommunens IT-bedrifter hører til.
Slik er utsikten til kontorfellesskapet som mange av kommunens IT-bedrifter hører til. (Foto: Vegard Hammerstad)

Vang i Valdres har landets høyeste tetthet av IT-bedrifter, og slår alle de store byene.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Selv om det naturlig nok er i de største byene man finner både de fleste og de største selskapene, kan det være interessant å se på hvordan bedriftene er fordelt i forhold til folketall i sine respektive kommuner. 

I den lille kommunen Vang i Valdres finner man den høyeste tettheten av IT- og telekom-bedrifter i landet. I bygda med bare 1600 innbyggere finner man hele ni IT- og telekom-bedrifter.

Det er kanskje ikke helt tilfeldig at akkurat denne kommunen slår både Oslo og Bærum i bedriftstetthet. Det har nemlig vært en helt bevisst satsing fra kommunen å få flere selskaper til å etablere seg i det de kaller «gründerkommunen Vang». 

– Har gjort mye positivt

Vegard Hammerstad er daglig leder i helseteknologiselskapet WeissTech AS, som holder til i Vang. 

Sammen med tre andre IT-selskaper og et knippe andre virksomheter sitter WeissTech i kontorfellesskapet 1724. Med panoramautsikt over fjell og fjord, og et godt miljø med erfaringsutveksling med de andre selskapene i bygget, er plasseringen midt i blinken, mener Hammerstad. 

– Jeg tror at noe av grunnen til at det er såpass mange selskaper her, kanskje spesielt innenfor teknologi, er at Vang har vært veldig flinke på å satse på å få yngre folk til å flytte tilbake til bygda.

Han forteller at kommunen gir tilskudd til virksomheten Innovangsjon, som jobber for næringsutvikling og blant annet har opprettet kontorfellesskapet 1724. I tillegg har kommunen opprettet både et næringsstipend for gründere, og et næringsfond for etablerte bedrifter som vil sette igang nye prosjekter. 

– Kommunen har gjort veldig mye positivt for at det skal være lett å etablere seg her, og for at folk skal ha lyst til å flytte hjem med gode ideer, sier Hammerstad. 

Han forteller at man dessuten får tilgang på andre tilskudd og midler fra virksomheter som Innovasjon Norge hvis man etablerer seg i distriktene fremfor i de store byene – og at det selvfølgelig er mye mer gunstige priser, blant annet ved leie av kontorlokaler. 

Mest inntekt per innbygger

Selv om Vang topper listen over IT-tettheten, er det ikke der vi finner de største pengemaskinene – noe som kanskje ikke er så rart, når det er gründerbedrifter det har blitt satset mest på. 

Ikke overraskende er det Bærum, med beboere som blant annet førsteplassen på topp 100-lista over mest lønnsomme selskaper (for abonnenter), Telenor, og andre giganter som Evry og Cisco, som topper lista over høyest inntekt i forhold til innbyggertall. Kommunens 527 IT-selskaper tjener til sammen over 435 000 kroner for hver av de nesten 127 000 innbyggerne. 

På andreplass finner vi imidlertid en annen knøttekommune: Modalen, med 380 innbyggere. Kommunen har kun ett eneste IT-selskap, nemlig utvikleren av programvare for økonomi, Uni Micro. Men selskapet drar til gjengjeld inn hele 312 000 kroner for hver innbygger i kommunen. 

Sjekk hvor IT-tung din kommune er i listen under. 

Les mer om kriterier og utforming under listen.

Hvilke tall er brukt?

Regnskapstallene og innbyggertallene er for 2018.

I første fane finner du antallet IT-bedrifter i kommunen, antall innbyggere, og hvor mange innbyggere det er for hver bedrift (tettheten). I andre fane finner du den totale driftsinntekten til bedriftene, antall innbyggere, og hvor mange kroner det blir fordelt på antall innbyggere.

Antallet bedrifter inkluderer både enkeltmannsforetak, avdelinger og andre typer virksomheter som ikke nødvendigvis er regnskapspliktige. Det inkluderer også norskregistrerte utenlandske foretak, hvor det er vanskelig å være sikker på at tallene gjelder bare for den norske driften, og ikke for hele den utenlandske bedriften.

Tallet på samlede driftsinntekter er dermed kun for norske selskap som har sendt inn årsregnskap.

Hvilke selskaper er inkludert?

Det er alltid vanskelig å trekke grensene ved utforming av slike lister. Det er ofte flytende overganger mellom hva som regnes som et IT-/telekom-selskap og ikke. 

Vi har prøvd å holde oss til selskaper vi anser som å ha IT eller telekom som sin hovedgeskjeft, og som leverer IT-/telekom-produkter eller -tjenester ut mot kunder. Vi har inkludert hele «næringskjeden»: Infrastruktur, produksjon av maskinvare, utvikling av programvare og leveranse av tjenester. 

Selskapene på listen har hovedsakelig definert seg innenfor en av disse kategoriene i Brønnøysundregisteret:

  • Andre informasjonstjenester ikke nevnt annet sted
  • Andre tjenester tilknyttet informasjonsteknologi
  • Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester
  • Drift av web-portaler
  • Engroshandel med datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner samt programvare
  • Forvaltning og drift av it-systemer
  • Kabelbasert telekommunikasjon
  • Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi
  • Produksjon av datamaskiner og tilleggsutstyr
  • Programmeringstjenester
  • Satellittbasert telekommunikasjon
  • Telekommunikasjon ellers
  • Trådløs telekommunikasjon
  • Utgivelse av annen programvare
  • Utgivelse av programvare for dataspill

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen